fbpx FHI anbefaler mindre ubehagelig koronatestmetode for personer uten symptomer Hopp til hovedinnhold

FHI anbefaler mindre ubehagelig korona­test­metode for personer uten symptomer

Bildet viser en kvinne som sitter i en bil og gjør seg klar til å bli koronatestet
BOR, IKKE SVELG: Personer uten symptomer kan få teste seg på en mindre ubehagelig måte, ifølge FHI. De anbefaler test fra neseborene fremfor nesesvelget. Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Mostphotos

FHI anbefaler nå at koronatest av personer som ikke har symptomer, kan tas fra neseboret i stedet for fra bakre del av nesen.

Det er mindre ubehagelig og gir nesten like sikre svar, opplyser Folkehelseinstituttet.

Test fra neseboret innebærer at en pinne føres cirka 1 centimeter inn i neseboret, i stedet for helt bak i nesesvelget.

– Virusmengden av koronaviruset hos smittede er størst i bakre nese, men prøvetaking fra fremre nese vil være tilstrekkelig til å fange opp de aller fleste smittede personer, sier overlege Trude Arnesen ved Folkehelseinstituttet.

– For mange, som for eksempel barn, utgjør dette en stor forskjell.

Erfaringene fra massetestinger utført i vår og sommer viser at prøvetaking fra neseboret gir tilstrekkelig gode resultater også for yngre barn.

De som er aktuelle for denne testmetoden, er for eksempel personer som ikke har symptomer, men testes fordi de har vært på reise, fordi de kan ha vært utsatt for smitte, eller fordi de trenger det til koronasertifikat eller for adgangstesting.

Les også:

Koronatest: – Gi opplæring før smitteutbruddet er et faktum

Bildet viser hender som holder prøveglass og spatel.
KLAR MED KORONATEST: Om ikke den mistenkt syke får testet seg, taper man tid. Konsekvensen kan bli ytterligere smittespredning. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

– Å utføre en koronatest er ikke veldig komplisert, men krever opplæring, presiserer overlege Svein Ivar Fylkesnes.

Han jobber for Noklus, en ideell, landsdekkende organisasjon som jobber for å bedre kvaliteten på laboratoriearbeidet i helsetjenesten.

Nå har Noklus laget e-læringskurs om hvordan koronatest skal tas.

Strategi: TISK

Norske myndigheter bruker TISK som strategi for å bremse koronapandemien. T står for test. I for isolasjon, S for smittesporing og K for karantene.

– Pandemihåndteringen starter med en test, påpeker Svein Ivar Fylkesnes.

– Og da må helsetjenesten ha tilgang til personale som kan ta testen.

Noen kommuner har vært litt sent ute, når smitten har begynt å øke, og ikke klart å tilby test til alle som trenger. Mangel på personell har vært én årsak.

Kurset Noklus tilbyr, skal gjøre sykepleiere og andre i stand til å utføre denne prosedyren.

Prøven er, ifølge Fylkesnes, ikke veldig komplisert. Men den krever at man har fått opplæring.

Og et klart råd fra Noklus er:

– Gi opplæring før smitteutbruddet er et faktum.

Ta quiz her: Hva kan du om koronatesting?

– En veldig enkel prøve

Før pandemien var det leger som tok virusprøver fra luftveier. Nå har Helsedirektoratet presisert det som allerede er hjemlet i helsepersonelloven: At andre typer helsepersonell kan benyttes til oppgaver enn det som tradisjonelt er vanlig. Forutsetningen er at det gis opplæring, slik at det gjøres på en forsvarlig måte.

– Hva tenker du om det?

– Det er ikke opp til meg å vurdere, men jeg må si det er en oppgave som er egnet for at andre typer helsepersonell kan overta, sier Svein Ivar Fylkesnes.

– Dette er en veldig enkel prøve, som ikke skiller seg vesentlig fra andre virusprøver. 

Fylkesnes sier det i første omgang er aktuelt å lære opp sykepleiere på legevakt og sykehjem.

Bildet viser en helsearbeider i gult som skal utføre koronatest.
TESTSTASJON: Noen steder, som her fra Aker legevakt i Oslo i mars, ble det satt opp stasjoner der man kan bli testet mens man sitter i egen bil. Men hjemmeboende som allerede mottar helsetjenester, og som har problemer med å komme seg til en slik stasjon, kan det være best å teste hjemme. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

Å teste pasienter hjemme

Mange steder er det opprettet egne luftveisklinikker eller feberklinikker, som pasienter kan oppsøke for å få tatt test. 

