fbpx FHI ønsker diskusjon om hvor mange koronadøde samfunnet kan tåle Hopp til hovedinnhold

FHI ønsker diskusjon om hvor mange koronadøde samfunnet kan tåle

Bildet viser covid-19-pasienter ved Haukeland universitetssjukehus
SMERTEGRENSEN: Behandling av pasienter med covid-19 på intensivavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. FHI ønsker å vite hvor mange innlagte samfunnet kan «tåle». Foto: Katrine Sunde / Haukeland universitetssjukehus

FHI ber om et tall på hvor mange sykehusinnlagte og døde av covid-19 samfunnet kan tåle fremover. – Vi ønsker en diskusjon, forklarer fagdirektør Frode Forland.

– Halvannet års erfaring har vist at samfunnet langt på vei kan styre epidemien ved å iverksette sterke kontaktreduserende tiltak. Dette er enda enklere nå som en stor del av befolkningen er vaksinert, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin siste risikovurdering.

Instituttet ber om en avklaring på hvilket nivå man sikter etter.

– Disse tiltakene har imidlertid stor tiltaksbyrde og bør unngås hvis mulig. Det er derfor nødvendig at samfunnet angir et nivå for antall nye sykehusinnleggelser og dødsfall som er tålbart slik at gode forholdsmessighetsvurderinger blir mulig, skriver FHI.

Risikovurdering

Fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet sier at det er opp til regjeringen å vurdere hvor mye risiko man er villig til å ta.

– Det går an å optimalisere smittevernet med veldig stramme tiltak hele veien for å få færrest mulig innlagt. Vi må finne en balanse hvor kostnaden i dette veies opp mot nytten. Det er ikke bare et faglig spørsmål, men også et politisk spørsmål, sier han til NTB.

I tiden før pandemien «aksepterte» samfunnet årlig rundt 900 døde av sesonginfluensa, uten å sette inn særlige smitteverntiltak utenom vaksinering.

– Står i dette hver dag

Under koronapandemien har det største skrekkscenarioet vært en eksplosiv smitteøkning slik at helsevesenet kneler, og et stort antall mennesker dør. Derfor har man også satt inn svært strenge tiltak.

Etter hvert som flere er vaksinert, er dette scenarioet stadig fjernere. Da blir det også mer relevant å spørre hvor mye innsats man skal legge inn i å slå ned utbrudd.

– Vi står oppe i dette hver dag i rådgivningen til kommunene. Hvor mye skal de tåle å leve i nå, når så mange er vaksinert. Vi tåler å leve med mer smitte, men akkurat hvor mye mer synes jeg er vanskelig å sette tall på, sier Forland.

– Ønsker litt flere vaksinerte

Onsdag bestemte regjeringen seg for å utsette gjenåpningen av Norge med minst to uker, og begrunnet det med hensynet til barn og unge og usikkerhet rundt delta-varianten av koronaviruset.

– Vi ønsker å ha litt flere vaksinerte før vi gjør det, fordi vi vil aller helst sørge for at vi kan starte skolene, universiteter og høyskoler på grønt nivå, et nivå som gjør at vi kan starte mest mulig normalt, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Ifølge Forland vil rundt 90 prosent av befolkningen over 18 år være vaksinert med minst én dose om cirka to uker dersom ting går som planlagt. I dag er vaksinedekningen for første dose på nesten 82 prosent.

Avviser nullvisjon

Helseminister Bent Høie (H) har gjort det klart at vi må tåle risiko fremover. Han påpekte at vaksinen gir en beskyttelse på om lag 90 prosent etter to doser.

– Det betyr at det er 10 prosent som også er fullvaksinert som kan bli smittet og som kan bli syke, sa Høie til NTB.

Uten å gi noe tall på hvor mange smittede og syke eller døde samfunnet kan tåle, avviste han at regjeringen ønsker å nærme seg null.

– Vi vil oppleve at vaksinerte blir både syke og dør som følge av dette viruset. Det må vi som samfunn være forberedt på. Vi har ikke og kommer aldri til å ha en nullvisjon knyttet til smitte og risiko i samfunnet vårt, sa Høie.

NTB har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hvilket nivå av sykehusinnlagte og døde som er «tålbart» for samfunnet, men har foreløpig ikke fått svar.

Koronabølge i Sørøst-Asia krever mange liv

Bildet viser en mann som sørger ved siden av en grav over et familiemedlem som har dødd av covid-19
FLERE DØR: En mann sørger over et familiemedlem som har dødd av koronaviruset i Jakarta, Indonesia. Foto: Tatan Syuflana / AP / NTB

Likbålene i India sjokkerte verden, men den siste tiden har tre sørasiatiske land rapportert om flere koronadøde per innbygger enn India gjorde på det verste.

India, som har flere enn 1,4 milliarder innbyggere, har hatt aller flest koronadødsfall i hele Sørøst-Asia gjennom pandemien.

Under smittetoppen i mai rapporterte India om et ukesnitt på tre koronadødsfall per en million innbyggere, ifølge Our World in Data (se tabell under). Siden har dødstallet fortsatt å synke. Det antas likevel å være store mørketall i India, hvor testkapasiteten har vært lav.

Men i Indonesia, Myanmar og Malaysia har dødsfallene økt kraftig siden slutten av juni. Denne uken var snittet på henholdsvis 4,4, 4,3 og 4,1 per million innbyggere.

