fbpx Fra dramatisk flukt til sykepleierstudier i Norge Hopp til hovedinnhold

Fra dramatisk flukt til sykepleierstudier i Norge

Sharifa Ehsani, Maisa Alfarra og Lames Naser har deltatt på akademisk språkkafé ved USN i Porsgrunn.
TRYGG PÅ KAFÉ: Sharifa Ehsani (t.v.) fra Afghanistan, Maisa Alfarra fra Gaza og Lames Naser fra Syria har alle nytt godt av tilbudet om akademisk språkkafé under sin sykepleierutanning i Porsgrunn. Foto: Ingvald Bergsagel

Deltakelse på akademisk språkkafé i Porsgrunn gir tre kvinner fra henholdsvis Afghanistan, Gaza og Syria mer enn bare språk.

Det var som frivillig på et feltsykehus i Tyrkia, rett ved den syriske grensen, at den unge flyktningen Lames Naser fra Aleppo innså hva hun ville bruke livet sitt til.

Naser hadde kun fått to dagers opplæring før hun ble satt til sykepleieroppgaver. Pasientene hun pleiet var ofte hardt skadet med lemmer sprengt bort av bomber og granater.

Jeg skjønte der og da at jeg ville hjelpe mennesker

Lames Naser

– De første gangene ble jeg svimmel. Jeg måtte bare lære fort, forteller hun til Sykepleien.

– Jeg skjønte der og da at jeg ville hjelpe mennesker.

Da opprøret i Syria mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad startet opp i 2011, var Naser nesten ferdig utdannet mikrobiolog.

Hun sto på farten til et års opphold i nabolandet Jordan der hun skulle lære seg å sette opp eget laboratorium.

Slik gikk det altså ikke.

Naser var blant dem som demonstrerte i Aleppos gater. Mars 2012 ble hun satt i fengsel der hun opplevde ting hun ikke vil snakke om.

Etter løslatelsen var livet uutholdelig. Familien kunne ikke bli værende, og sammen med dem flyktet Naser om natten. Først til Tyrkia. Siden, via omveier og flere vonde opplevelser, til et nytt liv i Norge.

Trygg på kafé

For tiden går Lames Naser (30) andre året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Porsgrunn.

Her har hun, i likhet med blant andre Maisa Alfarra (38) fra Gaza og Sharifa Ehsani (27) fra Afghanistan, deltatt på akademisk språkkafé.

Les også: Språkkafé skal hindre frafall blant sykepleierstudenter

På dette ukentlige evenementet kan sykepleierstudenter med norsk som andrespråk, såkalte N2-studenter, få veiledning innen språklige, faglige og kliniske felt.

De kan snakke om opplevelser de har hatt i studier og praksis, få hjelp studieteknikk og eksamensforberedelser eller rett og slett øve seg i å snakke om sykepleie på norsk.

Slike kafétilbud har blitt etablert på flere av USNs campuser etter modell fra et prosjekt i Drammen som startet opp i 2017.

Les også: Kafédialog skaper variasjon i undervisningen og fremmer engasjement

Tilbudene retter seg mot studenter med norsk som andrespråk, og har som mål å styrke deltakerne faglig og språklig gjennom alternative læringsaktiviteter i en trygg setting.

Og nettopp trygghet har vært viktig for disse tre kvinnene, som bærer på hver sin dramatiske livshistorie.

Under Forskningsdagene tidligere i høst fortalte de om sin bakgrunn og om hva språkkafeen har betydd for dem.

Vanskelige begreper

Sharifa Ehsani var bare fem år da familien flyktet fra Talibans Afghanistan. Etter 12 år ulovlig i skjul i Iran, førte en farefull og lang flukt dem til Norge. Her ble hun møtt av en politikvinne som smilte og sa «hei».

Ehsani følte seg endelig trygg.

Jobb i hjemmetjenesten og ambulanse ga mersmak, og i dag er Ehsani ferdig utdannet sykepleier.

Undervisningen kan gå veldig fort frem, og man later gjerne som om man forstår mer enn man faktisk gjør

Sharifa Ehsani

– Under studiene hadde jeg ingen å spørre om råd eller hjelp, men i mitt siste studieår, startet heldigvis akademisk språkkafé opp i Porsgrunn.

Her, blant medstudenter med liknende bakgrunn og språklige utfordringer, kjente Ehsani trygghet til å spørre om vanskelige begreper uten frykt for å si noe feil eller flaut.

– Undervisningen kan gå veldig fort frem, og man later gjerne som om man forstår mer enn man faktisk gjør. På kafeen innser de at vi har andre behov.

Utfordrende uttrykk

For 15 år siden lærte Maisa Alfarra fra Gaza sine første norske ord fra en bussjåfør: «hei» og «ha det».