Men han sier det er viktig å være oppmerksom på pasientgrupper som på grunn av sykdom eller funksjonshemning ikke kan reise til teststasjon, og som mottar hjemmetjeneste eller er i omsorgsbolig. Disse kan det være mest hensiktsmessig å teste hjemme.

– Å frakte pasienter til koronatest med for eksempel en ambulanse, er en stor jobb, med smitterisiko, påpeker han.

Han sier det ikke betyr at alle helsearbeidere, i for eksempel en hjemmetjeneste, må kunne utføre testen, men at noen kan det.

Det kan også være lurt å lære opp støttepersonale, for eksempel sykepleiere med kontorjobb, slik at de kan settes inn i tilfelle et stort utbrudd.

Fra svelget og dypet av nesen

– Hva kan gå feil når man tar en slik prøve?

– I begynnelsen så vi eksempler på at det var brukt feil prøveglass og også feil pinne til å ta svelgprøve med, sier han.

– Det handlet nok også om at det da var mangel på utstyr.

Han lister også opp: Ikke kontaminere prøven, at den sendes på riktig måte og at man kommuniserer med laboratoriet.

– Kan man gjøre feil med selve prøveteknikken?

– En koronatest er mest pålitelig om det er tatt prøve fra både svelg og nese, forklarer Fylkesnes.

– Det er viktig å ta den fra riktig sted i halsen, å stryke svelgveggen, bak ganebuen, og fra bakre del av nesen. Det er snakk om en såkalt dyp neseprøve, som gir størst sjanse for å fange opp virus.

I tillegg til det rent tekniske, minner Fylkesnes om at den som tar testen, er den eneste pasienten møter. Det er viktig å ta imot pasienten, forklare hva som skal skje og gi god informasjon. Ikke minst om hvor pasienten kan finne prøvesvaret.

– Dette er oppgaver som sykepleiere klarer godt, sier han.

Små detaljer kan gi feil svar

Som oftest vil en feil føre til en falsk negativ test. Altså at testen viser at pasienten ikke har korona. Om pasienten i virkeligheten har korona, kan det forsinke isolering og smittesporing.

– Noen synes nok vi er litt pirkete, sier han.

– Og noen kan tenke at dette er helt selvsagte ting, og veldig enkelt. 

Han vil likevel presisere at det er små detaljer som kan medføre feil.

– Det er tatt over en million koronatester i Norge, sier Svein Ivar Fylkesnes.

– Om bare 1 prosent av disse er feil, vil det likevel være et høyt tall. Konsekvensen kan bli forsinket diagnose og smittesporing, som kan føre til at viruset får spre seg ytterligere.

TISK

T esting

I solasjon

S mittesporing

K arantene

Dette er strategien norske helsemyndigheter bruker i kampen mot koronaviruset SARS-CoV-2. Dette viruset gir sykdommen covid-19.

Forkortes til TISK.

Rådet fra Helsedirektoratet til kommunene er at alle som mistenker at de er smittet med covid-19, bør få anledning til å teste seg. Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne.

Les mer i Helsedirektoratets veileder: Testing, isolasjon, smittesporing, karantene

Noklus
  • No rsk k valitetsforbedring av l aboratorieu nders økelser
  • En ideell, landsdekkende organisasjon
  • Finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Legeforeningen
  • Jobber for å bedre kvaliteten på medisinsk laboratoriearbeid
  • For å få tilgang til Noklus sine tjenester, må man normalt være medlem
  • Sykehusene, nesten alle legekontor og sykehjem, og en del hjemmetjenester er medlem, det er også noen universitet og høyskoler
  • Ut 2020 har alle sykepleierstudenter gratis tilgang til e-læringskurs i Noklus, tilgangen krever at deres studiested kontakter Noklus, og får brukernavn og passord som de kan gi til studentene
  • De to e-læringskursene om prøvetaking til koronatest er åpent tilgjengelig for alle, også de som ikke er medlemmer av Noklus - les mer: E-læringskurs covid-19

Kilde: Noklus

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.