fbpx Sykehusene forventer økt pasienttrykk Hopp til hovedinnhold

Sykehusene forventer økt pasienttrykk

Bildet er fra covid-posten ved Bærum sykehus
– Vi er mange i landet som konkurrerer om de samme fagfolkene. Vi får derfor ikke tilstrekkelig med søkere til våre utlyste stillinger. Flere av våre avdelinger må drifte med ubesatte sykepleierstillinger i lang tid før en ansettelse, sier HR-sjefen ved Finnmarkssykehuset. (Illustrasjonsfoto) Foto: Vestre Viken HF

Mangel på sykepleiere gjør bemanningssituasjonen utfordrende ved sykehusene. Samtidig forventer de fleste at situasjonen bare vil bli verre i ukene som kommer.

Sykepleien kontaktet alle landets sykehus i uke 46 for å høre hvordan de vurderer situasjonen med økt smittetrykk flere steder i landet. Av de sykehusene som har svart, tyder det på at bemanningssituasjonen flere steder er utfordrende.

Mangler sykepleiere

HR-sjef Kenneth Grav ved Finnmarkssykehuset sier til Sykepleien at det er utfordringer å fylle turnusen.

– Det er først og fremst sengeposter som i perioder sliter med å dekke opp turnusen, sier Grav.

På intensivavdelingene samt på gyn- og fødeavdelingene, er avdelingene det er vanskeligst å få tak i nok sykepleiere fordi vi ikke får nok søkere. Det gjør det vanskelig å ansette nok intensivsykepleiere og jordmødre, ifølge HR-sjefen.

– Erfarne barnesykepleiere er også vanskelig å få tak i nok av, sier Grav.

Konkurrerer om de samme fagfolkene

HR-sjefen ser ikke noen umiddelbar løsning på situasjonen.

– Vi er mange i landet som konkurrerer om de samme fagfolkene. Vi får derfor ikke tilstrekkelig med søkere til våre utlyste stillinger. Flere av våre avdelinger må drifte med ubesatte sykepleierstillinger i lang tid før en ansettelse, sier Grav.

Han legger til at de andre sykehusene i nord også har en utfordrende situasjon, og kan derfor ikke uten videre bistå Finnmarksykehuset ved en smitteøkning.

– I tillegg er det nå mer krevende å skaffe vikarer. Dette må vi ta hensyn til i planleggingen vår. Mandag 15. november hadde Finnmarkssykehuset ni inneliggende pasienter, sier Grav.

Han sier sykehuset derfor har anmodet kommunene i Finnmark om å ta hjem utskrivningsklare pasienter, slik at de klarer å frigjør kapasitet.

Gult nivå

Finnmarkssykehuset holder for tiden gul beredskap på foretaks- og sykehusnivå, og forbereder pandemidrift.

– Elektive behandlinger ved Hammerfest sykehus er utsatt ut uken, og flere tiltak vurderes fortløpende, opplyser medisinsk fagsjef, Harald G. Sunde.

– Hvor lenge klarer sykehuset å drive forsvarlig hvis smittesituasjonen fortsetter å øke utover vinteren?

– Det kan vi ikke si noe om. Status per nå er at vi har rekordmange inneliggende pasienter med covid-19, men at det er få som er alvorlig syke, sier han.

Sunde opplyser Finnmarkssykehuset har god vaksinasjonsgrad for ansatte – 98 prosent for legene og over 90 prosent samlet. Dette gjør oss motstandsdyktige og sørger for at smitte i liten grad brer om seg i våre sykehus, sier Sunde.

– Regner dere det som sannsynlig at smittesituasjonen vil øke?

– Dette er avhengig av nasjonale og lokale tiltak over befolkningen. Vi tror det vil holde seg på et relativt høyt nivå i en periode fremover, sier han.

Supplerer og forskyver i Vestfold

Bente Krauss er HR-direktør ved Sykehuset i Vestfold. Hun sier til Sykepleien at de i det store og det hele klarer å fylle turnusen med kvalifisert personell på samtlige avdelinger.

