De aller første sykepleierne har fått offentlig spesialistgodkjenning

Mandag formiddag ble det klart at de aller første sykepleierne har fått sin offentlige spesialistgodkjenning.

– Dette er stort. Det er stort for AKS-erne, og det er stort for sykepleiefaget, sier Kine Myhre-Nilsen.

AKS, som står for avansert klinisk allmennsykepleier, har fra før en nasjonal forskriftsfestet master, og sykepleiere som har tatt denne masteren kan søke Helsedirektoratet om å bli spesialister. 

Les mer: Hva er egentlig avansert klinisk sykepleie?

Tidligere er det kun leger og tannleger som har kunnet søke om en spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet.

– Særlig selvstendig ansvar

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, er både stolt og glad over at de første AKS-erne nå har fått sine spesialistgodkjenninger:

– Denne gruppen spesialister i sykepleie, sykepleiere med særlig selvstendig ansvar, skal bidra til at Norge sikrer kapasitet, kompetanse og kvalitet i helsetjenesten over hele landet, sier Larsen til Sykepleien.

Før forbundslederen spanderte lunsj på staselige Grand café, hadde helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (A) invitert til blomsteroverrekkelse og gratulasjoner i Helse- og omsorgsdepartementet. Der var også Helsedirektoratet og Fagforbundet.

– Stort for sykepleierfaget

– I dag skal vi feire. Spesialistgodkjenning er ett av målene vi har satt oss, sier Jan-Eilert Pedersen, som også er nestleder i faggruppen.

Men han har ingen planer om å stoppe ved spesialistbeviset:

– Jeg er opptatt av at dette ikke bare skal bli en tittel uten innhold. Neste steg er å se på rettigheter og ansvar for rollen. Her ligger det mange muligheter, sier han.

Han ser også muligheter for andre sykepleiere:

– Vi er de første. Nå håper jeg også andre faggrupper av sykepleiere kan få offentlig spesialistgodkjenning, sier han.

Helseministeren: – Satsingsområde

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (A) hadde ikke noen ekstragaver øremerket AKS-sykepleierne i den nye regjeringens tillegg til statsbudsjettet, som ble lagt frem mandag. Men en hilsen på veien hadde hun:

– I dag er det stor anledning til å feire. Dette markerer virkelig starten på en kompetanse som kommunene og hele helsetjenesten, etterspør. Ti år etter samhandlingsreformen så har sykehusene i bunn og grunn gjort det de har fått beskjed om: De skriver ut tidligere og døgnbehandler mindre. Og kommunene har tilsvarende mer kompliserte pasientproblemer og det å få styrket kompetansen med AKS-sykepleiere i fremtiden, det er en viktig del av denne regjeringens strategi, sa hun.

– Sykepleierforbundet har samarbeidet tett og nært med den tidligere regjeringen om AKS, og vi var litt redd for om dette ikke ville bli videreført. Så vi er kjempeglad for å høre at helseministeren er så tydelig på at dette er en satsing også for den nye regjeringen. Og så håper vi å se midler til rekrutteringsstillinger for AKS i neste års budsjett, sa Sverresdatter Larsen til Kjerkol. 

– Det er ikke bare å ha en utdanning. Det handler også om hvordan man bruker denne utdanningen når du kommer ut i jobb.

Forbundslederen påpekte også at AKS-kompetansen behøves i rurale strøk:

– Kanskje også desentralisert utdanning. Vi har for eksempel ikke en eneste AKS-utdanning nord for Trondheim. Det er kanskje spesielt i disse områdene AKS-kompetansen kommer til å være gull verdt. Det er ikke for sykepleierne i seg selv, men for sykepleiertjenesten og for pasienten, sa hun til Kjerkol. 

Håper på en ny start for AKS-rollen

I oktober åpnet direktoratet for å motta søknader fra sykepleiere med master i avansert kliniske allmennsykepleiere.

– Vi har en ny rolle, og det er ikke alle som kjenner eller anerkjenner den fullt ut ennå. Jeg tror og håper dette kan være en slags ny start for AKS-sykepleierne i Norge, sier Kine Myhre-Nilsen til Sykepleien.

– Tidligere har vi hatt litt forskjellige utdanningsløp, og det har nok skapt forvirring både hos oss og hos arbeidsgiverne, tror hun.

