fbpx Lærer studentene anatomi på Instagram Hopp til hovedinnhold

Lærer studentene anatomi på Instagram

Bildet viser Jørn Hustad som tar bilde av Marianne Sjuls med mobiltelefon.
MØTER STUDENTER I SOSIALE MEDIER: Marianne Sjuls fotograferes av kollega, førstelektor og anestesisykepleier, Jørn Hustad. Foto: Anne Skisland

De vil sniklære studentene anatomi på sengekanten, på bussen og på do.

– Vi må være der studentene er, sier Marianne Sjuls.

Hun er intensivsykepleier og universitetslektor ved Universitetet i Agder, og underviser sykepleierstudenter i anatomi og fysiologi.

Sammen med kollega Ann Kristin Nygård, også hun intensivsykepleier, driver hun kontoen anatomUiA. Her deler de, og andre ved sykepleierutdanningen, kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi og sykdomslære.

Studentene er på sosiale medier

Universitetet har en digital læringsplattform som heter Canvas.

– Studentene bruker den, men det første de gjør når de tar opp mobilen, er ikke å sjekke Canvas, sier Marianne Sjuls.

Det studentene sjekker, fra sengekanten, på bussen, på do, er sosiale medier. Og der vil universitetslektorene nå dem, slik at de kan sniklære bort anatomi og fysiologi.

For eksempel ved å lokke med humor eller quiz.

Har prøvd Snapchat

Da de bestemte seg for å bruke sosiale medier, fremsto Instagram som mest egnet. Her deler man bilder og videoer, men det er også mulig å dele for eksempel quiz.

– Jeg trodde jeg brukte Instagram mye, men det viste seg at jeg ikke gjorde det, sier Sjuls.

– Det er mange flere funksjoner enn vi var klar over, sier Ann Kristin Nygård.

Hun forteller at de også vurderte Snapchat.

– Men utfordringen der, er at innleggene forsvinner etter 24 timer. På Instagram er det mulig å ha innlegg liggende, også det vi legger ut som story. 

TikTok ble vurdert, men det viste seg at få av våre studenter brukte denne appen.

– Men dette kan endre seg, sier Nygård.

Bildet viser en skjermdump av story fra Instagram.
EKSEMPEL PÅ BRUK AV STORY: Her er det quiz om hjerte- og karsykdommer som skal lokke studentene til å lære mer.  Foto: Skjermdump fra Instagram

Fikk midler til drift

Da de foreslo å ta anatomien til sosiale medier, fikk de positiv respons hos instituttledelsen. De fikk tid til å bygge opp kontoen, og har 50 timer i semesteret hver til å drifte den. I tillegg har de midler til to læringsassistenter. Dette er sykepleierstudenter som går andre studieår, og de får lønn i 40 timer hvert semester.

– Å ha læringsassistenter har vært helt avgjørende, sier Ann Kristin Nygård.

– Å lage ting på sosiale medier tar tid. Vi skal lese oss opp, utforme innlegg og kvalitetssikre det. Det vi legger ut, kan ligge ute på internett til evig tid.

På Instagram er det to hovedtyper av innlegg: Innlegg, som legger seg kronologisk på deres side, AnatomUiA, og stories. En story ligger kommer opp i følgernes feed i et begrenset tidsrom, men kan også legges som små ikoner inne på siden.

– Det er faktisk stories vi får flest tilbakemeldinger på, sier Nygård.

Kort, konsist og konkret

– Hva har dere lært underveis?

– At innleggene må være korte, konkrete å lette å tilegne seg, sier Ann Kristin Nygård.

– I begynnelsen hadde vi altfor mye tekst.

De har også erfart at quiz fungerer bra. I snitt blir hver quiz tatt mellom 500 og 600 ganger.

– Og så ser vi at vi kommer i dialog med studentene via Instagram, sier Marianne Sjuls.

– De stiller spørsmål, og vi kan svare dem. For noen er det kanskje lettere å spørre her, enn å rekke opp hånden i et auditorium.

Faglig legger de seg midt på treet.