– I enkelte seksjoner må det tidvis suppleres med vikarer på grunn av sykdom og vakanser. I tillegg må vi forskyve personell fra områder som har mindre pasienttrykk, til områder som har høyere pasienttrykk, sier Krauss.

Ifølge HR-direktøren er det intensiv som er den mest sårbare seksjonen.

– Hva er årsaken?

– Det skyldes tidvis høyere belegg enn hva de er bemannet for. Ved samtidig sykefravær, utsatt ferieavvikling og vakanser blir det sårbart, sier hun.

– Hvis det kommer en ny smittetopp, hvordan vil dere beskrive situasjonen?

– Det vil være avhengig av størrelsen på smittetoppen. Erfaringen vår er at ved å bruke fleksibiliteten i organisasjonen, vår egen bemanningsenhet, innleie og egne ansatte, er organisasjonen fullt ut i stand til å håndtere en ny smittetopp. Ved større kriser må helseforetakene samarbeide, sier Krauss.

Hun er samtidig tydelig på at dersom omfanget av smitteutbruddet er stort nok, må de redusere elektiv aktivitet, og forskyve personell til for eksempel intensiv.

– Hvor lenge klarer sykehuset å drive forsvarlig hvis smittesituasjonen fortsetter å øke utover vinteren?

– Vi har ingen andre planer enn å drive forsvarlig.

Karuss sier det er svært sannsynlig at smittetrykket vil øke.

Utfordrende høst

Prosessdirektør ved Sykehuset i Østfold, Liv Marit Sundstøl, sier det har vært en krevende høst.

– Vi har hatt en svært stor pågang av pasienter, også sammenliknet med 2019. Å fylle turnusene er spesielt utfordrende i de medisinske døgnområdene og akuttmottaket. Heldigvis har vi medarbeidere som strekker seg langt for å sikre at vi har nok bemanning på vaktene, sier Sundstøl og legger til:

– At det er vanskelig å bemanne, skyldes i hovedsak en mangel på sykepleiere, et høyt belegg og et økt sykefravær. Mange har arbeidet under et høyt arbeidspress siden pandemien kom. Når vi nå endelig trodde vi kunne senke skuldrene, går antall pasienter opp, sier hun.

De siste månedene har det ifølge Sundstøl vært et kontinuerlig belegg på over 100 prosent ved medisinske døgnområder.

– Mange medarbeidere er slitne, og det er vanskeligere å fylle opp ekstravakter. Det er også rift om helsepersonell, og derfor vanskeligere og å hente inn vikarer ved sykefravær og liknende, sier hun.

Har planer

– Er det kritisk?

– 16. november hadde vi meldt inn 14 pasienter med covid-19. Samtidig er det økende smitte i kommunene rundt oss. De fleste koronapasientene blir nå værende på døgnområde når de er innlagt, og de har gjennomsnittlig kortere liggetid enn tidligere i pandemien, sier Sundstøl.

Foreløpig er det derfor færre koronapasienter som har behov for intensivbehandling ved Sykehuset Østfold, enn det var under de første bølgene, ifølge henne.

– Dersom dette endrer seg, har vi planer for hvordan vi kan øke kapasiteten blant annet ved at vi har bygget om rom som kan brukes til intensivpasienter, sier hun.

– Hvordan da?

– Vi har mulighet til å overflytte helsepersonell fra andre avdelinger dersom antall koronapasienter øker. Men det vil få følger for pasienter som venter på behandling. Sykehuset må da ta ned deler eller hele den planlagte aktiviteten, spesielt innen kirurgi. Dette er tiltak som vurderes fortløpende nå, sier Sundstøl.

Mye overtid

Overtidsbruken de siste to månedene for alle yrkesgruppene ved sykehuset Østfold er høyt. Sundstøl oppgir at sykehuset de siste to månedene har hatt følgende overtidsbruk for hele sykehuset:

  • September: 23.978 timer
  • Oktober: 25.692 timer

– Hvor lenge klarer sykehuset å drive forsvarlig hvis smittesituasjonen fortsetter å øke utover vinteren?

– Vi vet at vinteren blir krevende. Nå håper vi at vi ikke får stor pågang av pasienter med influensa i tillegg, sier hun.