Dødssyke korridorpasienter

Helsevesenet i flere sørøstasiatiske land sliter med å håndtere alle koronapasientene som trenger akutt hjelp.

Da 38 år gamle Eric Lam ble innlagt på sykehus med korona i juni i den malaysiske delstaten Selangor, episenteret for landets smitteutbrudd, var det ingen ledige senger.

Han var likevel heldig, for selv om korridorene på sykehuset var fylt av pasienter, var situasjonen mye verre på andre sykehus i regionen, hvor flere ble behandlet på gulv eller bårer.

Lam husker ennå godt hvordan en maskin like ved ham kontinuerlig pep, og at han lurte på hva det var. Det tok to timer før en sykepleier skrudde av lyden. Senere fikk han vite at pasienten som lå der, hadde dødd.

Han var selv en av de heldige. Etter at hans egen tilstand forverret seg, ble han lagt i respirator på akuttavdelingen til tross for at de hadde nådd kapasiteten. Etter tre uker ble han bedre, og for to uker siden ble Lam utskrevet fra sykehuset.

Men lykken er bittersøt. Selv har han mistet både faren og svogeren til den dødelige sykdommen, og en annen bror kjemper for livet på akuttavdelingen.

– Jeg føler jeg har fått en ny sjanse til å leve, sier Lam.

India ble en lekse

En rekke faktorer har bidratt til den nye smitteøkningen sørøst i Asia. Flere er lei av å leve under strenge koronatiltak og har latt forholdsregler glippe. Vaksinasjonsraten er lav, og deltavarianten, som først ble oppdaget i India, sprer seg raskt.

– Dersom folk følger de grunnleggende reglene om å vaske hendene, bruke munnbind, holde avstand og bli vaksinert, vil vi se en nedgang i smittetall de neste par ukene, sier krisekoordinator for Asia og Stillehavet, Abhishek Rimal, i Røde Kors.

Likevel har ikke Malaysias nedstengning redusert de daglige smittetallene ennå. Landet, med over 32 millioner innbyggere, hadde over 10 000 nye smittetilfeller 13. juli. Siden den gang har smittetallene forblitt høye.

India har blitt en lekse for mange, og flere land har strammet inn på koronarestriksjonene.

– Mennesker i denne regionen er forsiktige fordi de har sett det verste rett foran øynene sine med flere enn 400 000 smittetilfeller per dag i India. De vil ikke at det skal gjenta seg her, forklarer Rimal.

Oksygenmangel i Indonesia

Det tar fortsatt tid før strenge tiltak virker. Indonesia registrerte torsdag sitt høyeste dødstall i pandemien, med 1449 døde på en dag.

I begynnelsen av juni hadde landet rundt 8000 smittetilfeller i døgnet. Nå er det flere enn 50 000. Men med få som tester seg, antas det faktiske tallet å være mye høyere.

Da indonesiske sykehus gikk tom for oksygen, trådte regjeringen inn og beordret produsenter til å flytte produksjonen fra industrielle formål og vie 90 prosent til medisinsk oksygen, opp fra 25 prosent.

Men selv om produksjonen er tilstrekkelig, sliter landet med distribusjonen. Flere sykehus mangler oksygen etter av behovet femdoblet seg fra 400 tonn om dagen til over 2000 tonn.

Flere er også bekymret for at Sinovac-vaksinen fra Kina er mindre effektiv mot deltavarianten, og både Indonesia og Thailand planlegger å gi helsearbeidere en ekstra dose av en annen vaksine.

Kritisk situasjon i Myanmar

I Myanmar har militærkuppet i februar, som har ført til en bølge av protester og voldelig politisk konflikt, ødelagt det offentlige helsevesenet.

Siden starten av juli har dødstallene skutt i været, og det antas at det er store mørketall av både koronatilfeller og drepte i konflikten i landet.

Den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean har varslet at situasjonen kun vil forverres de neste ukene på grunn av akutt oksygen- og medisinmangel, lav testkapasitet, få vaksinerte og et overbelastet helsesystem.

– Regimets konfiskering av oksygen og angrep på helsearbeidere og fasiliteter siden kuppet har ført til manglende tiltro til helsevesenet. Risikoen er at krisen blir en katastrofe, advarer organisasjonen.

Nekter for overfylte gravplasser

Regimet i Myanmar gikk nylig hardt ut mot meldinger i sosiale medier om at gravlundene i Yangon var overfylte og ikke klarte å håndtere de mange døde. Dermed bekreftet de også at sykehusene slet, og at mange mennesker døde hjemme.

Cho Tun Aung, avdelingsleder for tilsynet av kirkegårdene, fortalte den militærdrevne nyhetskanalen Mywaddy at 350 arbeidere har jobbet døgnet rundt siden 8. juli for å sikre kremering og begravelser av mennesker på Yangons sju største gravplasser.

Han fortalte at de på én dag kremerte og gravla 1200 mennesker, inkludert 1065 som hadde dødd hjemme av viruset, og 169 som hadde dødd på sykehuset.

– Vi jobber i tre turnuser natt og dag for å gravlegge alle som har dødd. Det er tydelig at det ikke er et så stort problem som hevdet på Facebook, sa han.

Det finnes ingen offisielle vaksineringstall i Myanmar, men ut fra antallet tilgjengelige vaksinedoser antas det at kun 3 prosent av befolkningen er fullvaksinert.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.