Hun var da allerede ferdig utdannet fransklærer, men måtte starte forfra i det nye landet.

Jeg hadde lite problemer med å snakke norsk med folk i det daglige, men det blir noe helt annet når språket er akademisk og internt

Maisa Alfarra

Etter å ha jobbet på sykehjem skjønte hun hvor godt hun likte å jobbe med mennesker. Hun startet etter hvert på sykepleierstudiet, men mange ord og uttrykk var vanskelige å forstå.

– «Sy puter under armene», «griseflaks» og «feie for egen dør» – det virket i starten merkelig og ikke minst veldig morsomt når det ble oversatt.

Og hva var dette «Canvas» som alle hele tiden refererte til på studiet? Det viste seg å være en app.

– Jeg hadde lite problemer med å snakke norsk med folk i det daglige, men det blir noe helt annet når språket er akademisk og internt, sier Alfarra.

Faglig og sosialt

En sluttrapport for det opprinnelige språkkaféprosjektet i Drammen konkluderte med at målene om «å utvikle læringsaktiviteter og gode læringsarenaer for norskspråk- og sykepleiefaglig utvikling for sykepleierstudenter med norsk som andrespråk», var oppnådd.

Ifølge rapporten har prosjektet også bidratt til kompetanseutvikling for ansatte.

I tillegg til det faglige, er det sosiale aspektet med tilbudet viktig for mange, ikke minst etter halvannet år med pandemirestriksjoner.

Norge trenger utenlandsk arbeidskraft, og derfor er det viktig at vi tar vare på slike studenter for å unngå at helsevesenet kollapser om noen år

Janet Ververda, førstelektor ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, USN

I Porsgrunn er det førstelektor ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Janet Ververda, som har hatt ansvaret for den akademiske språkkafeen.

– Norge trenger utenlandsk arbeidskraft, og derfor er det viktig at vi tar vare på slike studenter for å unngå at helsevesenet kollapser om noen år, sier hun.

Ververda forteller at mange N2-studenter har utdannelse fra hjemlandet, men mangler språkkunnskap.

– På språkkafeen kan de lufte ulike problemstillinger de trenger veiledning for, og i tillegg er det en viktig sosial møteplass for mange, sier hun.

– Tilbudet skal bidra til at du i fremtiden får en kvalifisert sykepleier ved senga di.

Akademisk språkkafé
  • Startet som et testtilbud og medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Drammen.
  • Det opprinnelige prosjektet ble ledet av førsteamanuensis Beate Lie Sverre som et samarbeid mellom Institutt for helse- og sykepleie ved HSN i Drammen og universitetsbiblioteket.
  • Målsetting er blant annet å utvikle et veiledningstilbud til sykepleierstudenter, styrke deltakerne faglig og språklig og hindre frafall fra studiene.
  • Akademisk språkkafé har også blitt etablert ved USN campus Vestfold og Porsgrunn.
Les også:

– Hvordan rekruttere, beholde og bruke sykepleiere riktig?

Illustrasjonen viser en sykepleier i en hektisk arbeidssituasjon som drømmer om en annerledes jobbhverdag
Illustrasjon: Marie Rundereim

– Underbemanning er selvforsterkende. For få sykepleiere på jobb fører til store arbeidsbelastninger og et stort udekket sykefravær, at sykepleiere slutter, og at tjenesten får problemer med å rekruttere, skriver forsker Heidi Gautun.

Til tross for at det i flere år har vært stor oppmerksomhet rundt bemanningssituasjonen for sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, viser en rekke kartlegginger, undersøkelser og statistikk en økende mangel på sykepleiere og kompetanse i disse tjenestene.

Navs bedriftsundersøkelser viser at antall ubesatte sykepleier- og spesialsykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene økte fra 1870 i 2014 til 6800 i 2021.

Norsk Sykepleierforbunds studentundersøkelser finner at kun to av ti nyutdannede sykepleiere har sykehjem og hjemmesykepleien som førsteprioritet.

Videre viser helse- og personellstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at 13 prosent av sykepleierårsverkene i kommunene var borte på grunn av lange fravær i 2019.

Det har i tillegg blitt avdekket et høyt korttidsfravær blant sykepleierne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette fraværet dekkes ikke alltid av andre sykepleiere. Kartlegginger viser at to av ti sykepleiervakter med fravær i sykehjem og hjemmesykepleien ikke dekkes med sykepleiere.

SSB og KS har vist at tjenestene har problemer med å beholde sykepleiere. Tjenestene klarer heller ikke å utnytte den arbeidskraften som allerede er i tjenestene. Sykefraværet og antall (små) stillinger er høyt, og gjennomsnittlig avgangsalder er lav.

