fbpx 140 000 helseansatte har ikke fått boosterdosen Hopp til hovedinnhold

140 000 helseansatte har ikke fått boosterdosen

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 34 prosent av de ansatte på sykehusene ikke har fått boosterdosen hittil. I primærhelsetjenesten har halvparten – 51 prosent – tatt den tredje dosen.

Frem til 2. januar var det 213 000 helseansatte i Norge, med pasientnært arbeid, som hadde fått tredje dose. 63 500 av disse er sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre eller ambulansepersonell. 

Det ble vedtatt å gi tilbud om boostervaksineringen den 4. november 2021 for helsepersonell.

Det er fortsatt 142 000 av dem som har fått to doser, som ikke har tatt en tredje dose, ifølge FHIs tall. Av disse er det 17 250 som har gjennomgått covid-19-infeksjon.

Mange sykepleiere

24 500 av dem som per 2. januar ikke hadde fått tredje dose, er sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og ambulansepersonell (NB! Alle tall er avrundet).

Ikke uventet ble vaksineringen med boosterdosen for helseansatte med pasientnært arbeid på sykehjem og sykehus redusert i jule- og nyttårsukene, som tallene i grafikken øverst viser.

Ifølge ukesrapportene til Folkehelseinstituttet (FHI) for de siste ukene har man vaksinert fra 20 000 til 30 000 ansatte i primærhelsetjenesten i uken med boosterdosen. I uke 52 var det bare 5600 som fikk boosterdosen.

(Saken fortsetter under tabellen)

Jordmødrene i kommunene på topp

Blant sykepleierne er vaksineringen med boosterdosen høy. 96 prosent av jordmødrene har fått tatt to doser, og så langt ligger yrkesgruppen høyere enn leger og spesialsykepleiere i statistikken med 77 prosent som har tatt tredje dose.

Tallene for sykepleiere, spesialsykepleiere og andre ansatte finner du i tabellene over.

Det er fortsatt rundt 105 000 helseansatte i primærhelsetjenesten som ikke har fått tredje dosen. 132 250 har fått den så langt ifølge FHIs rapporter.

Spesialsykepleierne topper sykehuslistene

På sykehusene, eller spesialhelsetjenesten, ligger antallet vaksinerte med boosterdosen på fra 17 000 til 20 000 i uken, men i uke 52 ble det registrert bare 1500 nye boosterdoser.

På sykehusene er det 36 000 som ikke har fått boosterdosen så langt. 

Som tabellen under viser, er det 13 971 spesialsykepleiere (79 prosent), 17 808 sykepleiere (66 prosent), 1429 jordmødre (71 prosent) og 3567 ambulansepersonell (71 prosent) som har tatt tredje dose per uke 52.

Tall for alle yrkesgrupper finner du i tabellen under.

Pfizer/Biontech eller Moderna?

Tall fra FHI viser at det er gitt 187 187 doser med Pfizer/Biontech og 26 065 doser Moderna til helseansatte så langt.

– Personell i spesialisthelsetjenesten har i all hovedsak fått kun Pfizer/Biontech å velge i siden det er dette som er tilgjengelig fra sykehusapotekene, skriver Hanne-M. Eriksen-Volle, seksjonsleder for resistens- og infeksjonsforebygging i FHI, i en e-post.

– I tillegg ber vi unge, og særlig menn under 30 år, å velge Pfizer/Biontech.

– Helsepersonell fikk også anbefalt oppfriskingsvaksine tidligere enn mange andre deler av befolkningen, og Pfizer/Biontech sin vaksine ble godkjent som booster en god del uker før Moderna sin, ifølge Eriksen-Volle.

BOOSTING I OSLO: Gerd Lilledal (bak) er nå pensjonist. Tidligere var hun leder av Personalforvaltning. Hun lærer opp Eli Nyhus i vaksinasjonsrutinene. Nyhus er delvis pensjonist og barnesykepleier på Dagposten på Rikshospitalet. Hun setter vaksine på barnesykepleierkollega Ragnhild Hals. Foto: Nina E. Gausdal Try, OUS
BOOSTING I BERGEN: Ingunn Hauge får boostervaksinen av Kristin Heienberg. Foto: Helse Bergen

Sykepleien har spurt folk i Helse Bergen (HB), ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og ved Universitetssykehuset i Oslo (OUS), om hvordan vaksineringen har gått så langt og hva som planlegges fremover.

