fbpx Uklart om regjeringen får flertall for streikestans Hopp til hovedinnhold

Uklart om regjeringen får flertall for streikestans

LIV OG HELSE: Brannfare ved et avfallsanlegg i Fredrikstad førte til at regjeringen grep inn mot Unios streik i kommunesektoren. Mandag ble også Unios streik i Oslo stanset. Foto: Torstein Bøe/NTB

Ap, Frp og Sp har ennå ikke bestemt seg for om de vil stemme for tvungen lønnsnemnd i Unios kommunestreik når saken skal opp i Stortinget.

SV, MDG og Rødt har alle sagt at de vil stemme mot regjeringens proposisjon om tvungen lønnsnemnd i kommunestreiken.

Ap vil vente til etter at regjeringen har lagt frem saken for Stortinget fredag.

– Vi skal selvsagt gå inn i saken og se hvordan regjeringen begrunner saken, og så får vi ta stilling til saken da, sier Aps Rigmor Aasrud til NTB.

Saken behandles tidligst i starten av neste uke.

Frp og Sp har ikke bestemt seg

Også Fremskrittspartiet og Senterpartiet opplyser at de foreløpig ikke har bestemt seg. Dermed er det ennå ikke avklart om det blir flertall i Stortinget for regjeringens avgjørelse om å avbryte streken.

Det har aldri før hendt at en tvungen lønnsnemnd er blitt nedstemt.

To streiker

Unios streik i kommunesektoren ble avbrutt av regjeringen forrige fredag med begrunnelse om at det var brannfare på et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Mandag grep regjeringen også inn med tvungen lønnsnemnd mot Unios medlemmer som streiket i Oslo. Der ble avgjørelsen begrunnet med fare for liv og helse som følge av få sykepleiere på jobb i hjemmetjenesten i Nordre Aker bydel.

– Vi regner med at denne proposisjonen også kommer fredag, så vi venter til den kommer. Det er på mange måter regjeringens privilegium å gjøre vurderingene om liv og helse, men det er viktig å se grunnlaget. Det har vært noe uenighet om faktagrunnlaget i den første saken, og vi regner med det blir beskrevet i proposisjonen, sier Aasrud.

– Aldri skjedd før

Hva som skjer hvis regjeringen skulle gå på en smell og ikke få flertall i Stortinget, er nokså uklart.

– Det har aldri skjedd før. Så det er det er det ingen som vet. Men regelverket må vel tolkes slik at man kan gå tilbake til streiken, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo til NTB.

Formelt sett er det Stortinget som eventuelt avslutter streiken, og de streikende kan i prinsippet streike frem til et slikt vedtak kommer. Men praksis og kutyme har vært å avslutte når regjeringen sier de vil ha tvungen lønnsnemnd.

Les også:

– Har sykepleiere reell streikerett?

Streikevest
ET SPILL? Blir faren for liv og helse brukt i et maktspill som kan føre til at sykepleiere ikke har en reell streikerett? spør Sykepleiens redaktør. Foto: Marit Fonn

Så skjedde det igjen. Tvungen lønnsnemnd. Det er som hakk i plata. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Igjen og igjen.

Fredagen ettermiddag kom meldingen de fleste av oss regnet med ville komme på et eller annet tidspunkt. For vi har sett det så uendelig mange ganger før. Denne gangen kom det raskt. I 10 dager varte streiken mellom Unio og KS, før trumfkortet med påskriften «Fare for liv og helse» ble trukket opp av hatten på en måte som ga gjenklang hos ansvarlige myndigheter og i regjering.

Skuffet, frustrerte og sinte

Etter 10 dager med en rettmessig og lovlig streik grep regjeringen inn. Etter 10 dager med mer enn 3000 innvilgede dispensasjonssøknader totalt, og 2111 søknader og 1643 innvilgede søknader for sykepleiere, var det slutt.

Streiken i kommunesektoren var en så stor fare for liv og helse at den måtte stoppes, mener regjeringen. Tilbake sitter skuffede og frustrerte sykepleiere, lærere og andre helt sentrale samfunnsstøtter. Så var det ikke deres tur denne gangen, heller.

