fbpx – Stangnes sykehjem har et stort ledelsesproblem Hopp til hovedinnhold

– Stangnes sykehjem har et stort ledelsesproblem

bildet viser simen Høybakk
PÅRØRENDEKONTAKT: Simen Høybakk er pårørendekontakt ved Stangnes sykehjem. (Foto: privat)

Pårørendekontakt Simen Høybakk ved Stangnes sykehjem mener sykehjemmet har et ledelsesproblem. Han forteller om ansatte som får reprimander og blir kalt inn til ledelsen hvis de skriver avvik.

Simen Høybakk er pårørendekontakt ved Stangnes sykehjem. Han har fått flere telefoner i det siste fra pårørende som sier mye av det samme som nylig har kommet frem i Harstad Tidendes sak [bak betalingsmur] om Grete Brandsdals far som blant annet var reimet fast til stolen med lakenremser.

Sykepleien skrev også om saken her.

– Ingen tør å stå frem

– Det handler om dårlig stell, underbemanning og bruk av tvang. Problemet er at ingen tør å stå frem, av frykt for at det skal gå ut over dem de er pårørende til. Det er også over flere år meldt fra til meg fra pårørende og ansatte at ansatte er redde for å si ifra, sier Høybakk.

– Hvorfor det?

– Da får de reprimander. Skriver de avvik, blir de kalt inn til ledelsen. Men ingen av dem tør å stå frem. Det virker som om det ikke er god takhøyde for å si ifra. Jeg vil si at Stangnes sykehjem har et stort ledelsesproblem. Hovedproblemet er ledelsen, og dårlig bemanning er problem nummer to.

Høybakk har også fått henvendelser fra ansatte som reagerer på andre ansatte.

– Det går på både dårlige holdninger og dårlig utførelse av jobben. De har lite tid, fordi de er underbemannet.

Kjenner ikke til reprimander

– Jeg kjenner ikke til at noen har fått reprimander for å melde avvik. Derimot er det vanlig praksis at leder i oppfølgingen av avvik tar kontakt med den som har meldt avviket for å få mer informasjon, for å kunne følge dette opp best mulig videre, sier enhetsleder i Harstad kommune, Baard Haugen.

Kommunen har foretatt en analyse av driften på den aktuelle bogruppen der Brandsdals far var.

– Vi ber om forståelse for at vi har behov for å gjennomgå funnene våre internt først. Vi skal møte ledelsen ved sykehjemmet og legen denne uka, og vi skal ha et personalmøte i neste uke, der funn og forbedringstiltak skal gjennomgås. Etter opplysningene i denne artikkelen, vil vi i møtet også snakke om avvik og sjekke at vi har lik forståelse av avvik og oppfølging av disse, sier Haugen.

Kommunen har en felles avviksprosedyre som definerer hva som skal registreres i avvikssystemet.

– Vi har også innkalt HR-avdeling, tillitsvalgte og HMS-organisasjonen til et møte neste uke, for å orientere om situasjonen og tiltak, samt drøfte og få innspill på videre prosess. Dette var planlagt før ferien, sier Haugen.

Mor med blått øye

Simen Høybakk har selv sin mor ved sykehjemmet. Hun har Alzheimers sykdom.

– Hva er din erfaring?

– Vi har reagert på at hygienen hos beboerne kunne vært bedre. Det er greit at pasientene går med bleier, men du ser at de ikke alltid er nye. Jeg har aldri opplevd at de har stelt moren min når jeg har vært der.

En gang hadde moren hans blått øye da han kom på besøk.

– Jeg fikk ingen forklaring på det da jeg spurte, og ingen hadde skrevet noe avvik på det. Slike ting går igjen i klagene jeg får som pårørendekontakt.

Pasient- og brukerombudet har fått fem klager

I de siste dagene har Høybakk fått så mange telefoner fra pårørende at han har begynt å skrive ned henvendelsene for å få oversikt.

– Det er mye! Det som Grete Brandsdal forteller om, er bare begynnelsen. En av de andre sakene er meldt inn til Statsforvalteren, og en annen skal meldes inn. Og jeg hører rykter om flere, sier han.

