fbpx – Helsesykepleierne er bekymret Hopp til hovedinnhold

– Helsesykepleierne er bekymret

bildet viser helsesykepleierleder Ann Karin Swang
MERARBEID: – Vaksinering er ikke bare et stikk. Det skal gjøres en jobb i forkant og i etterkant. Det skal innhentes samtykke fra begge foreldre. Alle oppgaver skal dokumenteres og følges opp. Vi tenker at kommunene må sørge for å ha nok personell på plass, sier Ann- Karin Swang. Foto: Hallgeir Vågenes / NTB

Flere kommuner har begynt å si opp sine frivillige. Resultatet er at stadig flere helsesykepleiere kalles tilbake til vaksinesetting, testing og smittesporing, ifølge lederen for helsesykepleierne.

Vaksinering av 12–15 åringer, den økende smittesituasjonen og de nye testreglene, har ført til at helsesykepleiernes primære arbeidsoppgaver igjen må vike i flere kommuner, ifølge leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Les også: Helsesykepleiere gjør fortsatt vaksinearbeid: – Jeg føler det som å stå i spagat

- Barn og unge føler mer skyld

– Dette har ført til mye merarbeid i forhold til arbeidet rundt barn og unge. Vi får stadig flere tilbakemeldinger om at de føler på mer angst, skyld og redsel for å smitte andre, sier Swang.

– Hvordan da?

– For eksempel kan de føle på at det er «min skyld» at konfirmasselskapet ble avlyst, at maten måtte avbestilles og bestemor måtte avlyse reisen og at dette har påført familien ekstra kostnader. Dette er hendelser som de unge tar inn over seg, sier hun.

I tillegg er det mangel på helsesykepleiere i utgangspunktet som kommer på toppen av alle de ekstra arbeidsoppgavene.

– Det forsterker en ond sirkel, sier hun.

– Kommunene må planlegge bedre

Ifølge Swang har mange kommuner har begynt å si opp sine frivillige og andre som ble lært opp i vaksinearbeid.

– Mange av disse er nå i andre jobber. Konsekvensen er at vi nå får meldinger om at stadig flere helsesykepleiere kalles tilbake til vaksinejobbing, sier hun.

Når Sykepleien snakker med henne er hun på Helsesykepleierkongressen i Ålesund med 310 deltakere fra hele landet.

– Helsesykepleierne melder at de er bekymret. Barn og unges problemer forsterkes. Det er uheldig at vi ikke kan være synlige og drive undervisning der ungdommen er.

Hun frykter at ungdommene glemmer helsesykepleierne.

– Barna og ungdommene blir sykere før de oppsøker hjelp. Alle problemene blir forsterket av at de ikke har et lett tilgjengelig tilbud. Samtidig vet vi at køene for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten er kjempelange, sier hun.

Swangs oppfordring er derfor at kommunene må organisere arbeidet bedre.

Vaksine er mer enn et stikk

– Vaksinesentrene organiseres litt forskjellig rundt om. Jeg tenker det er helt essensielt at de sender ut personell til skolene der det er mulig, sier hun.

For dette arbeidet kommer på toppen av alt annet.

– Vaksinering er ikke bare et stikk. Det skal gjøres en jobb i forkant og i etterkant. Det skal innhentes samtykke fra begge foreldre. Alle oppgaver skal dokumenteres og følges opp. Vi tenker at kommunene må sørge for å ha nok personell på plass, sier Swang og legger til:

– Merkantilt personell kan for eksempel brukes til mye av det administrative. Kommunene er blitt lovet at de skal få dekket alle utgifter til koronavaksinering. Min oppfordringer er at de bruker ressurser på å skaffe nok folk for å avlaste helsesykepleierne. Helsesykepleierne kan ikke bli overlatt til å gjøre denne jobben alene.

Det tredje stikket

Folkehelseinstituttet åpner for at noen nå skal få en tredje vaksine.

– Vil det presse helsesykepleierne ytterligere?

– I utgangspunktet tror jeg ikke det. Slik jeg har forstått det, er det fastlegene som først og fremst vil jobbe med dette og velge ut hvem dette er aktuelt for.

Men sikker er hun ikke.

– Dette endres jo hele tiden.

I tillegg til koronavaksine, skal mange barn og unge ha andre vaksiner i tillegg.

– Kan dere ikke bare sette alle vaksiner samtidig?

– Nei. Det er begrenset hvor mange vaksiner en kropp kan håndtere. Det er derfor viktig at det er et visst tidsrom mellom de forskjellige vaksinene, sier Swang.

– Tjenester til barn og unge bør skjermes

Bent Høie har vært tydelig på at helsesykepleierne skal tilbake til sine ordinære jobber. Så hva mener helseministeren om at flere nå kalles tilbake til vaksinearbeid?

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc skriver i en e-post til Sykepleien at så langt det lar seg gjøre, bør andre sykepleiere enn helsesykepleiere benyttes til vaksinearbeid, smittesporing og testing.

