fbpx Rapport: FHI frykter flere influensasyke i år Hopp til hovedinnhold

Rapport: FHI frykter flere influensasyke i år

Sykt barn
SÅRBARE: Særlig barn og eldre er mer sårbare for luftveisinfeksjonene den kommende høsten og vinteren, ifølge FHI. Foto: Mostphotos

På grunn av koronapandemien fikk langt færre enn vanlig influensa og andre luftveisinfeksjoner i fjor. Det kan ha påvirket immuniteten i befolkningen.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort en risikovurdering for kommende vintersesong. I rapporten skriver de at vi må være forberedt på mer smitte av andre luftveisinfeksjoner enn korona.

– FHI er spesielt bekymret for smittespredning av influensa, infeksjon med RS-virus (respiratorisk syncytialt virus) og kikhoste og hvordan dette kan få betydning for små barn og eldre, skriver FHI i en pressemelding.

Bekymret for sårbare barn og eldre

Smitteverntiltakene som alle har levd med under covid-19 pandemien har, ifølge FHI, ført til en nedgang av andre luftveisinfeksjoner. Det kan ha påvirket immuniteten i befolkningen.

– Dermed er befolkningen, særlig barn og eldre, mer sårbare for disse infeksjonene den kommende høsten og vinteren, skriver FHI.

FHI har fått rapporter som viser at flere land nå ser en økning i RS-virusinfeksjoner og at små barn blir sykehusinnlagt på et uvanlig tidspunkt i forhold til normalsesongen. Rapportene viser blant annet en økning i alvorlige tilfeller av RSV-infeksjoner fra både Australia, USA, Storbritannia og andre skandinaviske land.

– Vi har så langt ikke observert en tilsvarende utvikling her i Norge, men vi må være forberedt på at det kan skje og vil derfor øke oppmerksomheten ved å gi ut denne risikovurderingen, sier overlege i FHI, Margrethe Greve-Isdahl, i en pressemelding.

FHI anbefaler derfor helsepersonell å ha en økt oppmerksomhet på å overvåke andre luftveisinfeksjoner enn covid-19. FHI påpeker samtidig at myndighetene må sikre god nok kapasitet i alle ledd for å kunne håndtere situasjonen denne høsten og vinteren.

– Dette blir spesielt viktig dersom vi får epidemier med flere luftveisinfeksjoner samtidig, sier Greve-Isdahl.

Topp tre

De tre infeksjonene FHI mener helsepersonell bør ha mest oppmerksomhet på denne høsten og vinteren er:

  • RS-virusinfeksjon. Små barn får feber, tungpust, og en type infeksjon i nedre luftveier som kalles bronkiolitt. Det er mest alvorlig hos barn de første levemåneder, og kan kreve sykehusinnleggelse.
  • Kikhoste er mest alvorlig for spedbarn. Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og første dose gis ved 3-månedersalder. Det er høy vaksinasjonsdekning mot kikhoste, men full beskyttelse oppnås først etter tre vaksinedoser og spedbarn er derfor spesielt utsatt.
  • Influensa gir mest alvorlig sykdom hos eldre og små barn. Hos eldre fører influensasykdom i en gjennomsnittlig sesong til 2500 sykehusinnleggelser og 900 dødsfall. En norsk studie for influensasesongene i 2017/2018 og 2018/2019 viste at blant barn var det spedbarn i alderen 0–6 måneder som hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus for influensa.

Helsepersonell «slurver» med influensavaksine

En person som får en vaksine sprøytet inn i skulderen
DØDSFALL: 17 intensivpasienter har dødd på grunn av mistenkt eller påvist influensa. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Kjersti Rydland, mener det er uheldig at ikke en større andel av helsepersonell vaksinerer seg mot influensa.

Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell­ kan ­redusere antall influensarelaterte komplikasjoner og i noen tilfeller dødsfall blant pasientene, skriver Folkehelsa i sin informasjonsbrosjyre rettet mot helsepersonell.

Helsepersonell ekstra utsatt for smitte

Ifølge Folkehelseinstituttet har helsepersonell­ en klart høyere risiko for å bli smittet av ­influensa ­sammenliknet­ med voksne som ikke ­arbeider i helsesektoren. Høy vaksinasjonsdekning blant ansatte i helsesektoren er derfor viktig­ for å opprettholde­ en god beredskap under større influensautbrudd.

12 prosent

Seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Kjersti Rydland, sier til Sykepleien at de ikke har oversikt over hvor stor andel av helsepersonell som har vaksinert seg vinteren 2016/2017, men de har tall fra fjorårets vinter.

– I hele helsetjenesten var det bar 12 prosent av dem som jobbet pasientnært som tok vaksine, sier hun.

Uheldig at ikke flere vaksinerer seg

Anslag viser at rundt 900 dør hvert år etter influensasmitte. Dersom en større andel av helsepersonell hadde vaksinert seg, er det mulig at færre hadde dødd.

– Vi kan bare komme med anbefalinger om at helsepersonell som jobber pasientnært, vaksinerer seg. Det er uheldig at ikke flere gjør det, sier Rydland.

Ukesrapporten fra Folkehelseinstituttet om influensasituasjonen, viser blant annet at det ved intensivavdelingene er registert 17 dødsfall med mistenkt eller påvist influensa.

Toppen nådd

Selv om influensatoppen sannsynligvis er nådd, vil influensa likevel være i omløp i mange uker fremover, og utviklingen vil variere mellom ulike landsdeler. 

I uke 2 ble fikk Folkehelseinstituttet rapporter fra alle syv mikrobiologiske sykehuslaboratoriene som deltar i overvåkingen. Prøvene utgjør 39 prosent av alle prøver testet for influensa i Norge den siste uken.

Av 2.737 prøver som ble testet var 1.211 fra pasienter innlagt i sykehus. Det ble påvist influensavirus hos 184 av disse (174 influensa A-virus og 10 influensa B-virus). Siden overvåkingens start i uke 40 er det til sammen påvist influensavirus hos 1.602 sykehusinnlagte pasienter og flest tilfeller er sett hos eldre, melder Folkehelsa i ukesrapporten som ble publisert i dag.

Moderat effekt

Enkelte påstår at vaksinen ikke har noen særlig effekt, og at det ikke er så farlig om man lar være å vaksinere seg.

– Stemmer det?

– I snitt har vaksinen de siste årene hatt en effekt på rundt 60 prosent, men det varierer litt fra år til år. Nye tall fra Sverige viser at årets vaksine har hatt en effekt på rundt 30 prosent hos eldre med laboratoriekontrollerte prøver, sier hun.

Fire døde i Molde

Ifølge NRK Møre og Romsdal er det så langt registrert fire dødsfall ved Bergmo omsorgssenter i forbindelse med utbrudd av influensa i løpet av fire uker. Også mange ansatte ved sykehjemmet har vært syke. Kommuneoverlege Cato Innerdal sier til NRK Møre og Romsdal at han ser alvorlig på saken, og har rapportert dødsfallene til fylkeslegen.

Han peker på at mange av de gjennomsnittlig 900 influensadødsfallene årlig kunne være unngått om de var vaksinert.

LES OGSÅ:

– Vaksiner dere mot influensa

Klarte å overbevise Sigurd

Stakk dobbelt så mange som året før

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.