fbpx Slik reduserte kommunen bruken av overliggerdøgn med over 90 prosent Hopp til hovedinnhold

Slik reduserte kommunen bruken av overliggerdøgn med over 90 prosent

Charlotte Bjørnsen, koordinerende sykepleier ved Træleborg sykehjem, Tønsberg
KOORDINERER: Bedre informasjonsflyt og individuelle pasientvurderinger av et tverrfaglig team har ifølge koordinerende sykepleier Charlotte Bjørnsen bidratt til en kraftig reduksjon i Tønsberg kommunes bruk av overliggerdøgn. Foto: Privat

Tidligere kunne pasienter fra Tønsberg til sammen bli liggende over tusen ekstra døgn årlig på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. I fjor var antallet nede i 80, ikke minst takket være koordinerende sykepleier Charlotte Bjørnsen.

Det hopet seg opp i Tønsberg.

Utskrivningsklare pasienter ble liggende lengre enn nødvendig på sykehuset, siden alle korttidsplasser i kommunen var opptatt.

Ingen i utøvertjenesten hadde et overordnet ansvar for å koordinere eller vurdere pasientenes behov

Charlotte Bjørnsen, koordinerende sykepleier

Korttidsplassene ble fylt opp av pasienter med ulike typer vedtak. Noen lå med et standardisert vedtak om opphold på minimum tre uker, uavhengig av hva de egentlig trengte. Andre hadde vedtak om langtidsopphold. Enkelte kunne vente – opptil flere måneder – på bolig.

Det skulle mye til at noen ble sendt hjem før tiden.

– Alle ansatte gjorde en flott innsats for sine pasienter. En av de største utfordringene var derimot at ingen i utøvertjenesten hadde et overordnet ansvar for å koordinere eller vurdere pasientenes behov, og at det var minimal samhandling mellom tjenestene.

Slik oppsummerer koordinerende sykepleier ved Træleborg sykehjem i Tønsberg, Charlotte Bjørnsen, situasjonen før det ble tatt grep for et par år siden.

150.000 ekstra døgn på sykehus

Når utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud kalles det overliggerdøgn. For slike døgn fakturerer norske helseforetak kommunene et fast beløp. I 2021 er prisen fastsatt til 5167 kroner per døgn.

I 2019 gjennomførte Sykepleien en kartlegging av slike overliggerdøgn, og fant at norske kommuner hadde blitt fakturert for over 150.000 slike ekstra sykehusdøgn de foregående tre årene.

Omfanget varierte kraftig mellom kommunene, og Tønsberg befant seg i det øvre sjiktet sett i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2016 ble det ifølge tall innhentet fra helseforetakene, fakturert over 1600 overliggerdøgn for kommunens innbyggere.

(Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.)



Flaskehalsen på Træleborg

Tønsberg kommune har 56 korttidsplasser ved Træleborg sykehjem, og her hadde det dannet seg en trang flaskehals i systemet.

Sykepleier Bjørnsen forteller at pasienter tidligere pleide å få tre ukers vedtak før de ble overført fra sykehus til kommunen.

– Slike vedtak ble en hvilepute. Uavhengig av reelle behov og ønsker, ble de fleste liggende tiden ut.

Ifølge Bjørnsen fantes det heller ingen enhetlig informasjonskanal mellom sykehjemmet og sykehuset. Beslutninger ble fattet fortløpende av pasientansvarlig sykepleier den dagen.

– Da jeg begynte her i 2019, var dessuten 25 av 36 plasser på en av korttidsenhetene belagt av pasienter med langtidsvedtak, forteller Bjørnsen.

– Og når et langtidsvedtak først er fattet, blir pasienten hos oss til det åpner seg en plass et annet sted i kommunen. I praksis må man da som regel vente til noen dør på et sykehjem.

Når en langtidsplass først ble ledig, kunne det så gå dagevis før pasienten ble flyttet dit, siden det ifølge Bjørnsen ikke var etablert noen praksis for hvordan og hvor raskt overføringen skulle foregå. Dermed opptok pasienter to kommunale plasser samtidig, mens andre lå på sykehus og ventet på korttidsplassen.

Det kunne ikke fortsette.

Mye løst på kort tid

Mot slutten av 2018 ble det satt i gang et prosjekt på Træleborg som var ment å vare tre måneder. Her ble blant annet en ordinær sykepleierstilling omgjort til å ha koordinerende funksjon. Dette er stillingen Bjørnsen har hatt siden februar 2019.

Bjørnsen forteller at noe av det første hun gjorde, var å strukturere informasjonsflyten.

– Vi fikk definert en kanal inn og en ut for å få bedre oversikt. Dette løste veldig mye på kort tid.