Pasient- og brukerombud i Troms og Finnmark, Odd Arvid Ryan, sier til Sykepleien at de siden 2018 har fått fem klager som gjelder Stangnes sykehjem. Tre av klagene er mottatt etter 15. juni i år. Han vurderer å be Statsforvalteren opprette tilsyn ved sykehjemmet.

– Denne saken kan være aktuell for oppfølging fra deres side, ut fra alvor og mulig omfang, sier Ryan.

Venter på kommunestyremøte

Men pasient- og brukerombudet utelukker ikke at ombudet følger opp saken overfor kommunen, i hvert fall i første omgang.

– Slik saken står per i dag, avventer jeg noe. Dette har sammenheng med at denne type utfordringer erfaringsmessig løses best og raskest ved at kommunen selv griper fatt i problemstillingene og gjennomfører tiltak.

Ryan kjenner til at spørsmål om saken vil bli reist i kommunestyremøte i Harstad 26. august.

– Det kan komme opplysninger og/eller avklaringer etter dette møtet av betydning for hvordan saken bør eller skal følges opp, sier han.

Møte om saken

Enhetsleder Baard Haugen, kommunikasjonssjef Øivind Arvola og avdelingsleder Mette Jakobsen har lest Høybakks påstander. Haugen kommenterer på vegne av alle tre.

Vi tar tilbakemeldingene på alvor og har fortsatt stort fokus på saken internt. Vi ønsker ikke at verken pasienter eller pårørende skal oppleve situasjoner som beskrevet her. Vi har allerede i forrige uke invitert Simen Høybakk som pårørenderepresentant til et møte torsdag 26. august for å gi informasjon om tiltak som er iverksatt, og for å opprettholde god kommunikasjon med pårørendegruppen, sier han.

– Bagatelliserer

Simen Høybakk synes enhetslederen og kommunikasjonssjefen i kommunen bagatelliserer Brandsdal-hendelsen.

– De har gått ut på Facebook og kommentert medieoppslagene. Kommunen sier de vil lære av hendelsen, men dette er så grovt at man bør ikke trenge å lære av slike hendelser. Bare det at det har skjedd, er bevis på at det har gått for langt.

Han blåser av at kommunalsjefen hevder at de har jobbet mye med hvordan de kan bli bedre på forholdene som har kommet frem i Brandsdal-saken.

– De sier de har hatt opplæring. Men en ansatt fortalte meg at det eneste de har hatt, var en film som bare en håndfull kunne se, på grunn av koronarestriksjoner.

Tiltak som ble igangsatt raskt:

De har gjort mer enn som så, ifølge enhetsleder Haugen:

– Alle ansatte ble innkalt til fagdager i begynnelsen av juni. For å sikre forsvarlig smittevern, ble ansattgruppen delt i tre under denne gjennomføringen. Fagdagene hadde tema «Bruk av tvang og vurdering av samtykkekompetanse», og besto av teori, video, case-løsning og felles refleksjon og gjennomgang. Dette ble ledet av legen og driftskoordinatoren, sier Haugen.

Han peker på at bruk av tvang og vurdering av samtykke er også et jevnlig tema i personalmøter, på internundervisninger med legen og i obligatorisk e-læringskurs for ansatte i avdelingen.

– I arbeidet videre er det viktig for oss å sikre at vi har de rette holdningene, og vi vil fremover ha stort fokus på dette. Vi vil også jobbe videre med kompetansehevende tiltak innenfor miljøarbeid og utagerende atferd. Vi vil videre sørge for nødvendig ivaretakelse av de ansatte i denne situasjonen og vil få bistand fra bedriftshelsetjenesten til dette, sier Haugen.

– Hvorfor skal alvorlige feil aksepteres?

Simen Høybakk jobber selv på et bilskadesenter.

– Hadde jeg levert ut en bil som ikke fungerte som den skulle, slik at de som satt i den ble utsatt for en alvorlig ulykke, hadde jeg stått uten jobb og mest sannsynlig blitt fengslet. Hodene til teknikeren og meg hadde lagt på hoggestabben tvert. Hvorfor skal like alvorlige feil aksepteres, bare fordi det skjer i offentlig eldreomsorg?

Han understreker at han har valgt å uttale seg til Sykepleien fordi dette handler om velferd og trygghet.

– Innbyggere skal føle at de er hørt og behandlet bra, selv om de kommer på sykehjem.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.