fbpx Etablerer forskningssentre for hodepine, kreft og revmatisme Hopp til hovedinnhold

Etablerer forskningssentre for hodepine, kreft og revmatisme

Kvinne med migrene
HODEPINE: – Hodepinesykdommer er smertefulle, og mange opplever at diagnosen ikke blir tatt på alvor, uttaler helseminister Ingvild Kjerkol i forbindelse med Forskningsrådets millionbevilgning til etablering av blant annet Norsk hodepinesenter. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Tre nye sentre skal bedrive pasientnær forskning på noen av våre største folkesykdommer. Til sammen er det bevilget 384 millioner kroner.

– Jeg har store forventninger til at disse sentrene vil løfte norsk klinisk forskning på hodepine, kreft og revmatisme til et nytt nivå, uttaler administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit via en pressemelding.

Tirsdag ble det klart at Forskningsrådet bevilger 320 millioner kroner til tre nye forskningssentre med mål om å bidra til bedre klinisk behandling av høy kvalitet. I tillegg bevilger Kreftforeningen 64 millioner til senteret som skal forske på klinisk kreftbehandling.

Direktør for helseforskning og helseinnovasjon i Forskningsrådet, Ole Johan Borge, forklarer at fagmiljøene allerede eksisterer, men at disse nå skal samles i nye sentre og samarbeidskonstellasjoner.

En tilsvarende støtte ble i 2019 tildelt nytt senter for ALS-forskning ved Haukeland universitetssykehus.

Sentrene vil gi nytt håp for pasienter som lever med kroniske og alvorlige sykdommer

Ingvild Kjerkol, helseminister

Det er et uttalt mål at forskningen skal gi pasienter bedre og tidligere tilgang på den nyeste og beste behandlingen, samt legge til rette for næringsutvikling og en sterkere internasjonalisering av forskningen.

– Vil gi nytt håp

– Sentrene vil gi nytt håp for pasienter som lever med kroniske og alvorlige sykdommer, kommenterer helseminister Ingvild Kjerkol.

– Pasienter i hele landet skal gis mulighet til å være med i studiene. Sentrene vil også bygge verdensledende kliniske forskningsmiljøer her i Norge. Det er i tråd med regjeringens mål om offentlige helse- og omsorgstjenester i verdensklasse.

De tre nye sentrene som nå får støtte er:

  • Norsk hodepinesenter ved NTNU.
  • REMEDY – forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, Diakonhjemmet sykehus.
  • Forskningssenter for klinisk kreftbehandling – MATRIX, Oslo universitetssykehus.

Sistnevnte senter mottar altså også 64 millioner kroner fra Kreftforeningen.

– Klinisk forskning er en prioritert satsing for Kreftforeningen, kommenterer Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

– Vi ønsker at så mange pasienter som mulig skal inkluderes i kliniske studier.

Persontilpasset behandling

Det nye kreftforskningssenteret, som skal ledes av overlege og professor Åslaug Helland, skal bidra til å forbedre overlevelse og livskvalitet for pasienter med kreft som det er vanskelig å kurere.

De ønsker spesielt å utvikle persontilpasset behandling og behandling som er tilpasset molekylære forandringer i kreftsvulstene.

Hodepine og migrene

Forskere ved NTNU skal forsøke å finne bedre behandling for hodepine og migrene på det nyetablerte Norsk hodepinesenter ledet av overlege og professor Erling Tronvik.

Diakonhjemmet sykehus har på sin side fått bevilget 128 millioner for å etablere et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Dette senteret skal ledes av professor og revmatolog Espen A. Haavardsholm.

– Dette er en tillitserklæring til et miljø som har satset på å gjennomføre store kliniske studier av høy kvalitet, med publikasjoner i de mest betydningsfulle internasjonale medisinske tidsskrifter, uttaler Haavardsholm.

Forskningssentre for klinisk behandling er en ordning som bygger på anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien.