– Kontoen er for alle, også de som ennå ikke har full kontroll på pensum, eller er umotiverte. Alle skal oppleve ha mulighet til å oppleve mestring i faget ved å bruke kontoen, sier hun.

De ser at det fungerer med en mer uformell tone.

– For eksempel da Trump hadde hatt korona, og han i ettertid sa at han var frisk og hadde de beste verdier i verden. Da lagde vi et innlegg om oksygenmetning.

Bildet viser Ann Kristin Nygård med en mobiltelefon.
GOD ERFARING MED QUIZ: - Mesteparten av tiden jeg bruker på Instagram, går til å lage quiz, sier Ann Kristin Nygård. Akkurat nå underviser hun om sirkulasjonssystemet, og da blir det tema også for quiz. Foto: Privat

Må ikke følge

– Klarer dere å begrense dere til å bruke arbeidstid?

– Som alt annet i akademia, kan også dette bli grenseløst, sier Marianne Sjuls.

– Men vi har vært tydelige på at ingen kan forvente svar med en gang. Det handler også om å planlegge. Vi kan for eksempel invitere til at studenter kan stille spørsmål om spesifikke temaer til en konkret tid.

– Har dere gjort vurderinger med tanke på at Facebook, som eier Instagram, er en stor aktør, som har fått kritikk for blant annet forvaltning av brukerdata?

– Ja. Nesten alle studentene har konto fra før, og har samtykket til deres brukervilkår. Universitetet har også egne Instagram-kontoer, sier Ann Kristin Nygård.

– Selv bruker vi ikke data fra våre følgere til for eksempel forskning. Når vi har undersøkt hvor tilfredse studentene er med tilbudet vårt, har vi brukt andre typer verktøy, og innhentet samtykke og forholdt oss til personvernreglene for forskning.

De er også bevisst på at studentene ikke må ha Instagram for å følge faget.

– Derfor har vi ikke noe på kontoen som vi ikke også dekker i undervisning, eller som gir studentene som følger oss på Instagram store fordeler på eksamen, sier Marianne Sjuls.

– Viktige beskjeder som vi deler på Instagram, deler vi også på Canvas.

Blir korrigert av studentene

I arbeidet med kontoen har de rådført seg med MedEasy, en kommersiell aktør som lager læringsressurser for sykepleierstudenter i anatomi, fysiologi og sykdomslære. De er også sterkt til stede i sosiale medier.

– Men vi oppfatter ikke dem som konkurrenter, sier Marianne Sjuls.

– Vi anbefaler også studentene å bruke dem. Vi er noe annet. Vi står blant studentene, og vi møter dem i gangen.

De opplever at studentene setter pris på det de gjør.

– Det er lite tøys og tull, og ingen ufine meldinger. Kun positiv respons. De påpeker hvis vi har gjort noe feil, men det er bare bra. Da kommer vi også i dialog, sier Ann Kristin Nygård.

– Studentene er også flinke til å gi konstruktive tilbakemeldinger slik at vi kan tilpasse oss, sier Marianne Sjuls.

– Vi er tross alt litt «gamle» i forhold til målgruppen, sier hun.

Fag som utfordrer

Anatomi, fysiologi og biokjemi undervises i det første semesteret på sykepleierutdanningen, med eksamen til jul. Mange studenter opplever faget som overveldende, og de siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt høy strykprosent i dette faget.

Universitetet i Agder (UiA) har satt i verk flere tiltak for å styrke undervisningen i faget, blant annet NatVit-kafé. AnatomUiA er også et ledd i styrke dette faget.

TEST DEG SELV: Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi

Bildet viser en skjermdump fra Instagram, der Jørn Hustad står sammen med en øvingsdukke.
KAN STILLE SPØRSMÅL: Her er det Jørn Hustad som tilbyr seg å svare på det studenter lurer på. Foto: Skjermdump fra Instagram
Instagram
  • En app for å dele bilder og video
  • Brukes daglig av 40 prosent av befolkningen
  • 2,6 millioner nordmenn har profil
  • I aldersgruppen 18 til 29 år har nesten 8 av 10 profil
  • Flere kvinner enn menn har profil
  • Eies av Facebook

