fbpx Lanserer brettspill for sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Lanserer brettspill for sykepleiere

Sykepleierne og spillmakerne Martin Brønner (t.v.), Kaja Bast Sørsdal og Ane Haugvaldstad Walle.
SPILLMAKERE: Sykepleierne og spillmakerne (f.v.) Martin Brønner, Kaja Bast Sørsdal og Ane Haugvaldstad Walle med en prototype av Sykepleierspillet. Trioen håper brettspillet kan gjøre det morsommere å pugge til eksamen og å friske opp kunnskap. Foto: Ingvald Bergsagel

En vinterkveld for snart to og et halvt år siden signerte tre sykepleiere kontrakt med fingre dyppet i rødvin. Avtalen har nå resultert i et brettspill basert på sykepleiepensum.

Det var lille nyttårsaften 2018. Tre sykepleiere hadde spillkveld i Oslo.

De var kollegaer i hjemmetjenesten og hadde lenge hatt lyst til å gjøre noe faglig sammen utenom arbeidstid.

Ofte hadde de følt på behovet for å debrife og diskutere etter utfordrende hendelser på jobb.

Les også: Game on! Dataspill for helsas skyld

Det er mye man kan komme ut for som hjemmesykepleier, og en hektisk hverdag ga liten tid til å vedlikeholde og oppdatere kunnskap.

Blogg ble nevnt. Kanskje en podkast?

– Hvorfor finnes det ikke et sykepleierspill? sa den ene.

Ja, hvorfor gjorde det ikke det?

Ideen fenget. Ane Haugvaldstad Walle, Martin Brønner og Kaja Bast Sørsdal skriblet ned en intensjonskontrakt samme kveld og «signerte» med pekefingre dyppet i rødvin.

Komikere på laget

Nesten to og et halvt år senere – etter mange ubetalte prosjekttimer, opp- og nedturer, partnere som har kommet og gått, faglig kvalitetssikring og runder med korrekturlesing – blir Sykepleierspillet nå omsider en realitet.

1500 eksemplarer av det quiz-baserte brettspillet ferdigstilles i disse dager i Polen. Forhåndssalget er i gang, og ved studiestart i august skal spillet være fysisk tilgjengelig for alle som vil ha.

Kontrakt om Sykepleierspillet
KONTRAKT: Avtalen som skulle resultere i Sykepleierspillet et par år senere, ble «signert» med rødvinsmarinerte fingre lille nyttårsaften 2018. Foto: Privat

Det løsnet for alvor da de fikk med komikerne Lars Berrum, som også er sykepleier, og Martin Beyer-Olsen på laget som investorer.

– Jeg er sykepleier, de er sykepleiere og det er et sykepleierspill. Vi synes dette er en kjempegod idé, og dette er tre idealister som virkelig har stått på, forklarte Berrum nylig til nettavisen E24.no.

Vi blir ikke rike på det her

Ane Haugvaldstad Walle, sykepleier og spillutvikler

– Vi blir ikke rike på det her, understreker en av de tre spillmakerne, Ane Haugvaldstad Walle, til Sykepleien.

– Håpet er at vi ikke taper penger. Selger vi ut førsteopplaget, får vi kanskje råd til å produsere et til.

Test deg selv

Her er ti eksempler på spørsmål fra Sykepleierspillet.

Svarene, med tilhørende bonusinformasjon, finner du i egen ramme lenger ned i artikkelen.

  1. Nevn minst tre symptomer som kan forekomme ved inflammasjon.
  2. Hvilken funksjon har ATP (adenosintrifosfat)?
  3. Det er tre hovedtyper celler som deltar i produksjon, vedlikehold og nedbryting av bensubstans. Hva heter disse?
  4. Hva er ISBAR?
  5. Ventrikkelen deles inn i fire hoveddeler. Nevn minst én av disse.
  6. Hvilket hormon stimulerer den røde beinmargen til produksjon av erytrocytter?
  7. Hvilken funksjon har vitamin K i leveren?
  8. Hva er immunisering?
  9. Hvilken funksjon har myelin?
  10. Nevn minst én årsak til hvorfor GFR er redusert hos eldre.