- Nå er løpet standardisert, og det er forskriftsfestet hva en AKS-sykepleier skal kunne etter fullført master. Spesialistgodkjenningen legger en helt tydelig føring på hvilke kvalifikasjoner som skal være til stede, sier faggruppelederen.

Ble møtt med skepsis

Veien mot spesialistgodkjenning og egen master har ikke vært tornefri.

Da forslaget til en egen master med tilhørende spesialistgodkjenning ble sendt på høring i 2019, var reaksjonene fra legehold kontante:

Både Legeforeningen og Norsk senter for distriktsmedisin (NSDM) var kritiske til den nye rollen i høringsrundene. De ville vite om diagnostisering og behandling av pasienter var oppgaver de avanserte kliniske sykepleierne skulle gjøre.

– Jeg registrerer en uro for at sykepleiere skal erstatte leger i kommuner med rekrutterings-utfordringer. Jeg deler ikke Legeforeningens og NSDMs bekymring for at dette skal skje, svarte daværende helseminister Bent Høie (H) Kjersti Toppe (Sp) i et skriftlig spørsmål, da AKS-masteren var på høringsrunde.

Daværende helseminister Høie presiserte videre i sitt svar til Toppe:

– Sykepleierne skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem. Sykepleierne skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

– Tror legene ser hva vi kan bidra med

– Hvordan har dette gått, synes du?

– Jeg tror flere og flere leger ser hva vi kan tilføre, og at det er til pasientens beste, sier Kine Myhre-Nilsen.

– En av fastlegene jeg samarbeider mye med i min kommune, sa det slik: Dette er jo kjempenyttig! Til sammen utfyller vi hverandre veldig bra. Da hadde fastlegen sett hva vi kunne få til når han fulgte opp pasientene på legekontoret, mens jeg fulgte opp de samme over tid i deres egne hjem, forteller hun til Sykepleien.

– Hva kan en AKS-sykepleier, som sykepleiere med treårig grunnutdanning ikke kan?

– Det korte svaret er at en AKS-sykepleier kommer ut fra utdanningen med en bredde- og dybdekompetane på de vanligste sykdommene. Vi har fordypende sykdomslære om de vanligste sykdommene, om farmakologi og vi kan gjøre kliniske undersøkelser. En AKS-sykepleier lærer å ta opp fullstendig anamnese. Dette gjør oss i større grad i stand til å tilrettelegge oppfølgingen av skrøplige, multisyke mennesker, forklarer hun.

– Mens mange andre spesialiteter kan mye om én sykdom, kan vi mye om de vanligste sykdommene. Disse kan vi både kartlegge og følge opp, oppsummere hun.

– Hva har det å si for pasientene at de blir fulgt opp av en AKS-sykepleier?

– Pasienten blir fulgt opp på en helhetlig måte. Vi kartlegger hele pasienten. Vi ser ikke bare på hvilke tiltak som skal settes inn, vi leter også etter hvor utfordringene for å få til et individuelt opplegg er. Hvordan skal vi få pasienten til å følge opplegget? Hvordan påvirker det hverandre at pasienten både har hjertesvikt, leggsår og kols? Eller kognitiv svikt og diabetes?

Mener kommunene må tilby AKS-stillinger

– Hva er det viktigste for AKS-rollen fremover?

– Det viktigste er at AKS-sykepleieren jobber pasientnært. Tidligere forsvant sykepleiere med master ofte inn i akademia. Vi trenger sykepleiere der også, men de aller fleste AKS-sykepleierne mener jeg må jobbe tett med pasientene, sier hun.

Hun mener det bør stilles krav om at de kommunene som får støtte til å utdanne AKS-sykepleiere, også oppretter stillinger som AKS-sykepleier når de er ferdigutdannede:

– Det er en ny rolle, men samtidig har det over flere år blitt brukt store summer på å utdanne disse sykepleierne, og det har kommunene fått tilskudd til. Her bør det stilles klare krav. Poenget er at dette skal komme pasienten til gode, og da må det prioriteres stillinger, så kunnskapen ikke forsvinner fordi den ikke blir brukt i det daglige arbeidet, sier hun.

LES OGSÅ:
 

• Frykter nye spesialistsykepleiere skal erstatte leger
• Bent Høie: – Vi må tørre å diskutere en ny utdanning av allmennsykepleiere på sykehus
• Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende
• AKS-sykepleierne har fått egen faggruppe