– Tjenester til barn og unge bør skjermes. Dette har vi vært svært tydelige på overfor kommunene i lang tid. Ingen barn og unge bør møte en lukket dør hos helsesykepleieren når de sliter fordi helsesykepleieren er omplassert, sier Korkunc.

Fra og med 1. januar i år har sykepleiere midlertidig fått rett til å rekvirere covid-19-vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

– Dette gjør at kommunene vil ha større fleksibilitet i bruk av personell og samlet bedre kapasitet til dette arbeidet, sier Korkunc.

Helsesykepleiere gjør fortsatt vaksinearbeid: – Jeg føler det som å stå i spagat

TØFT: – Det er mange barn og familier som har det ekstra tøft nå. Vi har også et ansvar når det gjelder å avdekke omsorgssvikt, og det er klart at ved mindre tilstedeværelse og at barna er mer hjemme enn noen gang, er det være vanskeligere å fange opp dette, sier helsesykepleier, Annelise Stenhaug. Foto: Colourbox

Trodde du alle helsesykepleiere nå var tilbake i ordinær jobb? Sånn er det ikke. I Elverum kommune er 25 prosent av stillingene til helsesykepleierne fremdeles omdisponert til vaksinering.

Helseminister Bent Høie (H) har siden i fjor sommer gitt beskjed om at ansatte i skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke skal omdisponeres til smittearbeid så langt som mulig. Ett år ute i pandemien brukes fremdeles helsesykepleiere til både smittesporing og vaksinesetting.

Etterlyser bedre styring fra sentralt hold

Annelise Stenhaug er helsesykepleier i skolehelsetjenesten i Elverum kommune. Hun sier til Sykepleien at i hennes kommune brukes helsesykepleierne fremdeles til vaksinering.

– 25 prosent av stillingene til alle helsesykepleiere er omdisponert til vaksinering. Vi har ikke fått redusert andre oppgaver. Det betyr at de det går ut over, er allerede sårbare barn og unge som vi ikke har tid til å prate med, sier hun.

I praksis organiseres det slik at helsesykepleierne hver fjerde uke, altså 25 prosent dersom du jobber i 100 prosent stilling, skal brukes til vaksinering.

– Uken i forkant får vi beskjed om hvor vi mye vi skal benyttes. Siden det er svært uforutsigbart hvor mange vaksiner som kommer til kommunen, må vi holde av en hel uke i tilfelle. I starten var det kanskje snakk om en dag per uke, men vi ser nå at det stadig blir flere og flere dager, sier hun.

I tillegg er fagansvarlig helsesykepleier 100 prosent omdisponert til vaksinasjonsarbeid fra januar 2021.

– En annen helsesykepleier hos oss har fått 20 prosent stilling som fagansvarlig nå. Den stillingsbrøken er på toppen av ordinær stilling. Vi har ikke fått flere ansatte, sier hun.

Ett år med pandemi

Da pandemien brøt ut, var Stenhaug plasstillitsvalgt.

– Jeg snakket om saken mange ganger med NSF, og spesielt med hovedtillitsvalgt. Jeg deltok også selv i flere møter med ledelsen da jeg var plasstillitsvalgt. Jeg påpekte hvor viktig det er at helsetilbudet til barn og unge ikke skulle rørers.

Da pandemien var et faktum, ble helsesykepleierne omdisponert. Det synes Stenhaug for så vidt var greit.

– Hele landet var i krise. Men nå er vi ett år inne i pandemien. Barna og ungdommene kan ikke gi beskjed om at de ikke får det tilbudet de skal selv, så derfor må jeg gjøre det, sier hun.

Annelise Stenhaug
VANSKELIG: Annelise Stenhaug mener det er nærliggende å tro at de familiene som allerede hadde det vanskelig før pandemien, har det mer vanskelig nå.

– Føles som å stå i spagat

– Så hva sier elevene?

– De kommer og banker på døren og lurer på når de kan prate med meg. Hvis jeg da har vaksinering på programmet, kan det ta to uker før de får time. De klager ikke, sier Stenhaug.

Hun er bekymret fordi barna og ungdommene lever i en så uforutsigbar hverdag på alle områder.

– De aksepterer beskjedene de får. Jeg føler det som å stå i spagat. Jeg skal gjøre min 100 prosent jobb, men har på grunn av vaksineringen bare 75 prosent stilling å gjøre den. Det er jo så uforutsigbart. Skoleledelsen er heller ikke fornøyd med at vi fremdeles brukes til vaksinearbeid, sier hun.

Stenhaug sier hun har prøvd å gi beskjed da hun var tillitsvalgt, men ble ikke lyttet til.

– Jeg fikk bare beskjed om at sånn er det bare.

Skulle ønske det kunne løses på andre måter

Helsesykepleieren mener kommunen burde se på andre måter å løse dette på. 