Læring gjennom spill

Sykepleierspillet føyer seg inn i en tradisjon og en voksende trend med bruk spill til andre ting enn bare moro og lek. Ikke minst har ulike former for spill inntatt skolehverdagen for mange elever og lærere.

– Spillorientert læring er et stort felt med mange definisjoner og begrep, men helt generelt dreier det seg om å bruke eksisterende spill i undervisning eller å gjøre undervisningsaktiviteter om til spill, forklarer Caroline Cruaud.

For at man faktisk skal lære, er det ikke selve spillet, men det pedagogiske opplegget rundt som er viktig

Caroline Cruaud, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Førsteamanuensen ved Universitet i Sørøst-Norge forsker på spillorientert læring i ulike sammenhenger, og hun forklarer at det kan dreie seg om både dataspill, brettspill, rollespill, quiz og annet.

– Noen fag har en tradisjon som er mer forankret i spill enn andre. Jeg kommer for eksempel fra fremmedspråkopplæring, og der har man brukt rollespill veldig lenge.

Caroline Cruaud
SPILLFORSKER: Caroline Cruaud forsker på spillorientert læring og understreker at det pedagogiske opplegget rundt er viktig for at spill skal ha en reell effekt på læringen. Foto: USN

Viktig med opplegget rundt

– Kan et brettspill som Sykepleierspillet være en effektiv måte å lære på?

– For at man faktisk skal lære, er det ikke selve spillet, men det pedagogiske opplegget rundt som er viktig – hvordan man kopler det som skjer i spillet, med det faglige, sier Cruaud.

– Sykepleierspillet er faktabasert, og det kan sikkert være fint for å pugge, men det er selvsagt også viktig å kunne kople fakta til et nyttenivå.

– Hva er det da spillingen som sådan kan bidra med?

– Generelt kan man si at studenter lar seg engasjere og aktivisere mer av spill. I min forskning har jeg sett at studentene gjør mange aktiviteter og oppgaver som de ikke trenger å gjøre, når de får bruke spill. Det betyr ikke nødvendigvis at de lærer mer effektivt ved å spille.

Les også: Tok grep i anatomi, fysiologi og biokjemi

I tillegg til å engasjere og aktivisere, kan en spillsituasjon, ifølge Cruaud, også ufarliggjøre det å feile.

– Vi ser det når det gjelder læring av fremmedspråk. For mange kan være viktig at terskelen for å prøve seg er lav. Om du er i en spillsituasjon, så er du motivert til å lykkes, og du belønnes for å våge.

Vil bruke mer spill i undervisningen

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) har vært en faglig samarbeidspartner og sponsor for spillutviklerne.

Skolen har forhåndsbestilt 60 eksemplarer, og høyskoledirektør Hallgeir Lien forteller at de planlegger å bruke det aktivt i undervisningen.

– Vi tror det kan bli et godt supplement. Under uttestingen så vi hva slags engasjement det skapte. Enkelte studenter ville nesten ikke gå hjem.

Vi vurderer å inkludere spill i undervisningen i større grad enn nå, og Sykepleierspillet inngår i denne satsingen

Hallgeir Lien, høyskoledirektør

Lien har tro på at spill i ulike former kan skape et godt fundament for læring.

– Vi vurderer å inkludere spill i undervisningen i større grad enn nå, og Sykepleierspillet inngår i denne satsingen.

– Bruker dere andre spill i undervisningen?

– Ikke foreløpig. Vi har tatt i bruk spill fra Sikre siden, men det handler mer om hvordan håndtere ulike sider ved pandemien som student og er ikke direkte knyttet til undervisning.

