700 intensivsykepleiere er blitt borte

Sykepleierforbundet har lenge varslet at mangelen på intensivsykepleiere er kritisk. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har i flere medieoppslag krevd at politikerne nå må handle.

«Alle» er enige

Koronapandemien gjorde det tydelig for alle at sykehusenes intensivkapasitet ikke er dimensjonert for en pandemi. Både politikere og fagfolk var enig i at Norge trenger en bedre beredskap både når det gjelder intensivsykepleiere og utstyr.

Ifølge Riksrevisjonens rapport om bemanningssituasjonen i sykehusene, anslo de at det finnes rundt 3200 intensivsykepleiere. Av disse var 17 prosent over 60 år da undersøkelsen ble gjennomført i 2018 og 2019.

NRK hadde onsdag et oppslag om hvor mange intensivsykepleiere som har forlatt yrket. Tallet 700 blir brukt ut fra beregninger NSFs faggruppe av intensivsykepleiere har gjort.

– Hvordan kom dere frem til det tallet?

– De 700 har ikke sluttet nå, det er en anslagsvis beregning vi gjør på hvem som er utdannet opp mot hvem som ikke lenger er i yrket, sier leder av NSFs faggruppe for intensivsykepleiere, Paula Lykke.

Hun forteller at det i snitt utdannes 150 intensivsykepleiere i året.

– Det vil si at vi i hvert fall har utdannet rundt 1500 intensivsykepleiere de ti siste årene, og kanskje 3000 de siste 20. Allikevel har vi et underskudd i spesialisthelsetjenesten. Det er kun et overslag ettersom vi ikke faktisk vet hvem som er intensivsykepleiere siden det ikke eksisterer spesialistgodkjenning for oss, sier hun.

Ifølge Lykke klarer heller ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) å komme med tall.

– Så vi må basere oss på usikre tall fra utdanningene.

– Håpløst

Lykke sier til Sykepleien at hennes medlemmer føler på håpløshet og ansvarsfraskrivelse fra øverste hold.

– Helseministrene som har kommet og gått, sier stort sett det samme – de viser til budsjett og ansvar lokalt, sier hun.

Lykke påpeker at det finnes nok av utredninger som støtter intensivsykepleiernes bekymring.

– Både NSF, Statens helsetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har rapporter som viser at kapasiteten og beredskap når det gjelder intensivsykepleiere, er kritisk, sier hun og legger til:

– Sykehusene og de regionale helseforetakene har også varslet om dette i flere omganger. 

Lykke viser til de regionale utviklingsplanene for RHF frem til 2035.

– Er ditt inntrykk at mange intensivsykepleiere vil slutte?

– Ja, sier Lykke.

Vil ha det likt svenskene

Paula Lykke mener det er på tide at Norge på lik linje med Sverige får en nasjonalt førende retningslinje for intensivvirksomhet i Norge, og et pålegg om at det må følges.

– Det klarer ikke sykehusene uten at det følger økonomi med. Beredskap, kompetanse og kapasitet koster, sier hun og legger til:

– Men som vi har sett, så koster det samfunnet enda mer å ikke være forberedt. Det er på tide at systemet overtar ansvaret. Våre ledere i klinikken må også få handlingsrom til å være ledere, sier Lykke.

Hun viser til Riksrevisjonens rapport om at lederne på intensivavdelingene ikke har tid til å være ledere på lang tid.

Har ikke oversikt

Lill Sverresdatter Larsen sier at beregningen NSFs faggruppe av intensivsykepleiere har gjort, ikke gir en fullstendig oversikt over situasjonen.

– Det er nettopp det som er problemet. Ingen vet hvor mange intensivsykepleiere Norge har. Beregningen faggruppen har gjort, er den beste oversikten vi har, sier hun.

Det er derfor ingen som sikkert kan si hvor mange intensivsykepleiere vi har, hvor de jobber, eller om de har forlatt yrket.

Vil ha spesialistgodkjenning

Larsen mener en spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere ville løst mye av dette.

– Da hadde vi ut fra helsepersonellregisteret hatt oversikt over alle med intensivutdanning og dermed god oversikt over beredskapen, sier hun.

I tillegg mener Larsen at en spesialistgodkjenning også ville bedret pasientsikkerheten og driften ved intensivavdelingene.

– En intensivsykepleier har i dag en master. Med en spesialistgodkjenning vil det være lettere å skille mellom det selvstendige ansvaret som intensivsykepleiere kan ta, og de oppgaven andre sykepleiere eller ansatte kan gjøre, sier hun.

Kort og lang sikt

På lang sikt ønsker NSFs forbundsleder seg flere intensivsykepleiere, men det tar tid.

– Vi kan ikke bare øke antall utdanningsplasser, fordi det er knapt med praksisplasser. 

Derfor mener Larsen det aller viktigste nå er å beholde dem som er i jobb, samt å mobilisere dem som har valgt seg bort, tilbake til intensivavdelingene.

– Hvordan skal det gjøres?

– Jeg mener en kombinasjon av høyere lønn og bedre arbeidsforhold kan løse noe, sier hun.