Langsommere enn forventet i Bergen

– Det går noe langsommere enn vi hadde håpet. Rundt 1500 av 13 465 som er i aktiv stilling ved årsskiftet, har passert 20 uker fra dose 2, men har fortsatt ikke fått 3. dose eller bestilt time. Vi har hatt god kapasitet til å vaksinere fra medio desember til nå, skriver Stig Harthug i en e-post. Han er spesialrådgiver og professor II i Helse Bergen.

– Hvor mange er vaksinert med boosterdosen så langt og hvor mange er det planlagt eller tilbudt å gi vaksineboosten?

– 7751 av 13 465 ansatte i aktiv stilling er vaksinert. Av de 7751 vaksinerte med 3. dose har 2938 stilling som sykepleier, spesialsykepleier, operasjonssykepleier, intensivsykepleier eller jordmor, ifølge Harthug i Bergen.

– Vi har gitt tilbud til alle 13 465 ansatte i hel- eller deltidsstilling i Helse Bergen. Vi fortsetter å vaksinere så lenge folk møter opp, skriver Harthug.

Alle ansatte på OUS, som oppfylte kriteriet om minst 4,5 måneder siden dose 2, fikk tilbud før jul, og det er fortløpende tilbud med drop-in nå utover i januar, ifølge pressevakten ved OUS.

I Tromsø har 71 prosent av spesialsykepleierne og jordmødrene fått boosterdosen og 59 prosent av sykepleierne. Totalt er det 6238 ansatte. 2256 er sykepleiere og 96 prosent av disse har fått to doser.

Noen må vente til i mars

– Hvor mange er planlagt, eller satt opp til, vaksinering de nærmeste ukene?

– Vi tilpasser kapasitet etter hvor mange som booker. Vi vil vaksinere daglig med time til alle som melder seg de nærmeste ukene. Noen fikk 2. dose så sent at de må vente til i mars med å få 3. dose (4,5 md. intervall), ifølge Harthug i Bergen.

I Oslo har de bare drop-in-vaksinering nå, fordi mange allerede er vaksinert i hjemkommunen.

I Tromsø avtaler de ansatte timer i kommunen eller får vaksinen som kollegavaksinasjon.

– Er det mange som takker nei til boosterdosen?

– Vi registrerer ikke hvor mange som takker nei. Vi vet at 13 105 har fått 1. dose og 12 903 har fått andre dose. Vi vet ikke hvor mange ansatte som har vært smittet og dermed ikke skal ha alle doser. Vi regner med at de fleste vil takke ja til 3. dose, skriver Harthug i Helse Bergen.

I Tromsø og i Oslo har de ikke kjennskap til hvor mange som takker nei.

Oslo har bare Pfizer/Biontech – i Bergen får de velge

– Får ansatte velge type vaksine, Pfizer/Biontech eller Moderna? Og hva velger de fleste i så fall?

– Vi har til nylig kun fått tildelt Pfizer/Biontech, men får nå Moderna som hovedleveranse. Moderna skal gis til alle unntatt menn under 30, disse skal få Pfizer/Biontech. Akkurat for øyeblikket er det valgmulighet, men dette avhenger av leveringssituasjonen, skriver Harthug.

På UNN utføres vaksineringen av kommunen. Kommunen tilbyr både Pfizer/Biontech og Moderna. UNN tilbyr Pfizer/Biontech som kollegavaksinering, ifølge fagsjef ved UNN, Haakon Lindekleiv.

OUS har kun fått tildelt Pfizer/Biontech.

Dette sier ekspertene om «boosterdosen»

IMMUNOLOGEN OG OVERLEGEN: Immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo og overlege ved smittevern på Folkehelseinstituttet Sara Sofie Vikmoen Watle, forteller om effekter og kunnskap de har med tredje dose. Foto: NTB, UIO, NIAID.