Lien forteller at Sykepleierspillet både skal kunne benyttes i undervisningen av lærere og legges ut på ulike samlingsarenaer på campus, som bibliotek, kafé, kantine og grupperom.

– Poenget er uansett å få brukt det så mye som mulig.

Faglig oppfrisking

Ane Haugvaldstad Walle håper spillet både kan bli et læringsinstrument for studenter, et verktøy for faglig oppfrisking og noe å gjøre i sosiale situasjoner.

Engasjementer du får rundt bordet, mener vi gjør det velegnet til sosial læring

Ane Haugvaldstad Walle, sykepleier og spillutvikler

– Under utviklingen testet vi det ut på rundt 140 sykepleierstudenter, forteller hun.

– Engasjementer du får rundt bordet, mener vi gjør det velegnet til sosial læring.

Sykepleierspillet kommer med 770 spørsmål i en rekke kategorier, som sirkulasjonssystemet, nervesystemet, fordøyelsessystemet og bevegelsesapparatet.

Det vil også bli mulig for faglærere å laste ned maler for spørrekort, formulere sine egne spørsmål og så printe ut kortene.

Sykepleierspillet testes ut.
VEIEN VIDERE: Trioen bak Sykepleierspillet ser ikke bort fra at konseptet deres kan nå ut over landets grenser. Foto: Ingvald Bergsagel

Internasjonale ambisjoner

I utviklingen har spillmakerne har latt seg inspirere av blant annet Trivial Pursuit og det norske Ingeniørspillet, som er utviklet i samarbeid med NTNU.

Skal du gjøre noe slikt, så trenger du hjelp, og nettverket er gjerne større enn du tror

Ane Haugvaldstad Walle

– Vi tok kontakt med dem som laget Ingeniørspillet, og sa: «Vi har en idé, hva gjør vi nå?» Det beste rådet vi fikk, var at vi ikke måtte holde kortene tett til brystet, sier Walle.

– Skal du gjøre noe slikt, så trenger du hjelp, og nettverket er gjerne større enn du tror. Du kjenner antakelig noen som kjenner noen, som kjenner noen.

Wall forteller at de oversatte deler av spillet til engelsk for noen utvekslingsstudenter som var på besøk.

– Det slo veldig godt an og løsnet på stemningen! Læreren deres fra USA ble helt i hundre, så vi har et håp om å nå lenger ut enn bare Norge.

Svar

Her er svarene på spørsmålene lenger opp i artikkelen:

