fbpx Regjeringen får Stortingets støtte til tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken Hopp til hovedinnhold

Regjeringen får Stortingets støtte til tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken

Streikevakter Unio-streik 2021. Ergoterapeut Elin J. Pedersen, fysioterapeut Elena Pardanjac (med caps) og ergoterapeut Ebrima Drammeh i hjemmebaserte tjenester, seksjon Lovisenberg i bydel St.Hanshaugen i Oslo.
FRA OSLO-STREIKEN: Her er det ansatte i hjemmebaserte tjenester i bydel St. Hanshaugen som er i aksjon under streiken i Oslo kommune. Foto: Nina Hernæs

Et flertall på Stortinget støtter regjeringens proposisjon om bruk av tvungen lønnsnemnd i Unios kommunestreik og streiken i Oslo.

Et flertall på Stortinget støtter regjeringens proposisjon om bruk av tvungen lønnsnemnd i Unios kommunestreik og Unio-streiken i Oslo.

Det er klart etter at innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen ble klar mandag ettermiddag.

I komiteen var det kun SV som var imot bruken av tvungen lønnsnemnd. Også Rødt og MDG har varslet at de vil stemme imot når saken behandles i Stortinget.

Sp: Reelt grunnlag

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) valgte å avslutte Unios kommunestreik fredag 4. juni etter å ha fått varsel om brannfare ved gjenvinningsanlegget Frevar i Fredrikstad. Streiken hadde da vart i to uker.

I Oslo ble streiken avsluttet tre dager senere på grunn av mangel på sykepleiere i hjemmetjenesten i bydel Nordre Aker.

Grunnlaget for å avslutte streiken var reelt, mener Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet.

– Det er ikke tvil om at det var fare for liv og helse. Grunnlaget for bruk av tvungen lønnsnemnd var derfor riktig, sier han til NTB.

Ap: Ikke noe valg

Arbeiderpartiets Arild Grande mener Stortinget i realiteten ikke hadde annet valg enn å slutte seg til regjeringens vedtak om tvungen lønnsnemnd.

Han viser til et forslag fra Arbeiderpartiet, som ble nedstemt i fjor, om å innlemme kjernekonvensjonene fra International Labour Organization (ILO) i menneskerettsloven. Det ville gitt organisasjonene mulighet til å prøve vedtaket om tvungen lønnsnemnd for retten.

– Det er retten som burde vært arena for å vurdere regjeringens avgjørelse, ikke Stortinget, sier Grande til NTB.

– Gode argumenter

Blant de streikende var det svært mange lærere og sykepleiere, som mener lønna er for dårlig til å sikre god nok rekruttering til yrkene. Deres krav var en solid økning av reallønna. Nå ligger de an til å ende opp med rundt null i reallønnsøkning.

Selv om Lundteigen sier ja til tvungen lønnsnemnd, støtter han kravet.

– Lærerne og sykepleierne har gode argumenter for sine krav, mener han.

Les også:

Danske sykepleiere ut i streik

STREIK FRA LØRDAG: Danske sykepleiere går ut i streik for høyere lønn. Foto: Philip Davali/Ritzau Scanpix

Et flertall, 65,5 prosent, av de danske sykepleierne organisert i Dansk Sygeplejeråd sa mandag nei til lønnsforslaget som var lagt frem. 5350 danske sykepleier tas dermed ut i streik.

Dansk Sygeplejeråd (DSR) tar ut nærmere ti prosent av medlemmene i streik fra den 19. juni. De har rundt 77 000 medlemmer. Sykepleiere, studenter og ledere i danske helsevesen er medlemmer.

Avdelinger med korona-, kreft- og barne- og psykiatripasienter er unntatt streiken.

Nødberedskap

Danskene opererer med det de kaller for nødberedskap under streiken om liv og helse er truet.

Tilbudet til de danske sykepleierne er:

  • Generell lønnsøkning på 5,02 prosent over tre år.
  • Nytt tillegg etter fire år.
  • Økning av tillegg for de med ti års ansiennitet.
  • Bedre pensjon.
  • Endringer i arbeidstid og styrking av arbeidsmiljø for visse grupper.

– Arbeidsgiverne og politikerne må finne penger til både bedre lønn og bedre arbeidsforhold, hvis de skal få lettet på frustrasjonene hos sykepleierne, sier Grete Christensen, leder for Dansk Sygeplejeråd, på fagorganisasjonens nettsted.

Forbundet anbefalte ja

De danske sykepleierne stemte nei til en lønnsavtale som deres eget forbund anbefalte å si ja til.

– Både hovedstyret og kongressen i Dansk Sygeplejeråd har anbefalt et ja til meklingsforslaget. Det er likevel ingen tvil om at alle vil gå 100 prosent med på medlemmenes ønske om å gå i streik, påpeker Christensen.

STREIKE-SJEFEN: Leder for Dansk Sygeplejeråd Grete Christensen, er utdannet intensivsykepleier. Hun har ledet organisasjonen siden 2009. FOTO: DSK.
Dette tjener danske sykepleiere
  • Nyutdannet sykepleier: Cirka 33 000 NOK, inkludert fire sentrale tillegg. 
  • Etter åtte års ansiennitet stiger lønnen til 39 000 NOK uten tillegg.
  • Etter ti års ansiennitet øker den ytterligere til 41 000 NOK inkludert ett tillegg.

(NB! omregnet med dagens valutakurser, den 14. juni 2021)

Kilde: Dansk Sygeplejeråd

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.