Nå observerer og vurderer vi nye beboere i tre dager, før det tas en tverrfaglig avgjørelse

Charlotte Bjørnsen, koordinerende sykepleier

Et annet viktig tiltak var ifølge Bjørnsen opprettelsen av tverrfaglige team for å vurdere hver enkelt pasients behov før det ble gjort vedtak om oppholdets lengde og hvilken oppfølging det er behov for.

Det tverrfaglige teamet, som består av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut, møtes to ganger ukentlig for å koordinere sine vurderinger og planlegge det individuelle pasientforløpet.

– Før kunne tildelingskontoret fatte vedtak ved innleggelse uten å møte eller vurdere pasienten direkte. Vedtakene ble da kun basert seg på informasjon fra sykehuset. Nå observerer og vurderer vi nye beboere i tre dager, før det tas en tverrfaglig avgjørelse.

Bjørnsen forteller at de nå i mye større grad koordinerer med hjemmetjeneste, samt fysioterapeut og ergoterapeut ute i kommunen for videre oppfølging av pasienter som skal hjem.

– Vi har rett og slett gått fra standardiserte til individuelle vedtak.

Tidligere måtte pasientansvarlig sykepleier på avdelingen selv vurdere om hjemreise var forsvarlig for enkelte pasienter.

– Hvis det da oppsto uenigheter med pårørende, kunne det være tøft å stå alene. Med en grundig og tverrfaglig teamavgjørelse i ryggen, blir det mye lettere og tryggere.

Lite dialog med sykehuset

– Da jeg begynte her, var det lite direkte dialog mellom oss og sykehuset. De kommuniserte først og fremst med tildelingskontoret i kommunen i tråd med bestiller-utfører-modellen.

For å snu litt på flisa tok Bjørnsen direkte kontakt med samhandlingssjefen ved Tønsberg sykehus, og etter et møte skal de ha blitt enige om at sykehuset skulle sende daglig kopi til Bjørnsen av gårsdagens overliggerstatistikk automatisk generert av DIPS.

– Dermed kunne vi jobbe mer målrettet med overliggerproblematikken.

Om noen ønsker det eller vurderes å være i stand til å dra hjem før tiden, kan vi nå legge til rette for det, og frigjøre plassen for overliggere

Charlotte Bjørnsen, koordinerende sykepleier

Bjørnsen understreker at de uansett ikke sender hjem noen som trenger å være hos dem.

– Om noen ønsker det eller vurderes å være i stand til å dra hjem før tiden, kan vi nå legge til rette for det, og frigjøre plassen for overliggere, sier hun.

En viktig forutsetning for dette, forteller Bjørnsen, er at kommunen klarer å levere sykeseng, ganghjelpemidler og rullestoler på dagen. Det kunne man ikke før, men slikt utstyr er nå innkjøpt og eies av kommunen. Dermed blir det ingen ventetid på hjelpemidler fra NAV.

– Med knappe ressurser er det viktig å være rettferdig. Nå blir vurderingene mer objektive faglig, juridisk og etisk.

Interesse fra andre

En utilsiktet bieffekt ser ifølge Bjørnsen ut til å være reduksjon av sykefraværet.

– Jeg tror i alle fall det henger sammen med at vi klarte å etablere disse rutinene og rammene. Det ble mindre telefoner å ta for hver enkelt sykepleier på vakt, og det aller meste av kommunikasjon mellom Træleborg, sykehuset og tildelingskontoret går nå via koordinerende sykepleier.

Tiltakene på Træleborg har vekket interesse også utenfor kommunens grenser.

– Etter at vi fikk til saker og ting har andre kommuner i Vestfold blitt nysgjerrige, forteller Bjørnsen, har delt med seg av erfaringene til blant annet Færder, Sandefjord, samhandlingsutvalget for Vestfold-kommunene og portalen Kompetansebroen.no.

Frigjør sykehuskapasitet

Tønsberg kommunes reduksjon i bruken av overliggerdøgn merkes godt hos byens sykehus.

Utviklingen med stadig flere frigjorte sengedøgn bidrar til å øke helseforetakets kapasitet slik at vi får behandlet flere pasienter.

Det forteller analysesjef for Sykehuset i Vestfold helseforetak, Torgeir Grøtting, til Sykepleien.

I 2017 hadde Tønsberg i snitt mellom fem og seks utskrivningsklare pasienter liggende på sykehuset til enhver tid, og Grøtting forteller at det kunne være store variasjoner fra måned til måned og mellom enkeltdager. I 2021 ligger det i snitt færre enn én utskrivningsklar pasient fra kommunen på sykehuset, og variasjonen er ifølge Grøtting minimal.

– Veldig bra utvikling sett fra helseforetakets side.

Grøtting forteller at helseforetaket har sett en reduksjon i antall liggedøgn på korridor. Samtidig har fleksibiliteten ute på post økt ved at mindre sykepleietid nå må brukes til administrativt arbeid.