Sundstøl sier de allerede har svært mange pasienter innlagt av ulike medisinske årsaker, og et høyere antall koronapasienter enn på lenge.

– Men ved å ha mulighet til å ta ned planlagt drift, omfordele medarbeidere og ta i bruk ekstra areal, føler vi oss trygge på at vi kan drifte forsvarlig om antall koronapasienter fortsetter å øke. Dersom vi skulle få et stort antall intensivpasienter, har vi også mulighet til å få bistand fra andre sykehus.

Ettersom smitten er økende, mener Sundstøl det er sannsynlig at det vil føre til flere innleggelser.

Sannsynlig at smitten øker

Sykepleier og rådgiver i fagstab ved Helgelandssykehuset, Anne Ingeborg Pedersen, sier det er problemer med å fylt opp turnusen på grunn av mange vakante stillinger.

– Det er vanskelig å få turnusen til å gå opp ved medisinsk sengepost, intensiv, akuttmottak og operasjon. Når det gjelder yrkesgrupper det er mangel på, gjelder det først og fremst medisinsk teknisk personell, bioingeniører, sykepleiere, spesialsykepleier og ulike legespesialister, sier Pedersen.

Hun sier det vil være utfordrende å opprettholde normal drift hvis antall innlagte med covid-19 øker, men de har lagt planer.

– Helgelandssykehuset har laget planer og lært opp personell som skal bidra hvis det oppstår behov for å øke bemanningen på intensivavdelingene eller medisinske sengeposter, sier Pedersen.

Hun har ikke full oversikt over overtidsbruken, men sier den har økt målt i månedsverk de siste to månedene.

Også Pedersen mener det er sannsynlig at smitten vil øke fremover.

Kan føre til avlyste operasjoner

Informasjonsavdelingen i Helse Møre og Romsdal har kontaktet sine klinikksjefer for å få svar på Sykepleiens spørsmål. 

– Hvis det kommer en ny smittetopp, vil vi følge foretakets planer, opplyser informasjonsavdelingen.

– Hva betyr det?

– Først vil vi åpne for at flere sykehus skal behandle pandemipasienter. Dersom det øker ytterligere, vil vi måtte vurdere om pasienter skal fordeles på flere sengeposter – i dag har vi en egen pandemipost, opplyser informasjonsavdelingen.

Dersom situasjonen blir slik, vil det føre til at planlagte operasjoner utsettes for å få økt kapasitet på sengeposter og intensiv.

– Dette gjorde vi en kort periode våren 2020. Pasientene vil få informasjon med plan for tiltak dersom man må gå til et slikt skritt, sier informasjonsavdelingen

Sykepleiermangelen: – Det opplagte svaret er å utdanne flere

Nils Martin Stølen
ALVORLIG: Helseministeren bør ta SSB-rapporten veldig alvorlig. – Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til, sier SSB-forsker, Nils Martin Stølen. Foto: VG/Magnar Kirknes

SSB-forsker Nils Martin Stølen mener det må utdannes flere sykepleiere for å bremse opp en potensiell sykepleiermangel på 28 000 i 2035. Men er det mulig?

Hvilke grupper helsepersonell kommer vi til å trenge flest av i årene fremover? Svaret fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er klart: Sykepleiere.

Ettertraktet vare

SSB har laget rapporten:  Arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2035. Ifølge prognosene vil Norge mangle 28 000 sykepleiere i 2035.

Dette er et tall NSF allerede har brukt i et par år.

– Vi har sagt at vi om under 20 år vil mangle 30 000 sykepleiere hvis vi ikke gjør noe nå. Denne rapporten viser at det faktisk er bare 15 år til, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

– Hvordan kan dette unngås?

– Nå er det mange som slutter i løpet av studiet. Vi må få flere til å fullføre studiet, sier Eli Gunhild.

Også høy arbeidsbelastning og dårlig lønn er årsaker til at sykepleiere forlater yrket.

– Denne lekkasjen må minskes, sier By.