Bør du ta en tredje dose om du har vært koronasyk og har fått en dose vaksine? Dette og flere spørsmål har Sykepleien fått svar på av to eksperter.

Tredje dose eller oppfriskningsdose

Tredje dose gis som del av grunnvaksinasjonen til personer som ikke hadde god nok beskyttelse av de to første dosene. De trenger en ekstra dose for å sparke i gang immunforsvaret bedre. Dette gjelder personer med alvorlig svekket immunforsvar.

Oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, gis for å friske opp beskyttelsen for de som hadde god effekt av to doser, men som mister deler av denne beskyttelsen over tid.

Kilde: Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege på avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstiuttet.

Overlege Sara Sofie Viksmoen Watle jobber på avdelingen for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er spesialist i barnesykdommer.

– Er det registrert flere eller færre bivirkninger hos de som har fått tredje dose hittil?

– Erfaringer fra de kliniske studiene med Comirnaty og Spikevax viser at frekvens og type bivirkninger etter en oppfriskningsdose var tilsvarende det rapportert etter den andre vaksinedosen, bortsett fra noe høyere forekomst av ømme og hovne lymfekjertler. Det var ingen tilfeller av betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) blant deltakerne i de kliniske studiene. Disse studiene er for små for å kunne oppdage sjeldne bivirkninger, skriver Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege ved FHI i en e-post til Sykepleien.

– Fra Israel (der de har vaksinert med oppfriskningsdose med Comirnaty siden juli 2021) rapporteres det om tilsvarende sikkerhetsprofil, bare at frekvensen var noe lavere etter oppfriskningsdose sammenliknet med andre dose, men dette kan være en underrapportering. De melder om noen tilfeller av peri- /myokarditt, men i og med at vaksinasjonen startet blant de eldste, så er de ikke ferdig med å vaksinere yngre voksne enda. Siden myokarditt forekommer hyppigst blant yngre menn, er det derfor for tidlig å si noe om forekomsten av denne tilstanden etter en oppfriskningsdose, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i 2 til 4 måneder etter oppfriskningsdosen.

Gode antistoffmålinger etter tredje dose

– Er det målt antistoff hos de som har fått en tredje dose, og hvordan ser det ut?

Ja. Antistoffmålinger har vært et av kravene for utvidelse av godkjenningen til å omfatte oppfriskningsdose. Etter en oppfriskningsdose er det en tydelig stigning av antistoffnivået sammenliknet med det man så etter den andre dosen. Stigningen ser man både mot villtype-viruset og mot nyere virusvarianter som deltavarianten, skriver hun.

– Hva dette har å si for beskyttelse mot smitte og alvorlig sykdom er vanskelig å si bare basert på dette, men det er sannsynlig at et høyere nivå av antistoffer kan øke beskyttelsen. Det er flere deler av immunresponsen som er viktig for beskyttelse. Forsvarsceller er for eksempel blant annet viktige for beskyttelse mot å bli alvorlig syk. I tillegg stimulerer de to første dosene hukommelsesceller, som ved senere eksponering for viruset bidrar til økning av antistoffer og forsvarsceller, skriver Watle til Sykepleien.

96 prosent beskyttelse

– Det fins noe data på klinisk beskyttelse etter oppfriskningsdose. BioNTech og Pfizer opplyser i en pressemelding at de i en studie blant 10 000 deltakere på 16 år og eldre, hvor cirka halvparten fikk oppfriskningsdose rundt 11 måneder etter den andre dose, estimerte 96 prosent beskyttelse mot covid-19 (fem tilfeller i gruppen som fikk oppfriskningsdose og 109 i gruppen som fikk placebo). Fra Israel antyder de at oppfriskningsdosen har redusert risikoen for å bli smittet, og kanskje også mot å bli alvorlig syk. Dette er fortsatt noe usikkert, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i rundt 2 måneder etter oppfriskningsdosen.

Effektiv etter en uke

– Hvor lang tid tar det før tredje dose har god effekt?

