fbpx Bjørnar Moxnes i Rødt: – Vi må sikre streikeretten Hopp til hovedinnhold

Bjørnar Moxnes i Rødt: – Vi må sikre streikeretten

Streikevest i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
AVBLÅST: Den 4. juni ble Unio-streiken i KS-området avblåst med tvungen lønnsnemnd. Det samme skjedde i tariffområdet Oslo kommune noen dager senere. Foto: Marit Fonn

Det er helt grunnleggende for den norske modellen at streikeretten er reell, sier Rødt-lederen.

Rødt har levert et Dok8-forslag som blant annet sikter mot å endre systemet for tvungen lønnsnemnd.

Forslaget behandles på Stortinget torsdag, men det er ikke ventet flertall.

– Mens andre prater om at systemet må endres, går vi foran for å gjøre noe konkret med det, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Vil ha bedre rammebetingelser

Forslaget har flere punkter som skal «sikre bedre rammebetingelser for en slagkraftig fagbevegelse».

Punktet om tvungen lønnsnemnd lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd og fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan brukes for å undergrave streikeretten, verken ved at den ene parten bruker lockout, eller ved at det ikke gjøres en grundig nok vurdering av om et streikeuttak truer liv og helse. Målet er at pågående konflikter ikke stoppes, med mindre det er helt nødvendig, men heller begrenses.»

– Trenger ikke stanse hele streiken

Forslaget ble fremmet i Stortinget 8. april. Det vil altså si før lønnsoppgjøret i det offentlige startet i vår. Etter komitébehandling i slutten av mai, kommer det opp til behandling i Stortinget torsdag.

Moxnes påpeker at det ikke var flertall for dette punktet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, men sier han håper at de rødgrønne partiene vil kunne komme frem til et forslag som på lengre sikt vil sikre det han omtaler som «reell streikerett for alle yrkesgrupper».

– Vi må sikre streikeretten, den er helt grunnleggende for den norske modellen. Vi må rett og slett klare å komme frem til en endring som gjør at streiken må kunne begrenses hvis det er fare for liv og helse et enkelt sted, men at det ikke trenger å stanse hele streiken.

Den 4. juni ble Unio-streiken i KS-området avblåst med tvungen lønnsnemnd. Det samme skjedde i tariffområdet Oslo kommune noen dager senere.

Fredag er det ventet at regjeringen leverer proposisjonen om tvungen lønnsnemnd mellom KS og Unio.

Til nå har Rødt og SV meldt at de vil stemme mot denne proposisjonen i Stortinget, mens Sp, Ap og FrP foreløpig ikke har bestemt seg.

Les også:

– Er lønnsnemnd et onde?

KORTVARIG GLEDE: – Hvis politikerne bruker denne streiken for å gi regjeringen en skrape, setter de arbeidslivsinstitusjonene i fare for en kortvarig glede, skriver Åsmund Arup Seip. Illustrasjon: NTB / Nils Kristian Reppen

– Regjeringen har i år grepet inn med tvungen lønnsnemnd i Unios streiker i kommunesektoren og i Oslo kommune. For dem som har deltatt i streiken oppleves et slikt inngrep som et hardt slag. Også enkelte politikere er imot inngrepet, skriver Fafo-forskeren.

 

Nettstedet Sykepleien, via NTB, skriver at Stortinget kanskje ikke støtter regjeringens inngrep. Ville det være en seier?

Et inngrep med tvungen lønnsnemnd har ikke tidligere blitt stemt ned i Stortinget. Det har hendt at inngrep har blitt kritisert, og SV har frem til 1990-tallet vært prinsipielt imot bruk av tvungen lønnsnemnd og enkelte ganger stemt imot inngrep.

Et kritisk blikk på regjeringens inngrep kan være på sin plass. Selv om statsråden toer sine hender og viser til Helsetilsynets rapporter, er og blir et lovforbud mot streik en politisk avgjørelse. Det betyr ikke at Stortinget bør si nei.

Et politisk spill

Dersom Stortinget skulle stemme ned regjeringens forslag til bruk av tvungen lønnsnemnd i årets oppgjør, ville det innebære en undergraving av hele ordningen med tvungen lønnsnemnd som partene i arbeidslivet har gitt sin tilslutning gjennom hele etterkrigstiden.

Det vil kunne skape flere streiker og også en mer uansvarlig streikepraksis.

Et politisk spill rundt bruken av tvungen lønnsnemnd vil kunne skape flere streiker og også en mer uansvarlig streikepraksis. Vi vet fra tidligere avgjørelser i Rikslønnsnemnda at en slik streik Unio nå gjennomfører, har liten sjanse for å ende med bedre resultat enn den tariffavtalen de andre organisasjonene har akseptert.

Ikke gode alternativer

Hvis politikerne bruker denne streiken for å gi regjeringen en skrape, setter de arbeidslivsinstitusjonene i fare for en kortvarig glede. Organisasjonene vet at ordningen med tvungen lønnsnemnd kan være nyttig. De har støttet bruken, og de har valgt ikke å forhandle med arbeidsgiversiden om andre ordninger som kunne erstatte lønnsnemndbruk.

Kan klage til ILO

Organisasjonene har også mulighet for å klage et inngrep inn for ILO. Får de medhold, vil regjeringen få kritikk. Det er noe myndighetene ikke ønsker, og ILOs klageordning fungerer dermed som en viktig kontrollinstans av regjeringens inngrepspraksis.

Det er ikke lett å finne gode alternativer til lønnsnemndsordningen. Lovgivning med innskrenkning av streikeretten er et mulig alternativ som brukes i andre land. Til tross for bruken av tvungen lønnsnemnd har vi et av verdens mest liberale streikeregimer, ikke minst innenfor helsesektoren. Å sette lønnsnemndordningen i spill vil kunne endre dette.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.