Les også:

– Nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse

Bildet viser en papirløs kvinne fra Etiopia.
VIKTIG INFO TIL ALLE SYKEPLEIERE: Juridisk og økonomisk status skal ikke være førende for om et menneske skal få helsehjelp. Det er behovet som er avgjørende. Bildet er fra en gudstjeneste for papirløse etiopiere i Olso domkirke i 2011. (Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB)

I de nye internasjonale yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere står det nå at sykepleiere skal hjelpe mennesker uavhengig av deres juridiske og økonomiske status. Det vil for eksempel si papirløse migranter.

I ti år har sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold ved Oslomet arbeidet for å få inn i de internasjonale yrkesetiske retningslinjene at sykepleiere må yte helsehjelp til papirløse. Hun satt også i rådgivningsgruppen ved forrige revisjon av de yrkesetiske retningslinjene som kom i 2012, uten å få gehør.

Med på laget har hun hatt den tidligere lederen på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, Frode Eick.

I år kom endringen

– Vi har sendt appeller der vi har argumentert med menneskerettighetene, trukket frem sosiale helsedeterminanter og nødvendigheten av å løfte de dårligst stilte i arbeidet for å bedre folkehelsen, sier Myhrvold.

Først i år ble de hørt, med god støtte fra Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og Berit Støre Brinchmann. Brinchmann var med i ekspertgruppen som utarbeidet de nye yrkesetiske retningslinjene til den internasjonale sykepleierorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), hvor NSF er med.

Papirløs
  • Å være papirløs, vil si at man ikke har gyldig oppholdstillatelse i det landet man befinner seg i.
  • I 2006 anslo Statistisk sentralbyrå at det bodde om lag 18 000 utlendinger uten lovlig opphold i Norge, med en usikkerhet fra 10 000 til 32 000 personer. Det finnes ikke nyere tall.
  • De fleste papirløse migranter i Norge er mest sannsynlig asylsøkere som har fått avslag på søknaden. Noen blir værende etter at de har mistet oppholdstillatelsen sin og noen registrerer seg ikke ved ankomst.
  • Det går et skille mellom dem som det er mulig for norske myndigheter å returnere, og dem som ikke er det, de såkalte ureturnerbare.
  • Av de ureturnerbare finnes det også to kategorier: De som hjemlandet ikke vil ta imot hvis de returneres med tvang (den største gruppen), og de som ikke kan reise til hjemlandet selv om de ønsker det.

Kilde: UDI, NOAS og Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants

– Dette er gledelig

I de nye yrkesetiske retningslinjene er det lagt til flere forhold som påvirker hva sykepleie skal ytes uavhengig av og vise respekt for. Blant annet er språk, juridisk og økonomisk status nytt, og «tro» (creed) fra 2012-versjonen av retningslinjene er erstattet av «religiøst eller åndelig livssyn» (religious or spiritual beliefs).

Det er særlig forholdet «legal» som Myhrvold er glad for, altså juridisk status. Det dekker ikke bare papirløse migranter, men også alle dem som utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd, som for eksempel vilkårlig fengsling og tortur, samt dem som er statsløse.

Dette er gledelig, for nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse! Det kan bidra til at sykepleiere opplever større trygghet når de møter papirløse migranter. Med yrkesetiske retningslinjer i ryggen har vi sterkere argumenter for helsehjelp til papirløse migranter eller andre pasientgrupper med usikker juridisk status, hevder hun.

Bildet viser Trine Myhrvold
ENKLERE Å ARGUMENTERE: – Det kan bli enklere å argumentere for at en papirløs får ligge noen dager lenger på sykehus for å styrke ernæringsstatus eller la sår gro, sier Trine Myhrvold ved Oslomet. (Foto: privat)

Usikkerhet rundt lovligheten

Myhrvold har skrevet flere vitenskapelige artikler om papirløse migranters helse, sist i 2019. Sykepleien intervjuet henne i 2017 om noen av funnene hennes da vi møtte papirløse «Musa» fra Somalia som hadde vært i Norge i 20 år.