  1. Hevelse (tumor), smerte (dolor), rødme (rubor), varme (calor), nedsatt funksjon (functio laesa)
  2. Leveranse av energi til cellene. (ATP involveres i energikrevende prosesser i kroppen, som for eksempel muskelkontraksjon, transport av stoffer gjennom cellevegger, overføring av nervesignaler og hjertets pumpefunksjon.)
  3. Osteoblaster, osteocytter, osteoklaster. (Osteoblaster produserer benvev. Osteocytter vedlikeholder benvev. Osteoklaster bryter ned benvev.)
  4. Et kommunikasjonsverktøy som benyttes for å strukturere samtaler mellom helsepersonell. (I – identifikasjon (av deg og pasienten), S – situasjon (hva er problemet?), B – bakgrunn (kort og relevant sykehistorie), A – analyse av situasjonen, R – råd (be om råd og tiltak – tydeliggjør dine forventninger!)
  5. Cardia, fundus, korpus, antrum. (Cardia ligger i overgangen mot øsofagus. Fundus ligger opp mot diafragma og utgjør den øverste delen av ventrikkelen. Korpus ligger nedenfor fundus og utgjør selve kroppen av magesekken. Antrum ligger mot tynntarmen og er dermed den nederste delen av magesekken.)
  6. EPO (erytropoietin). (Produksjon og sekresjon av EPO foregår hovedsakelig i nyrene. EPO kan i enkelte tilfeller gis som et medikament til pasienter med reduksjon i antall erytrocytter, som for eksempel ved anemi.)
  7. Dannelse av koagulasjonsfaktorer. (Medikamenter som inneholder det syntetiske blodfortynnende middelet warfarin fungerer som vitamin K-antagonister. Det betyr at warfarin hindrer dannelse av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K. For pasienter som bruker medikamenter med warfarin er det nødvendig med jevnlig kontroll av blodets koaguleringsevne.)
  8. Immunisering er at man blir immun mot en mikroorganisme etter å ha blitt eksponert første gang. (Grunnen til immunisering er at man ved en første infeksjon danner store mengder B- og T-hukommelsesceller. Disse ligger klar til å bekjempe neste infeksjon med samme mikroorganisme. Da er kroppen så forberedt at bekjempelsen er i gang før man blir syk.)
  9. Myelin øker hastigheten på impulsledningen. (Visste du at aksjonspotensialet i et myelinisert akson kan komme opp i så mye som 100 meter per sekund?)
  10. Forandringer i nyrenes blodkar. Reduksjon av funksjonsdyktige nefroner. (Visste du at filtrasjonshastigheten gjennom glomerulus kapillærnøste reduseres gradvis fra 40–50 årsalderen? Ved 70-årsalderen er filtrasjonshastigheten redusert med 30–40 %. Legemidler som skilles ut gjennom urinen kan derfor ha mye høyere plasmanivå hos eldre enn hos yngre, selv om doseringen er den samme.)
Les også:

Ungdommene ville vite: Hvordan er det å jobbe som mannlig sykepleier?

Elevene som har skrevet oppgave fra venstre Knut Garshoel, Ailin Gammelsæther og Kristine Barstad
STUDIE: Elevene som har skrevet oppgave om #mannkanblisykepleier (fra venstre) Knut Garshoel, Ailin Gammelsæther og Kristine Barstad. Arbeidsgruppen i NSF student som jobber med rekruttering av menn til sykepleieryrket har bidratt med gensere til ungdommene. Foto: Privat

Unge vil vite mer om kvinner og menn i yrker som er dominert av det andre kjønnet. Da velger flere å undersøke sykepleieryrket. Disse «forskerelevene» fikk noen overraskelser.

– Kvinne i mannsdominerte yrker, eller menn i kvinnedominerte yrker er noe jeg ser ungdommen er opptatt av sier, Marte Fanneløb Giskeødegård, som er forsker ved NTNU.

En elevgruppe hun har snakket med i vår, forsket på menn i sykepleieyrket.

Giskeødegård forteller at å være i mindretall går igjen i elevenes temavalg i år, men også i fjor, da noen elever skrev om det å være mannlig sykepleiestudent i en kvinnedominert studentgruppe, eller menn som barneskolelærere.

Selv har Giskeødegård jobbet en del med kjønnsperspektiv knyttet til rekruttering, og til ledelse.

Kjønn som relevant i faget

Giskeødegård har nå hjulpet elever ved Spjelkavik videregående skole i Ålesund med deres prosjektoppgave om hvordan menn opplever kjønn som relevant innenfor sykepleieryrket.

Elevene deltar med oppgaven til Holbergprisen, som er den nasjonale forskningskonkurransen for de videregående skolene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Kristine Barstad, Ailin Gammelsæther og Knut Garshoel brukte kvalitativ metode i sin oppgave. De stilte spørsmål til tre mannlige sykepleiere (informanter) i ulike posisjoner i faget.

Temaer som elevene blant annet ville vite mer om, var: verdier, arbeidsmiljø, samtaleemner, omsorg, lønn, fagfelt, rollemodeller, rekruttering til yrket og betydning av kjønn.

I oppgaven viser elevene gode eksempler på hvorfor kjønn er viktig.