– Har du råd til andre helseforetak som opplever bruk av overliggerdøgn som en belastning?

– Jeg skal vokte meg vel for å gi råd til andre på dette. Imidlertid er en selvsagt forutsetning for godt samarbeid om utskrivningsklare somatiske pasienter at partene har en åpen og ærlig dialog der tillit til hverandre er viktig.

Les også:

Mener arbeidsbetingelser gir dårlig vern for sykepleieres helse

Utslitt sykepleier
UTSLITT: Svakt HMS-arbeid øker sannsynligheten for at sykepleiere ønsker å slutte i jobben, hevdes det i fersk Sintef-rapport.

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak, sier Sintef-forsker Solveig Osborg Ose, som har spurt over 11.000 sykepleiere ut om deres arbeidsmiljø og -betingelser.

Mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene.

Dette er blant konklusjonene i en undersøkelse Sintef-forskerne Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, har gjennomført blant drøyt 11.000 norske sykepleiere denne høsten.

Undersøkelsen følger opp en liknende kartlegging fra i fjor høst der over 30.000 sykepleiere deltok. Resultatene fra den ferske undersøkelsen legges onsdag frem under Sykepleierkongressen på Gardermoen.

Får ikke nødvendig restitusjon

I sin rapport påpeker forskerne blant annet at sykepleieres høye arbeidsbelastning kombinert med mangelfulle muligheter for restitusjon bidrar til belastninger som «før eller senere typisk ender i et sykefravær for å få nødvendig restitusjon».

Et svakt vurdert HMS-arbeid korrelerer ifølge rapporten systematisk med et høyere nivå på den akkumulerte belastningen til de ansatte. Ifølge forskerne viser undersøkelsen også at dårlig HMS-arbeid øker sannsynligheten for at sykepleiere ønsker om å slutte i jobben.

Mange sier de ikke har vært i kontakt med bedriftshelsetjenesten selv om de har hatt behov

Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Solveig Osborg Ose reagerer spesielt på hvor lite sykepleiere oppgir at de har tilgang til eller benytter seg av bedriftshelsetjenesten (BHT) på sin arbeidsplass.

I undersøkelsen svarer for eksempel nær halvparten av sykepleierne uten lederfunksjoner at de ikke engang vet hvordan de kommer i kontakt med BHT.

– BHT ser ut til å være veldig underdimensjonert i forhold til behovet, og mange sier de ikke har vært i kontakt med BHT selv om de har hatt behov, påpeker Ose.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Solveig Osborg Ose

ANDRES OPPGAVER: Sintef-forsker Solveig Osborg Ose mener sykepleiere i for stor grad utfører oppgaver man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. (Foto: Sintef)


– Hva mener du er det viktigste som bør gjøres for bedre arbeidsbetingelsene til sykepleiere?

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak. Sykepleiermangel er riktignok en større og politisk utfordring, men for den enkelte institusjon handler det om å forsøke å finne frem til de oppgavene man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. Hvilke oppgaver dette dreier seg om, vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Lite involvert under pandemien

Andelen av sykepleiernes ansattrepresentanter, det vil si tillitsvalgte og verneombud, som oppgir at de har vært involvert i ulike pandemirelaterte tiltak, anser Ose som relativt liten.

Et mindretall blant disse skal ha vært tatt med på utforming av beredskaps- og bemanningsplaner, utvikling av smittevernprosedyrer og endring i organisering av tjenestene. På de fleste områder er denne andelen dessuten mindre i den siste undersøkelsen enn den var i 2020-undersøkelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


Noe positivt

Undersøkelsene maler ikke utelukkende et mørkt blide av utviklingen. For eksempel ser det ut til at det nå er færre sykepleiere som vurderer å slutte i yrket, enn det var høsten 2020.

Den gang oppga totalt 7,4 prosent av respondentene at de enten ville vurdere å slutte i sykepleieryrket når pandemien er over eller skifte til en arbeidsplass utenfor helse- og omsorgstjenestene. Ett år senere var det tilsvarende tallet 6,2 prosent.

Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn

Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Ifølge rapportforfatterne kan denne nedgangen skyldes at mange av dem som ønsket å slutte i 2020 allerede har sluttet, eller at det faktisk er en reell nedgang i andel som ønsker seg ut av yrket.

– Du har lenge vært kritisk til HMS-arbeidet i helse-, omsorg- og velferdstjenestene, men er det noen lyspunkter du ser i disse undersøkelsene?

– Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn. Man kan jo tenke og håpe at dette på sikt vil kunne bidra til å styrke HMS-arbeidet generelt. Det er likevel fortsatt lang vei å gå for å få et godt nok vern for de ansatte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.