Hun erfarer at det fortsatt er stor usikkerhet relatert til «lovligheten» av å yte helsehjelp til papirløse i Norge. 

– Det ble slått fast at det ikke er ulovlig å yte humanitær assistanse som inkluderer helsehjelp til papirløse for ti år siden, gjennom et nytt femteledd i utlendingsloven §8, men fremdeles er noen sykepleiere usikre når de står overfor en pasient som mangler gyldig oppholdstillatelse, opplyser Myhrvold.

– Lovverket er tvetydig og motstridende

Myhrvold mener at lovverket på området er både tvetydig og motstridende, og forklarer:

– Rett til helsehjelp for papirløse migranter er egentlig ivaretatt i menneskerettsloven som blant annet understreker alles rett til å nyte godt av tjenester og livsvilkår som til sammen er nødvendig for å sikre høyest oppnåelig helsestandard.

Hun fortsetter:

– Men helsehjelp til papirløse migranter er i praksis begrenset til akutthjelp definert som rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente, i henhold til forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket.

Det betyr at mye faller i grenseland eller utenfor, blant annet psykisk helsehjelp. Fastleger får ikke refusjon når de behandler papirløse. Og hva hvis personen ikke har råd å betale egenandel på legevakten?

Myhrvold har tidligere intervjuet 90 papirløse hun rekrutterte via Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Ni av ti hadde så omfattende psykiske plager at de hadde behov for en diagnostisk evaluering og psykisk helsehjelp. Og de hadde svært dårlige levekår.

– Yrkesetiske retningslinjer er førende

– Hvordan kan en liten formulering i yrkesetiske retningslinjer øke muligheten til å gjøre noe, hvis det er juridisk usikkerhet knyttet til å gjøre det?

– Yrkesetiske retningslinjer er førende. Du har loven, men så har du som sykepleier også retningslinjer som for eksempel de yrkesetiske retningslinjene som skal veilede deg som sykepleier. Det styrker sykepleierne når det står at helsehjelp skal gis uavhengig av juridisk eller økonomisk status. Ingen ville vel drømme om ikke å følge for eksempel de faglige retningslinjene ved hjerte- og lungeredning?

– Har du et eksempel på når en sykepleier kan hjelpes av denne formuleringen i de yrkesetiske retningslinjene?

– Det kan bli lettere å argumentere for at en papirløs får ligge noen dager lenger på sykehus for å styrke ernæringsstatus eller la sår gro, slik vi jo også bør tenke når det gjelder hjemløse pasienter eller andre med svært usikker livssituasjon og vanskelige levekår.

Særlig betydning på samfunnsnivå

Men det er særlig på institusjons- og samfunnsnivå at Myhrvold tror dette vil få betydning:

– Sykepleiere er den største helseprofesjonsgruppen. Nå kan vi lettere argumentere for å fjerne de økonomiske hindrene for helsehjelp til papirløse migranter og enklere svare myndighetene hvis de ønsker å innskrenke rettigheter til helsehjelp for dem.

Myhrvold mener at arbeidet mot diskriminering av pasientgrupper og mot barrierer relatert til helsehjelp i større grad vil være et ansvar for sykepleiere som profesjonsgruppe.

– Da tenker jeg både på ulike institusjoner og samlet sett i vårt arbeid for likeverdige helsetjenester, noe som jo er et uttalt mål i Norge. 

Og så legger hun til et lite håp:

Kanskje er vi nå et lite stykke nærmere i arbeidet for å gjøre helsesentrene for papirløse migranter i Norge overflødige?

Ordlyden

Her er den nøyaktige nye ordlyden nederst på side 2 i «The ICN Code of Ethics for Nurses» for 2021:

«Nursing care is respectful of and unrestricted by considerations of age, colour, culture, ethnicity, disability or illness, gender, sexual orientation, nationality, politics, language, race, religious or spiritual beliefs, legal, economic or social status».

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.