Ungdommene ville vite: Hvordan er det å jobbe som mannlig sykepleier?

– Kvinne i mannsdominerte yrker, eller menn i kvinnedominerte yrker er noe jeg ser ungdommen er opptatt av sier, Marte Fanneløb Giskeødegård, som er forsker ved NTNU.

En elevgruppe hun har snakket med i vår, forsket på menn i sykepleieyrket.

Giskeødegård forteller at å være i mindretall går igjen i elevenes temavalg i år, men også i fjor, da noen elever skrev om det å være mannlig sykepleiestudent i en kvinnedominert studentgruppe, eller menn som barneskolelærere.

Selv har Giskeødegård jobbet en del med kjønnsperspektiv knyttet til rekruttering, og til ledelse.

Kjønn som relevant i faget

Giskeødegård har nå hjulpet elever ved Spjelkavik videregående skole i Ålesund med deres prosjektoppgave om hvordan menn opplever kjønn som relevant innenfor sykepleieryrket.

Elevene deltar med oppgaven til Holbergprisen, som er den nasjonale forskningskonkurransen for de videregående skolene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Kristine Barstad, Ailin Gammelsæther og Knut Garshoel brukte kvalitativ metode i sin oppgave. De stilte spørsmål til tre mannlige sykepleiere (informanter) i ulike posisjoner i faget.

Temaer som elevene blant annet ville vite mer om, var: verdier, arbeidsmiljø, samtaleemner, omsorg, lønn, fagfelt, rollemodeller, rekruttering til yrket og betydning av kjønn.

Giskeødegård hjalp elevene til å utforme gode spørsmål, men bidro også med tips til hvordan de kunne stilles for at elevene skulle få den informasjonen de var på jakt etter.

Ulike nyanser av det å være mann

– I oppgaven viser elevene gode eksempler på hvorfor kjønn er viktig, forteller Giskeødegård.

I synet på hva som er grunnleggende i arbeidsutførelsen svarte informanter eksempelvis.

«Jeg tror at verdisettet til en sykepleier har påvirket prioriteringene i arbeidet. Menn og kvinner har tradisjonelt sett hatt et ulikt verdisyn, og en gruppe mannlige sykepleiere vil nok utføre et sett oppgaver med en litt annen innretning enn en gruppe kvinnelige sykepleiere».

«Min erfaring er at det er få stereotype kjønnsforskjeller. Det handler om typer mer enn kjønn».

Informantene var enige om at det er individuelle forskjeller når det kommer til hvilke samtaleemner som aksepteres å snakke om.

«Jeg har opplevd å sitte i lunsjpausen og høre mine kvinnelige kollegaer klage om sine mannlige partnere. Til tross for at jeg satt rundt samme bord, og de var klar over at jeg satt der. Den ene kollegaen min sa plutselig «menn ass, de er noen jævla horebukker alle sammen». Hadde jeg sagt det samme om kvinner, hadde jeg faktisk stått i fare for å miste jobben min.»

Elevene fant ut at kjønn spilte en rolle i hvordan mannlige sykepleiere blir møtt. En informant forteller om forventninger fra enkelte som tror at den mannlige sykepleieren er lege, eller en kvinnelig kollega som lurer på om han kunne gi like god omsorg som mann.

Begrensning i faget gir en informant eksempel på.

«Jeg var i en periode i praksis på gynekologisk avdeling sammen med en kvinnelig medstudent, og der merket man kjønnsforskjellen i mye større grad enn på andre avdelinger. Når min veileder spurte pasienten om det var greit at det ble med sykepleierstudenter inn på undersøkelser og pleie, var dette alltid helt greit. Da pasienten derimot fikk se at jeg som sykepleierstudent var mann, endret situasjonen seg, og jeg ble bedt om å forlate rommet. Dette gjorde at den kvinnelige studenten fikk være med på langt flere kliniske prosedyrer enn hva jeg gjorde.»

Ugreie opplevelser var også tema.

«Jeg har opplevd som alenemann at grensen mellom seksuell trakassering og det å være maskot kan være syltynn. Det er mange ting som foregikk når jeg var sykepleier tidligere som hadde havnet under «metoo» i dag, men som den gangen bare var noe man måtte regne med som mannlig sykepleier.»

– De har fått frem ulike nyanser på det å være mann, sier forskeren.