Kilde: Ipsos

Anatomi, fysiologi og biokjemi
  • Universitetet i Agder tilbyr sykepleierutdanning på studiestedene Kristiansand (171 førsteårsstudenter) og Grimstad (153 førsteårsstudenter) og et distriks-/deltidskull (45 førsteårsstudenter)
  • Totalt 369 studenter tar sykepleierutdanning her
  • De har 62 timer med forelesning i anatomi, fysiologi og biokjemi i første semester, som avsluttes med eksamen
  • I tillegg tilbyr UiA NatVit-kafé tre ganger i semesteret, og den varer tre timer hver gang
  • På NatVit-kafé møter studentene forelesere og læringsassistenter (andreårsstudenter), og kan stille spørsmål om faget og studieteknikk
Les også:

Sykepleiere som følges av titusener: Tuller og tøyser på Tiktok

Bildet viser Ida Gerø med mobiltelefon, i bakgrunnen statsminister Erna Solberg og andre sykepleiere.
DANSET MED ERNA: Etter at Ida Gerø (til venstre) slo seg opp på Tiktok, har hun blant annet invitert statsminister Erna Solberg med på dans i sosiale medier. Marie Backhe Lian i bakgrunnen. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

– Jeg vet jeg har lov til å ytre meg, sier sykepleier Ida Gerø.

– Jeg lager «feelgood», noe folk på sykehuset kan kjenne seg igjen i.

Det sier Ida Gerø, som like gjerne viser seg i hvit uniform som private klær på Tiktok og Instagram. Hun bruker sitt eget navn.

For eksempel tuller hun med reaksjoner fra kolleger på at hun sier ja til ekstravakt (ellevill jubel), eller hvordan visittgående lege er forsvunnet så snart runden er over (snakkes!).

På Tiktok har hun nesten 60 000 følgere og 2 millioner likes.

Tok helt av

Det første innlegget delte hun etter det hun kaller en ekstremt rolig nattevakt.

– Et tantebarn hadde fått meg til å laste ned Tiktok-appen, forteller hun.

– Jeg så gjennom og tenkte «hallo, dette her klarer vi bedre».

Den første videoen la hun ut på privat profil, til liten respons.

Men den neste la hun på åpen profil, og da tok det helt av.

Bevisst på zooming

Dette var i romjulen, og ledelsen på avdelingen var ikke på jobb. Derfor snakket ikke Gerø med dem først.

– Men jeg kjenner til retningslinjene for andre sosiale medier, og jeg vet at jeg har lov til å ytre meg, sier hun.

Fra første stund var hun veldig nøye på hva hun la ut.

– Jeg bryter ikke taushetsplikten, og jeg lager ikke ting som kan sverte andre, sier hun.

– Jeg er trygg på at dette er noe jeg kan stå for.

Gerø studerer alle snuttene før hun legger dem ut. Stikker et rapportark opp, kan hun ikke bruke den.

– Jeg er veldig bevisst på at man kan zoome seg inn og forstørre detaljer, sier hun.

Bildet viser en skjermdump fra TikTok.
LAGER SITUASJONER TIL Å KJENNE SEG IGJEN I: Ida Gerø bruker mest seg selv, her i ukjent antall versjoner. Foto: Skjermdump fra TikTok

Liker best konstruktiv kritikk

Fra sin arbeidsgiver, Oslo universitetssykehus, har hun opplevd støtte. Kommunikasjonsrådgiver Anders Bayer er klar i sin tale:

– For oss er personer som Ida en ressurs.

Han peker på at Gerø er bevisst på etikk og moral, arbeidstid og egen integritet.

– Slik jeg oppfatter det, er hun heller ikke en som tærer på nærmiljøet sitt, og har støtte av kollegene, sier han.

For Bayer er ikke sosiale medier et spørsmål om ja eller nei, men hvordan.

Han mener Ida Gerø er en god ambassadør for faget. Han fronter henne gjerne, både internt og eksternt. Hun fikk mye oppmerksomhet på sykepleierdagen 12. mai, da hun fikk med Erna i Tiktok-dansen. Seansen var initiert av Bayer.

– Hva om hun kommer med kritikk på Tiktok?

– Det er greit, men helst hvis kritikken er konstruktiv. Oslo universitetssykehus har hatt mange tunge runder der vi er beskyldt for å pålegge munnkurv, og det er blitt sagt mye om blant annet prosesser i sykehuset. Men holdningen på toppnivå er at ansatte må få ytre seg. Engasjerte ansatte er noe vi setter pris på.

– Hva om kritikken ikke er konstruktiv?

– Det må vi også tåle. 

Det Bayer misliker, er når kritikken baserer seg på uriktige kilder.

– Som for eksempel utredninger som er gamle og ikke lenger står ved lag, eller folks mer eller mindre tilfeldige omgang med tall og fakta som ikke er riktig eller kvalitetssikret, sier han.

– Vi må tåle all verdens kritikk, men er det basert på uriktige påstander, blir det lite konstruktivt.

Bildet viser Anders Bayer.
SER DET POSITIVE: Anders Bayer, kommunikasjonsrådgiver ved OUS, har erfaring med flere ansatte som har gjort det stort i sosiale medier. Tidligere OUS-ansatte Wasim Zahid er ett eksempel. Foto: Oslo universitetssykehus

I pauser, og før og etter vakt

Gerø presiserer at det hun legger ut, ikke går ut over arbeidet som sykepleier.

– Det er veldig sjelden jeg har tid til å lage noe mens jeg er på jobb. Stort sett gjør jeg det i pauser, og før og etter vakt.

Hun har opplevd at noen blir provosert av at hun er sykepleier.

– En sjelden gang får jeg kommentarer som «burde ikke du heller gjort …». Men jeg tenker at det alltid er noen som sier noe negativt.

Hun har vurdert å svare, men latt være.

– De har ytringsrett, de også.

I stedet pleier de hun omtaler som «Ida-klanen», å svare for henne.

Hun vet ikke hvem de er, men de trykker liker, heier på og forsvarer henne i kommentarfeltene.

Kan kritisere

Gerø ytrer seg ved først og fremst å være blid og glad. Snuttene hennes har noen ganger budskap, andre ganger ikke. Akkurat nå tenker hun det er på tide å «disse» Sykepleierforbundet sitt lønnsoppgjør.

– Hva med å kritisere arbeidsgiver?

– Det kunne jeg gjort, men jeg har ikke hatt noen grunn til det.

Hun ser heller ikke at det er problematisk at hun opererer i sykepleieruniform.

– Jeg får daglig meldinger om hvor jeg har tatt utdanning, og om det er gøy å være sykepleier. Hele tiden er det spørsmål som går på yrket mitt, forteller Ida Gerø.

– Så unnskyld at jeg sier det: Men jeg synes jeg gjør god reklame for sykehuset.

Bildet viser Vemund Varg Hoem som hopper med mobil i hånden.
BEHOV FOR FLERE ROLLEMODELLER: Vemund Varg Hoem lager snutter til Tiktok og Instagram. Her i den rosa uniformsskjorten til «Helsebrosjan». Foto: Erik Hagen/Fredriksstad Blad

Helsebrosjan i Fredrikstad

Sykepleier Vemund Varg Hoem er også stor i sosiale medier. I motsetning til Gerø har han valgt å lage en figur. Som «Helsebrosjan» er han til stede på Tiktok og Instagram. Som oftest i uniform, aldri under eget navn.

Inspirasjonen er «Helsesista», selv om han understreker at Sista og Brosjan ikke er i samme familie.

– Hensikten min er å være et positivt tilskudd til sykepleierne i sosiale medier, sier Hoem, som jobber i Fredrikstad kommune.

Han bruker humor, supplert med fagkunnskap.

– Jeg synes det var et behov for positive rollemodeller, og jeg synes dette er en måte å vise frem yrket på. 

Da han lastet ned Tiktok, tenkte han videoene ville ses av noen få. Han var ikke klar over at han la den første på åpen profil. Interessen eksploderte.

– Og da fortsatte jeg, forteller han.

– Jeg synes det er artig.

Han vil vise at sykepleie handler om mer enn stress. Om faget, de fine stundene. Og han bruker også figuren til å rette samfunnskritikk.