Strategier og tiltak må til

Flere strategier og tiltak må til for å bedre rekruttere og beholde sykepleiere. Det handler om ressurser, å heve bemanningen, styrke ledelsen, organisere tjenestene på en mer effektiv måte, heve lønninger og få på plass bedre digitale løsninger. 

Med samhandlingsreformen i 2012 ble det lovet at kommunenes økonomiske rammer skulle styrkes, slik at de kommunale tjenestene skulle være i stand til å utføre nye oppgaver som ble overført fra sykehus til kommunene.

En rekke evalueringer, undersøkelser, og kommunale regnskap og statistikk viser imidlertid at kapasiteten og kompetansen ikke har økt i takt med det økte ansvaret for flere og mer alvorlig syke pasienter. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har samme eller lavere sykepleierbemanning enn tidligere. Flere forskere har påpekt at tjenestene er på strekk, og at det er et behov for å tilføre betydelig mer ressurser til de kommunale helse og omsorgstjenestene.

Men det er ikke tilstrekkelig at staten overfører mer ressurser til kommunene. Kommunene må også prioritere helse- og omsorgssektoren. Sektoren må tildeles en realistisk ressursramme, og det må settes opp turnuser i tjenestene som blant annet tar høyde for et sykefravær som har vært stabilt høyt i flere år.

Bemanningen må heves

Et stort flertall av sykepleierne som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien har rapportert at det er for få på jobb. Det er imidlertid forskjeller i hvor godt tjenestene er bemannet med sykepleiere og annet personell. Dette varierer både mellom kommuner og innad i kommuner.

Bemanningssituasjonen påvirkes av hvor mye ressurser som tildeles helse- og omsorgstjenestesektoren. Men hvor godt tjenestene driftes påvirker også bemanningssituasjonen. Det er blant annet variasjoner i hvor godt tjenestene er ledet.

Rykter om gode og dårlige arbeidsplasser sprer seg blant sykepleiere.

Arbeidstakere har ulike erfaringer med hvorvidt tjenesteledere er opptatt av deres rettigheter, og kvaliteten på tjenestene. Rykter om gode og dårlige arbeidsplasser sprer seg blant sykepleiere. Til tross for at de fleste rapporterer at det er for få på jobb, er det noen av tjenestene som lettere tiltrekker seg og beholder arbeidskraft.

Forskning viser at underbemanning er selvforsterkende. For få sykepleiere på jobb fører til store arbeidsbelastninger og et stort udekket sykefravær, at sykepleiere slutter og at tjenesten får problemer med å rekruttere.

Å heve sykepleierbemanningen vil kunne være et viktig tiltak for at de tjenestene som sliter med å rekruttere og beholde sykepleiere, kommer ut av en nedadgående spiral. Flere på jobb vil føre til reduserte arbeidsbelastninger, til å bedre kvaliteten på tjenestene, gi et faglig fellesskap og bidra til at sykepleiere får tid til kompetanseheving. Dette er alle forhold som det fremkommer i undersøkelser at har betydning for om sykepleiere vil jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien.

Leter etter arbeidsstedet som er best drevet

For få sykepleiere på jobb øker risikoen for at sykepleiere vandrer mellom tjenester og leter etter det arbeidsstedet som er best drevet og med minst belastninger. Ved å heve sykepleierbemanningen kan denne vandringen motvirkes, og tjenestene kan oppnå å ha en mer stabil personalgruppe.

En høyere sykepleierbemanning vil også kunne bidra til at sykepleiere får tid til å følge opp sykepleierstudenter som er i praksis i sykehjem og hjemmesykepleien. Gode erfaringer i praksisperioden, og at sykepleierne har tid til å følge opp og gi råd til nyansatte unge sykepleiere, kan bidra til at det både er lettere å rekruttere nyutdannede sykepleiere og motvirke at unge sykepleiere slutter å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien.

Ledelse har betydning

En spørreundersøkelse i 2016 viste at halvparten av sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleien vurderte å slutte å jobbe i disse tjenestene. Den viktigste grunnen som ble oppgitt, var store arbeidsbelastninger fordi det var for få på jobb.

Men cirka 4 av 10 av sykepleierne oppga også dårlig ledelse på sitt arbeidssted. Også helsefagarbeidere har i undersøkelser gitt uttrykk for misnøye med nærmeste leder i sykehjem.

En av hovedstrategiene i regjeringens handlingsplan har vært å bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing for å øke kompetansen til ledere. Det er som sagt store forskjeller mellom tjenester når det gjelder hvor fornøyd ansatte er med nærmeste leder. Dette er komplekst og kan blant annet handle om at det er for få tjenesteledere i helse- og omsorgstjenestene, og at tjenesteledere opplever å komme i en skvis mellom de ansatte og overordnede. Men en forutsetning for at tiltakene i Kompetanseløft 2020 skal kunne ha noen effekt, er også at ledere må gis tid til videreutdanning, utøve lederskap og benytte seg av det de har lært i tjenestene.