Noen overraskelser

I samtale med elevene spurte Sykepleien:

– Var det noe som overrasket dere i positivt eller negativt i forhold til det å være mannlig sykepleier?

– Flere ting overrasket oss, og kanskje negativt, sier Kristine Barstad, som er en av elevene som var med på å forske.

Hun trekker frem samtaleemner i lunsjpausene, og at mange pasientene henvendte seg med blikket til de mannlige sykepleierne, uansett om det var en kvinnelig lege til stede. Og episoder hvor informanter ble hindret i utførelsen av arbeidet, fordi ikke alle vil ha pleie av en mann.

Temaet var veldig lærerik, sier alle tre. De hadde ikke funnet forskning på denne problemstillingen, bortsett fra statistikker fra eksempelvis Statistisk sentralbyrå. Å gå i dybden ga dem en forståelse av hvordan mannlige sykepleierne har det på jobb.

– Hvis du jobber på en avdeling med stor andel kvinner kan du bli ganske alene som mann i yrket og det kan gjøre noe med trivselen, mener Barstad.

Trakassering av det mannlige kjønn var en overraskelse som de ikke hadde tenkt på i betydningen av kjønn.

Er sykepleie yrket aktuelt?

– Er sykepleieyrket et alternativ for dere?

Gutten i forskergruppen, Knut Garshoel, mener det er mange muligheter innenfor faget, som for eksempel lederstillinger og jobbmulighet i andre land.

– Jeg kjente litt til hvordan det var å jobbe som mannlig sykepleier og noe av dette ble både bekreftet og avkreftet. Så yrket er ikke uaktuelt, sier han.

Personlig har ikke Ailin Gammelsæther, den tredje i gruppen, planer om å bli sykepleier. Heller ikke Kristine Barstad.

– Sykepleieryrket gir muligheter for sikker jobb, og det er derfor et attraktivt yrke for mange, sier Barstad.

Rekruttere og beholde

I oppgaven spurte elevene om hva som kunne gjøres for å rekruttere og ta vare på flere menn til yrket. En informant svarte blant annet:

«Det må gjøres mer synlig at det finnes menn som er sykepleiere. At yrket innebærer mer enn stell, kaffekos og rumpevask. At det er mange arbeidsoppgaver hvor mannlige sykepleiere kan være avgjørende for å få et godt utfall. At det blir flere menn i yrket, gjør det også mer attraktivt å ville bli der selv, ved at man ikke bare har kollegaer av det motsatte kjønn, samtidig som yrket i mindre og mindre grad blir ansett som et feminint yrke.»

Da elevene spurte «hvorfor tror du at flere mannlige sykepleierstudenter velger å hoppe av studiet og heller velger et annet yrke?», svarte en informant:

«I alle pensumbøkene som jeg har hatt, blir sykepleier alltid tiltalt som hunkjønn, og pasienten som hankjønn. Samtidig er alle teoretikerne vi blir undervist i å ha fokus på, kvinnelige. På den måten blir man ikke anerkjent som mannlig sykepleier gjennom studiet.»

Kjønn har betydning

Elevene konkluderte i studiet at i den praktiske arbeidshverdagen hadde kjønn større relevans enn det sykepleierne de spurte, selv skulle ønske, selv om det var sprik i svarene fra informantene. Eldre, tradisjonelle kjønnsrollemønstre påvirker fremdeles en sykepleiers arbeidshverdag, mente de. 

– Jeg synes elevenes tilnærming er veldig spennende, og de gjorde interessante funn, sier Giskeødegård.

Forskning og søkelys på temaet

Elevene fant ikke studier på problematikken da de jobbet med oppgaven, men Runa Brandal Myklebust, som jobber som forsker ved avdeling for grunnopplæring ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, har skrevet doktorgrad om temaet. Avhandlingen omhandler kjønns utypiske utdanningsvalg og kompetanseidealer i profesjonsutdanningene. 

NSF Student forteller på sin side at de har kjennskap til liknende opplevelser fra flere mannlige sykepleiere og studenter, tilsvarende det som elevene trekk frem.

– Vi syntes det er utrolig flott at elevene har ønsket å sette søkelys på denne problemstillingen, og syntes det hadde vært interessant om temaet hadde blitt forsket videre på. Resultatene elevene har kommet frem til, er viktige for oss, og vi vil ta det med oss i det videre arbeidet, sier Karl Ernest Bøe Koch, studentstyremedlem, NSF Student.