Å få sykepleiere opp i heltidsstillinger mener hun også kan gjøre sitt for å dempe den fremtidige sykepleiermangelen.

Hva med å øke opptaket?

– Er det mulig for utdanningene å øke opptaket slik at mangel kan unngås?

– Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder. Slik det er nå, er gjennomsnittlig avgangsalder 57 år, sier By.

Hun vil ikke svare direkte på spørsmål om å øke opptaket til sykepleierne.

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
KLARE SKOLEN, KLARE JOBBEN: – Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

– Er det realistisk at Norge kan løse sykepleiermangelen?

– Det løses i hvert fall ikke hvis ikke politikerne nå tar dette på alvor og setter i verk konkrete tiltak, sier By.

– Hva må i så fall gjøres?

– Flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med og bedre lønn.

Løsningen er å utdanne flere

Selv om det er noen forutsetninger som må oppfylles, mener SSB-forsker Nils Martin Stølen at en sykepleiermangel på 28 000, er et realistisk anslag.

– Vi vet ikke at sykepleiermangelen blir eksakt 28 000 i 2035, men det er et realistisk tall dersom vi fortsetter i samme bane som vi gjør i dag.

– Hva kan vi gjøre?

– Det opplagte svaret er å utdanne flere, sier Stølen.

Han er ikke enig med Eli Gunhild Bys oppskrift om at det er heltidsstillinger og å få ned sykefravær som vil gi de beste resultatene.

– Alle monner drar, men det er først og fremst det å øke utdanningstakten som vil monne, sier han.

– Er det realistisk, når utdanningene allerede i dag sliter med å få nok praksisplasser?

– Vi skulle tenkt på dette for lenge siden og planlagt bedre. Nå er vi på etterskudd, og det må nok settes inn nødløsninger som kan dempe mangelen, sier han.

Kan få alvorlige konsekvenser

Tallet på eldre over 80 år vil være dobbelt så høyt som i dag i 2035.

– Det kan vi si helt sikkert. Dersom vi da mangler 28 000 sykepleiere, vil det få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet, sier han.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt SSB lage denne rapporten.

– Hva sa helseminister Bent Høie da han fikk rapporten?

– Det vet jeg ikke, men han har satt seg inn i den og presenterte den på en konferanse i dag, sier Stølen.

– Hvor alvorlig bør helseminister Bent Høie ta rapporten?

– Han bør ta den veldig alvorlig. Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til. 

Vanskelig å øke antall studenter

NSFs faggruppeleder for undervisning, fagutvikling og forskning, Anne Øverlie, tror det kan bli vanskelig å utdanne nok sykepleiere for at mangelen ikke skal bli på 28 000 i 2035.

– Utdanningene er avhengige av samspillet med praksis for å få det til, sier hun.

Øverli legger ikke skjul på at det allerede i dag er utfordringer knyttet til å få gode, og nok, praksisplasser til dagens sykepleierstudenter.

– Det er for få sykepleiere ute i praksis til å veilede studentene, og mange avdelinger og institusjoner makter ikke å ta imot flere studenter enn de gjør i dag, sier hun og legger til:

– Sykepleie er ikke teori. Det er teori og praksis, sier hun.

Praksisplasser versus simulering

Sykehusene er pålagt å drive utdanning, men det samme kravet gjelder ikke for kommunene per i dag.

– Det gjør det ekstra vanskelig å få nok praksisplasser i kommunehelsetjenesten, sier Øverlie.

Simulering er en undervisningsform som etter hvert er blitt vanlig ved de aller fleste sykepleierutdanningen.

– Men det er begrensninger i form av EU-regler og direktiver i hvor stort omfang simulering kan benyttes, sier hun.

Faggruppelederen mener at simulering først og fremst er et hjelpemiddel for å øke funksjonsdyktigheten i prosedyrer, men det kan ifølge henne ikke erstatte det å være sammen med «ekte» pasienter.

– Så: nei. Slik det ser ut nå, vil vi ikke klare å øke antall sykepleierstudenter nok til å dekke opp for en sykepleiermangel på 28 000 i 2035. I hvert fall ikke om det ikke skal gå ut over kvaliteten, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.