Bruker privat uniform

Han er bevisst på at han både er privatperson og sykepleier.

I begynnelsen brukte han jobbuniform, nå bruker han privat.

– Jeg opptrer ikke i regi av arbeidsgiver, understreker han.

– Kommunen er opptatt av at det kan se ut som om jeg representerer dem ved å bruke deres uniform. Det har jeg full forståelse for.

At den er rosafarget, var det følgerne hans som fikk bestemme.

Han er også nøye på å lage videoer før eller etter jobb.

– På Tiktok når jeg helt tilfeldige mennesker, sier han.

– Det er lett å trekke den konklusjonen at jeg gjør dette i arbeidstiden, derfor er jeg nøye med å ikke gjøre det.

På Tiktok har han flere enn 30 000 følgere og over en halv million likes.

Bildet viser en skjermdump fra TikTok.
RASKE FILMER: I Tiktok er det enkelt å filme, legge på musikk og legge ut snutter. Vemund Varg Hoem lager også dialoger, med seg selv i begge rollene. Foto: Skjermdump fra TikTok

Opprettholde tillit

– Kan du si hva du vil?

– Så lenge jeg ikke bryter taushetsplikten, kan jeg det. Om jeg skulle dele sensitive opplysninger, så risikerer jeg både autorisasjon og arbeidsforhold.

Han er også klar på at han ikke kan fremheve dårlige holdninger som gjør at det kan stilles spørsmål ved hans egnethet som sykepleier. Han følger de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere.

– Trakassering, hatbudskap og å gjøre narr av pasientgrupper er ikke greit, sier han.

– Jeg er opptatt av at jeg opprettholder tilliten til sykepleieryrket.

Han har slettet videoer dersom noen har uttrykt at de er blitt såret eller lei seg.

– Jeg vil bidra med glede og moro og håper jeg når ungdom, særlig gutter. De trenger sårt gode rollemodeller.

Men når han får spørsmål i kommentarfelt og innboks, svarer han ærlig og seriøst. Henviser gjerne til offentlige instanser som Folkehelseinstituttet. Ber dem gå til fastlegen om de spør om sykdom.

Ville varslet internt

– Kan du være kritisk og politisk?

– Ja. Jeg har tullet med lønnsforhandlinger, og Sykehuset Østfold som gikk til rettssak mot egne sykepleiere som ville ha full stilling. Men: Sykehuset Østfold er ikke min arbeidsgiver. Om jeg hadde ønsket å kritisere egen arbeidsgiver, ville jeg ikke varslet på sosiale medier, men gjort det internt gjennom arbeidsgivers avviks- og varslingssystem.

– Men om det ikke hadde ført frem internt?

– Om det virkelig hadde vært noe alvorlig, måtte jeg nok ha vurdert det. Men jeg har ikke vært i en sånn situasjon. Om jeg skulle kommet dit, har jeg lov til å angripe arbeidsgiver i mediene, men jeg hadde nok samtidig måttet ta konsekvensene det kan medføre for mitt arbeidsforhold.

Han har vært åpen med arbeidsgiver hele veien.

– Da det tok av, var det første jeg gjorde å kontakte sjefen min: «Hei, nå har den blåst opp. Hva gjør jeg?».

– Veldig ryddig

Avdelingsleder Hanne Kornsæther sier hun opplever Hoem som veldig ryddig.

Å ha en Tiktok-er blant sine ansatte ser hun ikke som et problem.

– At han gir et annen type innblikk i helsevesenet, tenker jeg kan være positivt, sier hun.

– Så lenge han holder seg innenfor taushetsplikten, og ikke tråkker på pasienter.

Som leder er hun opptatt av at det ikke går med arbeidstid, at han bruker egen uniform og ikke bruker for eksempel sterilt utstyr som er til bruk på pasienter.

 Vemund representerer seg selv som privatperson og sykepleier. Han bruker humor og kreativitet. Det skal det være rom for, sier Hanne Kornsæther.

– Jeg er imponert over hvordan han evner den hårfine balansen ved å skille mellom hva som er å representere arbeidsplassen og det å representere seg selv og sitt yrke.