Det for eksempel ikke er en god ressursutnyttelse at sykepleiere har kjøkkenansvar, gjør matbestillinger og måker snø.

Bedre organisering

En mer effektiv bruk av sykepleiere vil også kunne gjøre det mer attraktivt å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien. Flere sykehjem og hjemmesykepleietjenester har en så lav bemanning at sykepleiere utfører oppgaver som kunne vært utført av andre.

Informanter både i kommuneadministrasjonen og i tjenestene har i kvalitative studier gitt uttrykk for at et økende gap mellom tilbud og etterspørsel etter sykepleiere fører til at man må begynne å bruke sykepleierressursene på en mer effektiv måte. Det er påpekt at det for eksempel ikke er en god ressursutnyttelse at sykepleiere har kjøkkenansvar, gjør matbestillinger og måker snø.

Ved å heve bemanningen med andre personellgrupper, og da ikke bare helsefagarbeidere, vil sykepleierne blant annet få mer tid til prosedyrer, medisinadministrasjon og kvalitetssikring av pleieplaner.

En mer effektiv bruk av sykepleiere vil også kunne gjøre det mer attraktivt å jobbe i disse tjenestene fordi sykepleierne i større grad kan benytte sin fagkompetanse.

Bruker mye tid på å innhente informasjon

Sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien oppgir i undersøkelser at de bruker mye tid på å innhente informasjon fra fastleger, legevakt, sykehus og andre tjenester om beboere og brukere.

Det har i flere tiår vært uttalt at det er et behov for å etablere bedre og mer effektive digitale verktøy, slik at tjenesteutøvere som jobber i ulike tjenester, enkelt kan få tilgang til informasjon om pasienter til rett tid. En felles journalløsning vil både kunne føre til en mer effektiv tidsbruk og bedre pasientsikkerheten.

Lønn har betydning

I tillegg til at lønn påvirker nyutdannede sykepleieres valg av arbeidssted, oppgir unge sykepleiere at lav lønn er en av grunnene til at de ikke vil fortsette med å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien. Høyere lønn gir bedre forutsetninger for at sykepleiere kan forsørge seg selv og familien. Høyere lønn kan også føre til at sykepleiere tåler et høyt tidspress og arbeidsbelastninger fordi de opplever at deres arbeid blir verdsatt.

Hvordan optimere bruk av sykepleiere?

Flere har påpekt at en måte å håndtere dagens og fremtidens utfordringer med å bemanne både spesialisthelsetjenesten og tjenester i kommunene med sykepleiere, er at den arbeidskraften som allerede er i helsetjenestene blir mobilisert. Arbeidskraften kan mobiliseres ved at sykefraværet blir redusert, at ansatte i deltidsstillinger øker sin stillingsprosent, og at sykepleiere står i arbeid helt frem til pensjonsalder.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke satsinger og tiltak for å optimere bruken av sykepleiere, har sykefraværet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene vært stabilt høyt i mange år. Gjennomsnittlig stillingsprosent har nesten ikke økt, og gjennomsnittlig alder for når sykepleiere forlater arbeidslivet har ikke gått opp.

Sykefraværet har over flere år ligget på 1011 prosent i helse- og omsorgstjenestene. I 2019 var det samlede sykefraværet på 12 prosent for alle sykepleierne som jobbet i sykehjem og hjemmesykepleien. Vi ser også at kun 43 prosent av sykepleierne i institusjonsomsorgen og 49 prosent av hjemmesykepleierne jobbet heltid (i 2019). Andel spesialsykepleiere som jobbet heltid, var litt høyere.

Det er også fortsatt en lang vei å gå for å klare å få flest mulig sykepleiere til å stå i arbeid helt frem til oppnådd pensjonsalder. Sykepleieres gjennomsnittlige avgangsalder, inkludert de uføre, var i 2017 57 år.

Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å gjøre noe med sykefraværet, stillingsstørrelsen og avgangsalderen om ikke tjenestene tilføres mer ressurser, og at sykepleierbemanningen og bemanningen med andre personellgrupper øker. Arbeidsbelastningene må reduseres dersom man skal klare å mobilisere mer av den arbeidskraften som allerede er i tjenestene.

Bakgrunnsartikler
  • Gautun, Heidi (2020). En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. NOVA Rapport 14/20.
  • Bratt, C. & Gautun, H. (2018). Should I stay or should I go? Nurses’ wishes to leave nursing homes and home nursing. Journal of Nursing Management, 26(8),1074-1082
  • Gautun, HeidiØien, Henning; Bratt, Christopher (2016). Underbemanning er selvforsterkende. Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem.
  • Gautun, Heidi; Bratt, Christopher (2014). Bemanning og kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.