– Jeg opplever at jeg har kollegaer som er svært fleksible og opptatt av å finne gode løsninger i denne krevende situasjonen vi er i, men jeg er bekymret for slitasjen det har å være så pliktoppfyllende, sier hun.

Stenhaug understreker at barn og unge har behov for at helsesykepleier er tilgjengelig, kanskje mer nå enn tidligere.

– Både PPT, barnevern og BUP har vært mye på hjemmekontor og mindre til stede på skolene enn de pleier. Da er det desto viktigere at helsesykepleierne er på kontoret sitt og er tilgjengelige, sier hun og legger til

– Kommunen velger å kun vaksinere på dagtid, det er jo da vi ønsker å være til stede på skolene.

Stenhaug mener blant annet at fastlegene burde blitt involvert.

– I tillegg har kommunen lett tilgang til militært personell. Hva med å bruke dem i dette arbeidet? 

Stenhaug roser imidlertid lærerne og andre skoleansatte som også står i en krevende situasjon.

– De viser stor omsorg for barna, er utrolig tilpasningsdyktige når det svinger mellom rødt og gult nivå, eller hjemmeskole. De står virkelig i fronten, sier hun.

Har prøvd å kjempe imot

Stenhaug sier det begynner å slite på.

– Det er en kamp for å få oss ut av vaksinejobbingen. Det er mange barn og familier som har det ekstra tøft nå. Vi har også et ansvar når det gjelder å avdekke omsorgssvikt, og det er klart at ved mindre tilstedeværelse og at barna er mer hjemme enn noen gang, er det være vanskeligere å fange opp dette.

Helsesykepleieren mener det er nærliggende å tro at de familiene som allerede hadde det vanskelig før pandemien, har det mer vanskelig nå.

– Da ønsker man jo å være til stede og støtte barn og unge. Det er tross alt jobben min, sier hun.

Det verste er kanskje at det ikke ser ut til å bli noen endring i nærmeste fremtid heller.

– Vi har fått beskjed om at vi skal brukes til å vaksinere hele sommeren, og fortsette utover høsten. Det betyr at vi ikke får avsluttet eller tid til å planlegge neste års skoleår slik vi burde. 

– Har ikke gått ut over det øvrige vaksineprogrammet

– Slik jeg har skjønt det, er 25 prosent av stillingen til helsesykepleierne i kommunen omdisponert til vaksinering. Hvorfor?

– Ingen av helsesykepleierne har brukt 25 prosent av stillingen sin opp mot vaksinering, dette handler om måten de har satt turnus opp på. Hvor de har satt av hver fjerde uke til vaksinering ved behov. Det er forskjellige helsesykepleiere som bistår, og de har bistått i snitt en dag hver fjerde uke. Behovet har vært slik at det ikke har vært nødvendig å bruke helsesykepleierne i stor grad. Denne disponeringen går ikke ut over det øvrige vaksineprogrammet, hevder familie- og helsesjef i Elverum kommune, Lars Kiplesund i en e-post til Sykepleien.

Han sier videre at for å få den uforutsigbare vaksineleveransen til FHI til å gå opp med personell, har de vært nødt til å bruke personell fra alle sektorer i kommunen.

– Helsesykepleiere besitter god kompetanse på vaksinering. På dette området er helsesykepleiernes kompetanse viktig, og for å komme tilbake til hverdagen også for barn og unge, så må vi bruke også disse ressursene til dette arbeidet, dette er smart å gjøre, sier Kiplesund.

– Planleggingen går nesten som normalt

– Har dere vurdert eller utredet andre løsninger?

– Vi har utlyst stillinger, men ikke fått kvalifiserte søkere, sier han.

– Bruker dere fastlegene i vaksineringsarbeidet?

– Fastlegene har gjort uttrekk på høyrisikopasienter, og uttrekk på aldersgrupper med underliggende sykdom. Allmennlegeutvalget uttalte at de ønsket at kommunen vaksinerte alle grupper i kommunen, og at vaksinearbeidet ikke ble splittet opp i flere aktører, sier Kiplesund.

– Hvordan sikrer dere at barn og unge får det helsetilbudet de har krav på?

– Med god planlegging har helsesykepleierne kunnet følge opp sitt ordinære arbeid i tillegg. Ingen tilbud til barn og unge er rapportert nedskalert eller tatt bort, hevder han.

Helsesykepleierne Elverum kommune skal brukes til vaksinering hele sommeren. De får da ikke avsluttet eller planlagt neste skoleår slik de burde.

– Hva er din kommentar til det, er det greit?

– Dette er ikke tilfellet. Planleggingen går nesten som normalt – kanskje litt saktere, fordi noen utviklingsoppgaver må ligge til pandemien er over eller er under kontroll. Ja, dette er greit. Det handler om å prioritere og å få samfunnet tilbake til normalen raskest og best mulig. Her bidrar alle yrkesgrupper og ansatte i kommunen, også helsesykepleierne, på en glimrende måte, sier han.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.