fbpx 3129 meldinger om alvorlige bivirkninger etter koronavaksine Hopp til hovedinnhold

3129 meldinger om alvorlige bivirkninger etter koronavaksine

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, og indremedisiner og hjertespesialist.
MYE: Tallet er høyt, og det viser at både folk og helsepersonell har tatt oppfordringen til å melde inn bivirkninger alvorlig, mener Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. (Arkivfoto) Foto: Erik M. Sundt

Legemiddelverket har til nå mottatt 35 683 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksine. 3129 er klassifisert som alvorlige, 106 flere enn uka før.

Det er hittil satt over 7,8 millioner doser med koronavaksine i Norge.

Av meldingene om bivirkninger er 19 206  behandlet og 16 077  er klassifisert som lite alvorlige, opplyser Statens legemiddelverk.

Overvåkningen av bivirkninger hos barn og unge prioriteres høyt. Over 300 000 doser er satt hos dem fra 12 til 17 år. I perioden fra desember 2020 til 5. oktober 2021 er 109 bivirkningsmeldinger mottatt og behandlet for denne aldersgruppen. Av disse er 17 klassifisert som alvorlige.

Vanligst med besvimelse

– Meldingene fordeler seg på flere tilstander, den vanligste er besvimelse i forbindelse med selve vaksinasjonen. Besvimelser anses medisinsk sett som lite alvorlige, men skal ifølge europeiske legemiddelmyndigheter alltid klassifiseres om en alvorlig bivirkning, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Ungdom får oftest de samme vanlige og forbigående bivirkningene som voksne etter vaksinering. Blant de mer sjeldne kjente bivirkningene er betennelse i hjertemuskelen og betennelse i hjerteposen.

– Vi har så langt mottatt én bivirkningsmelding om dette i aldersgruppen under 18 år, opplyses det.

– Det er mye

Over 35 600 meldinger om bivirkninger er mye, sier Madsen til Dagbladet.

– Det er langt mer enn hva vi er vant til, så det er helt klart at helsepersonell og privatpersoner har tatt oppfordringen om å melde ifra, sier han.

Det viktigste er at helsepersonell melder ifra fordi det gir et bedre grunnlag til å stille diagnoser, ifølge Madsen.

– Men det kommer også mange verdifulle meldinger fra folk flest – og de supplerer hverandre på en god måte, sier Madsen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.