– Den kommer raskt takket være at de to første dosene har indusert immunologisk hukommelse. God beskyttelse vil sannsynligvis inntre etter en uke, forteller Watle.

– Er det noen som har fått tredje dose som har blitt smittet?

– Anbefalingen om oppfriskningsdose i Norge gjelder foreløpig bare personer over 65 år og sykehjemsbeboere, og er satt i gang nylig. Derfor har vi ikke opplysninger om dette enda.

58 800 har fått boosterdose

Så langt er det snart seks prosent av alle de over 65 år som har fått en boosterdose, per 31. oktober er det 58 800 som har fått den tredje dosen, ifølge tall i FHIs ukesrapport.

Anne Spurkland er immunolog og professor i anatomi. Hun forsker innenfor molekylær immunologi og har gitt ut to populærvitenskapelige bøker om immunforsvaret.

– Kan du si noe om dette å få en tredje dose i forhold til om man har fått en-, to- eller har hatt koronasykdom tidligere?

– Den tredje dosen det er snakk om nå er en «oppfriskningsdose» minst 6 måneder etter at man fikk siste dose med SARS-CoV-2 vaksine. Hvis man bare har fått en dose vaksine fra tidligere, vil dette uansett ikke bli betraktet som en oppfriskningsdose, med mindre man er vaksinert med Janssen-vaksinen, som bare blir gitt i én dose, skriver Spurkland i en e-post.

Hybrid-immunitet

– Hvis man har hatt koronasykdom tidligere, er det tilstrekkelig med én dose med mRNA-vaksine tre måneder eller mer etter gjennomgått infeksjon. Det har vist seg at disse personene får en ekstra god respons på vaksinen. Hvorfor er uklart. Dette blir kalt «hybrid»-immunitet. Det er foreløpig uklart om denne gruppen har behov for en oppfriskningsdose i tillegg, skriver Spurkland.

– Vet dere noe om hvor godt beskyttet man blir etter en tredje dose?

– Resultater fra Israel viser at de som får en tredje dose blir svært godt beskyttet mot alvorlig covid-19-sykdom, sammenliknet med de som ble fullvaksinert på samme tid, men som ennå ikke har fått en tredje dose. Laboratorieforsøk viser også at en tredje dose gir ekstra god og bredspektret antistoff-respons, som ser ut til å kunne dekke opp for flere ulike varianter av viruset, skriver Spurkland.

Kan ikke måle om du bør ta en tredje dose

– Kan man på noen måte måle antistoff eller andre verdier for å avgjøre om man behøver en tredje dose? 

– Det er ikke mulig å avgjøre ved hjelp av en blodprøve om man trenger en tredje dose. Selv om man ser at antistoffnivåene faller på gruppenivå jo lengre tid det går etter vaksinering, er det ikke informativt på enkelt-individnivå, skriver Spurkland.

– Det er jo klare råd på når man ikke skal ta én vaksinedose mot korona, men jeg har ikke sett noen fagperson uttale seg om det å blande koronavaksine og influensavaksine?

– Det er ikke noe problem å blande koronavaksine og influensavaksine, fra et immunologisk synspunkt. Det arbeides med å lage kombinerte vaksiner, som kan bli aktuelle etter hvert. Men for denne sesongen ønsker man å skille koronavaksinen fra andre vaksiner, for å kunne observere eventuelle bivirkninger knyttet til den ene og den andre vaksinen enkeltvis.

Flokkimmunitet er kanskje ikke mulig

– Flokkimmunitet nevnes knapt lengre, er det noe vi aldri vil kunne oppnå, eller er det fortsatt et mål, slik du ser det?

– Flokkimmunitet slik man har tenkt på dette fra starten av pandemien, der de mange immune vil gi svært god beskyttelse (nærmest 100 prosent) for de få ubeskyttede, er kanskje ikke mulig å oppnå. Men det at befolkningen blir tiltakende immun mot viruset gjennom vaksinasjon og gjennomgått infeksjon, vil uansett bremse spredningen av viruset, og dermed i realiteten være resultat av økende flokkimmunitet, skriver Spurkeland.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.