Marte Fanneløb Giskeødegård, forsker ved NTNU

Giskeødegård hjalp elevene til å utforme gode spørsmål, men bidro også med tips til hvordan de kunne stilles for at elevene skulle få den informasjonen de var på jakt etter.

Ulike nyanser av det å være mann

– I oppgaven viser elevene gode eksempler på hvorfor kjønn er viktig, forteller Giskeødegård.

I synet på hva som er grunnleggende i arbeidsutførelsen svarte informanter eksempelvis.

«Jeg tror at verdisettet til en sykepleier har påvirket prioriteringene i arbeidet. Menn og kvinner har tradisjonelt sett hatt et ulikt verdisyn, og en gruppe mannlige sykepleiere vil nok utføre et sett oppgaver med en litt annen innretning enn en gruppe kvinnelige sykepleiere».

«Min erfaring er at det er få stereotype kjønnsforskjeller. Det handler om typer mer enn kjønn».

Informantene var enige om at det er individuelle forskjeller når det kommer til hvilke samtaleemner som aksepteres å snakke om.

«Jeg har opplevd å sitte i lunsjpausen og høre mine kvinnelige kollegaer klage om sine mannlige partnere. Til tross for at jeg satt rundt samme bord, og de var klar over at jeg satt der. Den ene kollegaen min sa plutselig «menn ass, de er noen jævla horebukker alle sammen». Hadde jeg sagt det samme om kvinner, hadde jeg faktisk stått i fare for å miste jobben min.»

Elevene fant ut at kjønn spilte en rolle i hvordan mannlige sykepleiere blir møtt. En informant forteller om forventninger fra enkelte som tror at den mannlige sykepleieren er lege, eller en kvinnelig kollega som lurer på om han kunne gi like god omsorg som mann.

Begrensning i faget gir en informant eksempel på.

«Jeg var i en periode i praksis på gynekologisk avdeling sammen med en kvinnelig medstudent, og der merket man kjønnsforskjellen i mye større grad enn på andre avdelinger. Når min veileder spurte pasienten om det var greit at det ble med sykepleierstudenter inn på undersøkelser og pleie, var dette alltid helt greit. Da pasienten derimot fikk se at jeg som sykepleierstudent var mann, endret situasjonen seg, og jeg ble bedt om å forlate rommet. Dette gjorde at den kvinnelige studenten fikk være med på langt flere kliniske prosedyrer enn hva jeg gjorde.»

Ugreie opplevelser var også tema.

«Jeg har opplevd som alenemann at grensen mellom seksuell trakassering og det å være maskot kan være syltynn. Det er mange ting som foregikk når jeg var sykepleier tidligere som hadde havnet under «metoo» i dag, men som den gangen bare var noe man måtte regne med som mannlig sykepleier.»

De har fått frem ulike nyanser på det å være mann, sier forskeren.

Noen overraskelser

I samtale med elevene spurte Sykepleien:

– Var det noe som overrasket dere i positivt eller negativt i forhold til det å være mannlig sykepleier?

Flere ting overrasket oss, og kanskje negativt, sier Kristine Barstad, som er en av elevene som var med på å forske.

Hvis du jobber på en avdeling med stor andel kvinner kan du bli ganske alene som mann i yrket og det kan gjøre noe med trivselen.

Kristine Barstad, elev

Hun trekker frem samtaleemner i lunsjpausene, og at mange pasientene henvendte seg med blikket til de mannlige sykepleierne, uansett om det var en kvinnelig lege til stede. Og episoder hvor informanter ble hindret i utførelsen av arbeidet, fordi ikke alle vil ha pleie av en mann.

Temaet var veldig lærerik, sier alle tre. De hadde ikke funnet forskning på denne problemstillingen, bortsett fra statistikker fra eksempelvis Statistisk sentralbyrå. Å gå i dybden ga dem en forståelse av hvordan mannlige sykepleierne har det på jobb.

