fbpx Traumealarm: Mann (ukjent alder) satt fast i pipe Hopp til hovedinnhold

Sykepleiens julekalender: Traumealarm: Mann (ukjent alder) satt fast i pipe

Julenissen opereres
NISSEMOTTAK: Nissen var lånt ut fra medisinsk overvåkning på Ahus, til anestesiavdelingens seksjon 4 på Ullevål, for å kaste glans over årets julekalender. Lite visste Stein Nordsveen (fra venstre), Sigrun Carlsen, Torill Mellby og Stian Smedstad at han ville ende opp på deres traumebord. Foto: Privat

– Vi var litt redd for å stikke på ham, innrømmer anestesisykepleierne som tok imot.

7. desember skulle julenissen fra Ahus til Ullevål for å spre juleglede.

Men på veien gikk det fryktelig galt.

Det vites ikke om det var nissens midjemål som var blitt videre, eller forholdene i helsevesenet trangere, men han ble sittende bom fast i en pipe.

Fryktet kollaps

– Da han kom til traumestuen var han våken, opplyser anestesisykepleier Stian Smedstad.

Han hadde stabilt blodtrykk og puls, Glasgow coma scale var 13 og respirasjonsfrekvens 14.

Smedstad var med i teamet som tok imot den tre meter lange, og ganske oppblåste, pasienten. 

Sammen med Stein Nordsveen og Carianne Bang jobber han på anestesiavdelingens seksjon fire, som i tillegg til å være i beredskap ved traumer, jobber med fagfeltene nevro/kjeve-, gastro- og barnekirurgi.

Vanligvis er de raske med å legge inn nåler, men denne gangen innrømmer de at de kvidde seg for å legge inn perifert venekateter.

Frykten var det kunne føre til total kollaps.

– Vi valgte å avvike fra rutinene, forteller Stein Nordsveen.

– Vi pleier å legge inn de største venekatetrene, men i denne situasjonen brukte vi de minste. 

Turte ikke røre skjegget

De overdimensjonerte anatomiske forholdene, og ikke minst det ruvende skjegget, kunne gjort det utfordrende både å intubere og ventilere. Men heldigvis var det andre kanaler å få luft inn i akkurat denne pasienten på.

Det er anestesisykepleierne lettet over.

– Vi hadde ikke turt å røre skjegget til julenissen, sier Stein Nordsveen.

– Vi fryktet det kunne blitt en lei pasienterstatningssak, om vi hadde fjernet det.

Av samme grunn lot de også være å klippe opp drakten.

– Selv om han var ganske rødmusset, og nok ble ganske varm på traumestuen, som holder 28 grader.

– Hva gjorde dere med ham?

– Vi gjorde de vanlige observasjonene, og heldigvis var han ikke hardt fysisk skadet.

Det var verre med det psykiske.

– Han var lei seg. Nedbrutt over at han hadde satt seg fast, og det gikk på yrkesstoltheten hans løs, beskriver de.

Bildet viser julenissen som titter inn på et kontor på Ahus.
FØR DEN ULYKKSALIGE HENDELSEN: En fornøyd nisse vinker farvel til venner på Ahus, for å sette kursen mot OUS og en altfor trang pipe. Foto: Sylvi Vullum

Nissen trengte sykepleie

Det julenissen trengte, var ikke bare intravenøs tilgang og teknisk kompetanse, men god sykepleie og trøst.

– Og det er vi også gode på, sier Carianne Bang.

Selv om øynene var noe større og mer fikserte enn mange andre våkne traumepasienter, var de nøye med å holde blikkontakt.

– Vi snakket også til ham, ikke over ham, forteller hun.

Og de la en hånd på den luftfylte skulderen hans for å trygge.

Hun minner om at anestesisykepleierne er de som er med traumepasientene gjennom hele sløyfen, fra de tar dem imot i mottak, til de blir overflyttet intensiv eller postoperativ.

– Og det gjelder også nisser?

– Ja, det gjelder alle pasienter.

Blåste han opp

– Hvordan gikk det med klemskadene etter å ha sittet pipefast?

– Han hadde noen bulker, men de blåste vi bare opp igjen, forteller Stein Nordsveen.

Å pumpe luft inn i andre kanaler enn luftrøret, er ikke anestesisykepleierne vant med, men de bedyrer at det gikk greit.

– Var det noe å lære av dette litt spesielle tilfellet?

– At vi håndterer hver eneste pasient, også hvis pasienten er nisse, understreker Carianne Bang.

– Vi behandler dem individuelt, og er opptatt av å behandle, men og å ikke gjøre skade, sier hun.

– Å ta imot en nisse var ikke noe problem.

Bildet viser nissen som får behandling på traumestuen.
EN VISS RÅDVILLHET: Men selv om denne pasienten var atypisk, presiserer anestesisykepleierne Stein Nordsveen, Turid Melby, Stian Smedstad og Sigrun Carlsen at de behandler hver eneste traumepasient individuelt. Foto: Privat

Ville hjem

Nissen var tross alt heldigvis i så god forfatning, at han ikke trengte intensivplass.

– Han ble lappet sammen, og observert på postoperativ i seks timer, forteller Stian Smedstad.

Så var han ferdig behandlet på Ullevål.

Å bli overflyttet Sunnaas takket han nei til.

– Han satset heller på å rehabiliteres på Nordpolen, forteller Smedstad.

Men han ville gjerne ha transport.

– Derfor stilte prehospital divisjon med Herkules-maskin, og fikk med seg både nissen og Rudolf.

Rudolf, som kom uskadet fra pipeulykken, hadde i mellomtiden søkt ly på den gamle Veterinærhøgskolen, noen meter unna akuttmottaket på Ullevål.

Nissen gikk og hentet han der, og sammen ble de fløyet hjem.

– Så nå skal alt være i orden, håper Carianne Bang.

– Tror dere han kommer tilbake til dere på julaften?

– Jeg synes vi har jobbet hardt i år, sier hun.

– Så ja, jeg synes vi fortjener det.

Bildet viser nissen på bordet i traumestuen, med anestesisykepleiere rundt.
VÅKEN OG STABILISERT: Toril Melby (fra venstre), Stein Nordsveen, Stian Smedstad og Sigrun Carlsen kan lettet konstatere at traumemottaket gikk bra. Nå er de i beredskap for nye utfordringer. Foto: Privat
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.