Bildet viser en skjermdump fra TikTok.
WHY ARE YOU RUNNING: Helsebrosjan laget satire av saken der fire sykepleiere på Sykehuset Østfold ble saksøkt av arbeidsgiver fordi de krevde full stilling. Foto: Skjermdump fra TikTok

Har en egen nisje

Å ikke bruke sitt eget navn er noe Hoem har valgt bevisst.

– Da slipper jeg å få masse ukjente venneforespørsler på Facebook, og det blir en måte å skille mellom hobby og privatliv på. Dette handler ikke om meg som privatperson, men om Brosjan i helsevesenet. Det er min lille nisje, kan man si. 

Han er heller ikke veldig åpen om hvor i kommunehelsetjenesten han jobber.

– Det er ingen hemmelighet hvilken kommune eller hva slags arbeidsplass jeg har. Men jeg unnlater å presisere avdeling, så fremmede ikke skal oppsøke meg midt i arbeidstiden. Da er jeg jo på jobb. 

Det er heller ingen pasienter eller pårørende som har kjent ham igjen fra Tiktok.

– Men der det skjer, skal jeg feire med å dele en Pepsi Max med dem, sier Vemund Varg Hoem.

OUS' retningslinjer for sosiale medier

Oslo universitetssykehus (OUS) har en retningslinje for bruk av sosiale medier for ansatte.

Her heter det blant annet:

  • Vær gjerne aktiv på sosiale medier – bare husk på hvor du jobber
  • Beskytt personvernet til pasienten – husk taushetsplikten
  • Vis hensyn til dine kollegaer
  • Du er selv ansvarlig for dine uttalelser

Les hele retningslinjen: Bruk av sosiale medier for ansatte

Veileder om sosiale medier

Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet og utgitt av Direktoratet for e-helse. I denne veilederen finnes forslag til retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.

Her er noen punkter:

Forholdet til pasient/bruker

  • Taushetsplikten gjelder fullt ut i sammenheng med sosiale medier og skal alltid overholdes.
  • Unngå forbindelser med pasienter/brukere eller deres pårørende fra din personlige side i sosiale medier.
  • Utvis varsomhet i de tilfellene tidligere eller nåværende pasienter/brukere er i samme nettverk som deg.
  • Ved bruk av sosiale medier bør du opptre på en slik måte at befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten ivaretas.

Forholdet til arbeidsplassen

  • Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men husk på hvor du jobber. Tenk gjennom konsekvensene før du publiserer noe som omhandler din egen arbeidsplass.
  • Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det være lett for andre å tenke at ytringen representerer virksomheten. Hold debatter på et saklig nivå. Gjør det klart at du uttaler deg på egne vegne, særlig i faglige og politiske spørsmål.
  • Får du spørsmål om virksomhetens syn i aktuelle saker via sosiale medier – tenk gjennom om dette er noe du bør svare på selv, eller om du skal henvise til ledelsen
  • Unngå å benytte virksomhetens logo, arbeidsantrekk eller på annen måte gi inntrykk av at en side på et sosialt medium representerer en offisiell kanal for virksomheten.
  • Vær bevisst på bruken av jobb-e-postadresse i sosiale medier.
  • Vær forsiktig med å eksponere interne forhold på arbeidsplassen.
  • Vær bevisst din lojalitetsplikt som arbeidstaker.

Forholdet til kolleger og medarbeidere

  • Det finnes ikke noen indre «indre krets» på sosiale medier, og du må derfor ikke diskutere pasienter/brukere i sosiale medier
  • Du må heller ikke diskutere arbeidssituasjonen på en slik måte at pasienter/brukere kan gjenkjennes

Les veilederen her: Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren

Sykepleiere i sosiale medier

Andre norske sykepleiere som bruker yrket i sosiale medier:

nurse2mas (Instagram)

lean_mean_nursing_machine (Instagram)

Helsesista (Snapchat)

Ida Gerøs råd:
  • Kjør på!
  • Jo flere, jo bedre!
Råd fra Helsebrosjan
  • Overhold taushetsplikten
  • Tenk på rollen din som helsepersonell og hvordan du fremstår
  • Avklar med arbeidsgiver
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.