Hvis du jobber på en avdeling med stor andel kvinner kan du bli ganske alene som mann i yrket og det kan gjøre noe med trivselen, mener Barstad.

Trakassering av det mannlige kjønn var en overraskelse som de ikke hadde tenkt på i betydningen av kjønn.

Er sykepleie yrket aktuelt?

– Er sykepleieyrket et alternativ for dere?

Gutten i forskergruppen, Knut Garshoel, mener det er mange muligheter innenfor faget, som for eksempel lederstillinger og jobbmulighet i andre land.

Jeg kjente litt til hvordan det var å jobbe som mannlig sykepleier og noe av dette ble både bekreftet og avkreftet. Så yrket er ikke uaktuelt, sier han.

Personlig har ikke Ailin Gammelsæther, den tredje i gruppen, planer om å bli sykepleier. Heller ikke Kristine Barstad.

Sykepleieryrket gir muligheter for sikker jobb, og det er derfor et attraktivt yrke for mange, sier Barstad.

Rekruttere og beholde

I oppgaven spurte elevene om hva som kunne gjøres for å rekruttere og ta vare på flere menn til yrket. En informant svarte blant annet:

«Det må gjøres mer synlig at det finnes menn som er sykepleiere. At yrket innebærer mer enn stell, kaffekos og rumpevask. At det er mange arbeidsoppgaver hvor mannlige sykepleiere kan være avgjørende for å få et godt utfall. At det blir flere menn i yrket, gjør det også mer attraktivt å ville bli der selv, ved at man ikke bare har kollegaer av det motsatte kjønn, samtidig som yrket i mindre og mindre grad blir ansett som et feminint yrke.»

Da elevene spurte «hvorfor tror du at flere mannlige sykepleierstudenter velger å hoppe av studiet og heller velger et annet yrke?», svarte en informant:

«I alle pensumbøkene som jeg har hatt, blir sykepleier alltid tiltalt som hunkjønn, og pasienten som hankjønn. Samtidig er alle teoretikerne vi blir undervist i å ha fokus på, kvinnelige. På den måten blir man ikke anerkjent som mannlig sykepleier gjennom studiet.»

Kjønn har betydning

Elevene konkluderte i studiet at i den praktiske arbeidshverdagen hadde kjønn større relevans enn det sykepleierne de spurte, selv skulle ønske, selv om det var sprik i svarene fra informantene. Eldre, tradisjonelle kjønnsrollemønstre påvirker fremdeles en sykepleiers arbeidshverdag, mente de. 

– Jeg synes elevenes tilnærming er veldig spennende, og de gjorde interessante funn, sier Giskeødegård.

Vi syntes det er utrolig flott at elevene har ønsket å sette søkelys på denne problemstillingen.

Karl Ernest Bøe Koch, Studentstyremedlem, NSF Student

Forskning og søkelys på temaet

Elevene fant ikke studier på problematikken da de jobbet med oppgaven, men Runa Brandal Myklebust, som jobber som forsker ved avdeling for grunnopplæring ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, har skrevet doktorgrad om temaet. Avhandlingen omhandler kjønns utypiske utdanningsvalg og kompetanseidealer i profesjonsutdanningene. 

NSF Student forteller på sin side at de har kjennskap til liknende opplevelser fra flere mannlige sykepleiere og studenter, tilsvarende det som elevene trekk frem.

Vi syntes det er utrolig flott at elevene har ønsket å sette søkelys på denne problemstillingen, og syntes det hadde vært interessant om temaet hadde blitt forsket videre på. Resultatene elevene har kommet frem til, er viktige for oss, og vi vil ta det med oss i det videre arbeidet, sier Karl Ernest Bøe Koch, studentstyremedlem, NSF Student.

Søkelys på menn til faget

#mannkanblisykepleier er en arbeidsgruppe i studentstyret som setter søkelys på rekruttering av menn til sykepleieryrket. Instagram og Facebook: #mannkanblisykepleier

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.