En pandemi som til fulle har vist hvor viktige disse yrkesgruppene er for samfunnet var heller ikke nok. Sykepleiermangel i dag, og ikke minst fremover, var ikke nok til at KS åpnet pengesekken litt mer denne gangen. Store utfordringer med både rekruttering og sykepleiere som finner seg noe annet å gjøre, bekymrer kanskje ikke KS særlig mye? Kompetente sykepleiere er avgjørende for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjenester i Kommune-Norge. 

Tidenes rareste begrunnelse?

Slik jeg forstår dette, var den utløsende faktoren for tvungen lønnsnemnd fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Åtte streikende operatører i Maskinforbundet veltet lasset for mer enn 20 000 sykepleiere og lærere.

En dårligere begrunnelse for å avblåse en helt lovlig streik tror jeg vi må lete lenge etter. Særlig sett i lys av at Unio ville gi dispensasjon for de åtte operatørene ved anlegget som en stakket stund på underlig vis kom i begivenhetenes sentrum.

Både brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap advarte om at faren for en alvorlig brann var overhengende. Det er all grunn til å ta det på ytterste alvor. Og ja, det er også delte meninger om hendelsesforløpet som førte til at tvungen lønnsnemnd ble en realitet.

Men dette handler i liten grad om brannfare i plankebyen, og neppe i særlig grad om operatørene i Maskinforbundet heller. Det handler om frontfagsmodellen, om maktkamp mellom arbeidsgiveren representert ved KS, og arbeidstakere representert ved Unio.

Ikke minst handler det om konsekvensene av et bedre oppgjør for Unio enn andre. Hadde Unio nådd frem med et bedre resultat enn 2.8 prosent, ville nye forhandlinger med Akademikerne og andre ventet KS. Det ville KS unngå for enhver pris.

Pasienter rammes

Streik er et lovlig, men sterkt virkemiddel i lønnsforhandlinger og vil i de aller fleste tilfeller ramme uskyldige. Når sykepleiere eller annet helsepersonell streiker, er det vanskelig å unngå at pasienter rammes. Det er svært uheldig. Selvsagt er det det.

Ingen, og aller minst sykepleiere, ønsker en situasjon hvor deres lønnskamp får konsekvenser for pasienter. Sykepleiernes jobb er å redde liv, samt å gi pleie og omsorg av høy kvalitet til dem som trenger det. Det kan likevel ikke frata dem å ha streikerett på lik linje med andre arbeidstakere her til lands.

Sykepleiere er smertelig klar over konsekvensene av at de streiker. Nettopp derfor har Unio i denne streiken skjermet alle sykepleiere som jobber med smitteforebygging, smittesporing, testing og vaksinering, samt barn, psykisk syke og døende. Og nettopp derfor har Unio innvilget dispensasjonssøknader på løpende bånd. Og det har ikke manglet på søknader fra KS. Deres jobb er å forsikre seg om at liv og helse ikke settes i fare. Ingen kan akseptere at menneskers liv settes på spill i en konflikt, uansett hvor viktig kampen som kjempes er. 

Fare for liv og helse kan bli et maktmiddel

Et spørsmål som må stilles nå, er hvor grensen går for hva som er en reell fare for liv og helse, og når faren brukes i et kynisk maktspill. Akkurat nå sitter jeg med en ubehagelig følelse av maktspill, snarere enn ivaretakelse av liv og helse i streiken som er avblåst. Nå er resultatet opp til Rikslønnsnemnda.

Spillet er imidlertid slett ikke over. Det er streik mellom Unio og Oslo kommune, og mellom Unio og Spekter. I hovedstaden er man allerede i full gang med å pepre Unio med mer eller mindre velbegrunnede dispensasjonssøknader. Spekter har på vegne av helseforetakene lagt seg på en linje uten søknader om dispensasjoner. Unio må også ta ansvar, og sikre at liv og helse ikke settes i fare. 

Min tro på at sykepleiere har en reell streikerett er de siste dagene betydelig svekket. Grunnen er ikke bare fredagens vedtak om tvungen lønnsnemnd, men også gjennomgangen Sykepleien har gjort av resultatene i tidligere sykepleierstreiker. Det er bare å slå fast at sykepleierstreik er lik tvungen lønnsnemnd.

Det lover ikke godt for de to pågående streikene, sett med sykepleierbrillene på. Og det lover ikke godt for alle oss som mener sykepleiere må ha samme rett til å streike som andre yrkesgrupper. Jeg er slett ikke sikker på om sykepleiere har reel streikerett. Det bekymrer meg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.