Sykepleier dømt for underslag av pasientens penger – anker ikke saken

– Det er den tunge prosessen ved å anke og en ny rettssak, som sykepleieren ikke ønsker å gå igjennom, sier Vaag.

Sykehjemmet sviktet

Aktor i saken ba om 30 dagers fengsel. Dommerne dømte sykepleieren til 60 dagers fengsel, 15 dager betinget, og tilbakebetaling av 10 000 kroner og saksomkostninger på 5000.

I dommen kritiseres sykehjemmet, der sykepleieren var ansatt, for svikt i kontrollrutinene. Ledelsen oppdaget ikke underslagene før de ble tatt opp av de pårørende.

Saken dreier seg om en pasient (som nå er død), som hadde med seg 57 000 kroner i kontanter ved innleggelse. Sedlene var gått ut på dato. Pengene ble lagt i sykehjemmets pengeskap.

Ledelsen ved sykehjemmet tillot sykepleieren å gå i banken for å sette pengene inn på pasientens konto, etter pasientens ønske. Sykepleieren hadde tilgang til pasientens bankkontokort uten at ledelsen visste dette.

Pengene ble aldri satt inn. Sykehjemmet ba aldri om noen kvittering eller liknende på at oppdraget var utført. 

Alt dette skjedde midt under pandemien i 2020. De pårørende til pasienten besøkte aldri sykehjemmet, men det var de som etterlyste beløpet på 57 000 kroner, som ikke var satt inn på pasientens konto. 

Ledelsen ved sykehjemmet kalte inn sykepleieren og ba om at pengene måtte leveres tilbake innen få dager, ellers ville forholdet bli politianmeldt.

Pengene forsvant

Sykepleieren hevdet at pengene var forsvunnet ved en innskuddsautomat. Sykepleieren satt opp en lapp ved automaten om at pengene var mistet.

«En snill dame hadde kontaktet sykepleieren og sagt at hun hadde funnet pengene», ifølge dommen fra tingretten.

Sykepleieren leverte pengene tilbake til sykehjemmet.

Ledelsen på sykehjemmet trodde ikke på forklaringen og startet oppsigelsessak mot sykepleieren. Da valgte sykepleieren å si opp selv.

Flax-lodd og hestespill

Da pasienten døde, oppdaget slektningene at det var tatt ut 5000 kroner ved to anledninger mens vedkommende var innlagt. 

Sykepleieren hevder at pasienten ba ham kjøpe Flax-lodd for pengene. Det hadde vedkommende gjort og pengene var brukt opp.

Politiets etterforskning viser at beløp på samme størrelse har blitt satt inn på sykepleierens konto i samme tidsrom.

Slektningene hevder at pasienten aldri brukte penger på Flax-lodd, men spilte på hester.

Forsøkte kjøpe leilighet

Familien ble også kontaktet, mens pasienten levde, av en eiendomsmekler som hadde fått i oppdrag å selge leiligheten pasienten eide.

Den dømte sykepleieren hadde lagt inn et bud på halvparten av verdien på boligen, derfor kontaktet eiendomsmekleren pasientens familie.

Sykepleieren hadde fått nøkkel og tilgang til pasientens leilighet. Visse eiendeler i pasientens bolig var pakket sammen og fraktet til sykepleierens bolig. Familien politianmeldte dette.

Under rettssaken endret sykepleieren forklaring og hevdet pasienten var som en forelder for denne. Sykepleieren hevdet det var avtalt med pasienten at pengene, de 57 000, skulle overleveres til familien etter pasientens død.

Streng straff

Dommerne hadde ikke tiltro til sykepleierens forklaring, og dømte denne for grovt underslag.

Det fremheves også i dommen at sykepleieren har brutt den særlig tillit som finnes mellom sykepleier og pasient. Av allmennpreventive grunner, for å unngå svekkelse av tilliten til det offentlige hjelpeapparatet, ble straffereaksjonen streng.

Sykepleieren har slitt med depresjon og har gått til behandling, men dommerne mente dette ikke har noen betydning for saken.

Sykepleieren er i dag i ny jobb i den kommunale helsetjenesten.

Slik behandler man pasientenes penger

– Hvilke retningslinjer finnes det for behandling av pasienters penger, spurte Sykepleien Guro Berge Smedshaug, som er fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet?

– Helsepersonells eventuelle håndtering av pasienters og brukeres penger er i liten grad direkte regulert i helselovgivningen. Virksomhetens ledelse har ansvar for å ha gode rutiner for dette i virksomhetens internkontrollsystem, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

– Hvilke regler gjelder for bruk av pasienters bankkort?

– Når det gjelder bruk av bankkort og bank-ID, stiller bankene enkelte krav. Dette og andre forhold knyttet til bistand til håndtering av personlig økonomi er omtalt i veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, og prinsippene vil også være aktuelle i andre kommunale helsetjenester: Habilitering og bistand i dagliglivet – Helsedirektoratet, ifølge Smedshaug.