fbpx Mener koronaavtalen for kommunene er for dårlig – skrev likevel under Hopp til hovedinnhold

Mener koronaavtalen for kommunene er for dårlig – skrev likevel under

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Mandag 20. desember sa Norsk Sykepleierforbund ja til å inngå en avtale om ekstra overtidstillegg ut april 2022, men som også åpner for mer overtidsarbeid. Avtalen er relatert til koronapandemien og vaksinering.

Avtalen som er inngått, var i utgangspunktet en sentral avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne og arbeidsgiverorganisasjonen KS, men i siste øyeblikk sluttet også Norsk Sykepleierforbund (NSF) seg til.

– Vi er ikke fornøyd med avtalen, men det er bedre at de som jobber overtid, får kompensasjonen som ligger i avtalen når vi vet at det må jobbes overtid uansett, sier NSF-leder Liv Sverresdatter Larsen.

Utvidet mulighet for overtid

Ifølge KS åpner avtalen for å bruke merarbeid og overtid i større grad slik at kommunene kan mobilisere arbeidskraft.

Avtalen innebærer altså at arbeidsgiver kan pålegge ansatte mer overtid, men at arbeidsgiver så langt det lar seg gjøre bruker ansatte som frivillig ønsker å jobbe overtid og påta seg merarbeid.

Avtalen gjelder fra 20. desember 2021 og ut april 2022.

For lite vekt på frivillighet var hovedgrunnen til at Sykepleierforbundet nølte med å slutte seg til.

– Grunnen til at vi til slutt sa ja, var at vi fikk inn den sterke betoningen av frivillighet i avtalen. Det vil si at arbeidsgiver først skal oppfordre til frivillig overtid før styringsretten brukes. Med dette blir avtalen mer lik den vi har inngått med Spekter, sier Larsen.

Over 200 timer hittil, så kan du ikke tvinges i jula

Hvis det ikke er nok frivillige, kan altså styringsretten brukes av arbeidsgiver.

Men har du allerede jobbet 200 timer overtid i 2021, kan ikke arbeidsgiver pålegge deg mer uten ditt samtykke.

I avtalen står dette:

«Dersom arbeidstaker ønsker det, kan vedkommende utføre overtidsarbeid utover ti timer i løpet av sju dager, og 25 timer i fire sammenhengende uker, forutsatt at vedkommende i det enkelte tilfellet sier seg villig til det.»

Ved overtid gjennom juleferien, må det tas hensyn til hvor mye overtid arbeidstakeren har hatt hittil i 2021 da arbeidsmiljøloven forutsetter frivillighet for overtidsarbeid utover 200 timer per år. Du kan altså ikke tvinges til å jobbe overtid i juleferien hvis du allerede har jobbet 200 timer overtid i 2021.

Noen av forutsetningene, er at ved overtid som korter ned hviletiden mellom arbeidsperioder på 11 timer, skal arbeidstaker sikres kompenserende hviletid. Er ikke det mulig, sier avtalen at det må sikres «annet passende vern». Man skal også ha ekstra pauser for arbeid utover 8 timer, og sammenhengende arbeidsfri på minimum 28 timer i løpet av sju dager.

Her finner du lenke til avtalen:

En liknende avtale for Oslo kommune ble inngått onsdag 22.12. og ble omtalt av NRK. Oslo kommune er et eget tariffområde.

300 prosent på julaften

Avtalen med KS innebærer at arbeid utover full stilling vil gi et tillegg på 200 prosent. Dette erstatter overtidstilleggene på 50 og 100 prosent som er nedfelt i hovedtariffavtalen.

Dette sier avtalen om kompensasjon for overtid, gjeldende fra 20. desember, for de som jobber med koronarelaterte arbeid:

«For arbeid utover full stilling erstattes overtidstilleggene i HTA kap. 1 §6, punkt 6.5 og 6.6 med et tillegg på 200 prosent. For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl. 12 på jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, er tillegget 300 prosent.»

I avtalen ligger det også at arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene i hovedtariffavtalen, som ledere, kan få inntil 20 dager ekstra fri i 2022 som kan tas ut som ubetalte fridager eller som daglønner.

– I tillegg til kompensasjon og frivillighet, er vi også svært opptatt av at helsepersonell får mulighet til restitusjon, sier Larsen.

Etterlyser foreslåtte tiltak

– Vi synes dette bare er et minimum av det arbeidsgiver bør tilby helsepersonell i kommunene i den ekstreme situasjonen vi nå står i. Det er en rekke tiltak vi mener regjeringen burde gjort, og også har lovet, som ikke har kommet på plass. De har hatt to år på å løse dette, og ingen ting er blitt gjort.

– Hva konkret går det ut på?

– Det går blant annet ut på å få bemanningen opp, og også investere i teknologi som vi vet er med på å frigjøre kapasitet for sykepleiere og hjelpepersonell så arbeidshverdagen blir lettere og mer effektiv, sier Larsen.

– Og det kunne vært gjort langt mer for å rekruttere tilbake sykepleiere som er ute av yrket. Det handler om belastning og lønn.

Larsen sikter til lønnsoppgjøret, som hun ser på som en skuffelse. Men mener det burde vært mulig å gi ekstra bonuser og kompensasjoner.

– Gjennom hele koronaen har både først statsminister Solberg og så Støre lovet at kommunene skal få dekket merutgifter tilknyttet koronapandemien. De burde for eksempel økt grunnbemanningen, økt fra heltid til deltid og ansatt mer støttepersonell. Det har vi i liten grad sett at har blitt gjort i kommunene.

– De er vel redde for at dette skal sette standarden for bemanning til senere, når kommunene selv må dekke utgiftene, legger Larsen til. 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse