Oppgavedeling ga lavere sykefravær og mindre arbeidsbelastning

Sykepleier Charlotte Madeleine Johnsen er seksjonsleder for infeksjonsmedisinsk avdeling på Akershus Universitetssykehus (Ahus).

Johnsen har jobbet intenst med å få til oppgavedeling mellom portører og sykepleiere på seksjonen. Hun sjokkerte mange ved å la portører blant annet ta blodprøver, som Sykepleien har skrevet om tidligere.

Tallene hun legger frem om arbeidsbelastning er resultater fra den årlige medarbeiderundersøkelsen «Forbedring», som indikerer bedring fra året 2023 til 2024. Nedgangen i sykefravær på sju prosent sammenlikner perioden januar til april 2023 med januar til april 2024.

– Bakgrunnen for at vi startet med oppgavedeling var en akutt krise i januar i 2023. Vi manglet nesten en tredjedel av sykepleierne våre, fordi mange gikk ut i permisjon og noen sluttet, forteller Johnsen.

De startet arbeidet før Helsepersonellkommisjonens rapport, som kom i februar 2023. Den bekreftet at oppgavedeling blir viktigere fremover.

Avdelingen har 33 sykepleieårsverk med rundt 50 ansatte totalt. Så har de 13 portører som tar blodprøver, men rundt 100 bidrar med oppgavedeling.

De er infeksjonsmedisinsk avdeling og har smittevernberedskap for rundt 600 000 innbyggere.

Noe måtte gjøres og Johnsen tok grep.

Fant mange oppgaver

Hun laget en liste over oppgaver sykepleierne ikke nødvendigvis må utføre. Så startet arbeidet med å se på hvilke oppgaver som kunne løses av portørene:

Nå har hun resultatene som viser at det fungerer:

– Det fungerer, se på tallene. Vi har redusert sykefraværet med sju prosent og arbeidsbelastningen for sykepleiere er redusert med 30 prosent, sier Johnsen.

I juli var sykefraværet på 1,6 prosent.

Hun forteller at portørene som tar blodprøver på Ahus nesten aldri er syke. 

– Bidraget mitt er viktig

Dina Wallmann er en av de ti portørene som tar blodprøver. Totalt er det rundt 140 portører på Ahus. Blodprøvetaking er frivillig. 

– Har du fått den opplæringen du behøver?

– Vi har øvd mye, vi startet med teoriundervisning for deretter å øve på prøvetaking på poliklinikk før vi ble godkjente. Det er mengdetrening som gjør at man blir god, svarer Wallmann.

– Den teoretiske delen av blodprøvetaking er den samme på alle pasienter, men i praksis er det variasjon i hvordan blodårene er fra pasient til pasient, sier hun.

Wallmann syns det er givende å få ta blodprøver.

– Det er noen som er avhengig av meg, og bidraget mitt er viktig, sier Wallmann.

Dina Wallmann var den første som fikk en tilrettelagt praksisperiode for portørlærlinger på åtte uker på sengepost.

Sykepleier og verneombud på avdelingen, Susanne Kristiansen, sier det fungerer bra. 

– Lurer portørene på noe så spør de bare. Som sykepleier får jeg mye mer tid til å drive pasientnært arbeide, når jeg avlastes. Trivselen øker og færre av kollegene mine slutter, forteller Kristiansen.

Både portøren og sykepleieren sier at også arbeidsmiljøet har fått et løft når de jobber tettere på hverandre.

Morgenrundens samtidighetskonflikter

Det har særlig vært viktig å avlaste personalet på morgenrunden.

Et sentralt begrep er samtidighetskonflikter.

– Dette er den travleste tiden, fra klokka fem til åtte på morgenen. Det er to til tre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb. De skal ta blodprøver, henge opp antibiotika eller starte annen medisinsk behandling. Når pasientene vekkes skal de på do, de er sultne, noen vil prate, noen har vondt. 

– Alt skjer på en gang, forklarer Johnsen, som er seksjonsleder.

Det er her portørene er inne og gir god støtte, da dette er en rolig tid på døgnet for portørene.

– Portørenes arbeidsdag er lett å måle, de logger alle oppdrag i appen de bruker, forteller seksjonslederen.

For sykepleierne har de ikke samme gode verktøy, foreløpig.

– En av våre mest erfarne nattevakter sa en gang at dør jeg på jobb er det av hjerteinfarkt på morgenrunden. Vi spøkte om det, men det gikk også inn på meg som leder. Jeg ville gjøre noe med det og det mener jeg oppgavedelingsprosjektet har vært med på, sier Johnsen.

Sykepleieren Susanne Kristiansen sier de nå har bedre tid til pasientene og arbeidsbelastningen er lavere.

– Vi må ikke løpe inn i neste rom, og vi har bedre tid til å hjelpe hverandre, mener hun.

– Får dere noen tilbakemeldinger fra pasientene på de nye måtene dere jobber på?

– Vi har ikke lenger klager på responstid, det er vel den tydeligste indikatoren fra pasienter og pårørende, syns Johnsen.

Hun mener det er oppgavedelingen som er årsaken til den store endringen.

Seksjonslederen forteller om et godt samarbeide med Sykehuset i Stavanger. Der er det også infeksjonsmedisinsk avdeling som har kommet lengst med bruk av portører, ifølge Johnsen. 

En annen inspirator er Rigshospitalet i København, hvor bruken av portører er kommet langt. Her finnes det et samarbeid mellom Ahus og Rigshospitalet. Danskene utdanner i øyeblikket 50 nye portører på sykehuset.

– Er det ingen ting som har gått feil når dere startet med oppgavedelingene?

– Nei, egentlig ikke. Det ble jo litt støy da vi utlyste stilling som «pleieportører», det burde heller vært kalt «portør på sengepost», sier Johnsen.

Lederen for Rådet for sykepleieetikk, Berit Liland, ble lettere sjokkert over stillingstittelen og skrev et innlegg i Sykepleien:

– Prosjektet vårt har vært med på å bidra til økt pasientsikkerhet. Vi vet at lavt sykefravær, redusert turnover og tilfredse ansatte er viktige indikatorer som påvirker positivt, sier Johnsen.

Hun tror at få har god kjennskap til portørfaget.

– De har felles toårig videregående skolebakgrunn som helsefagarbeidere, forteller Johnsen.

Jobber som portører ved siden av studier

Leder for portørene på Ahus, Håvard Kvinge, bekrefter dette.

– Portørfaget bygger på VG1 Helse og oppvekstfag og VG2 Helsefagarbeider før de går 2 år i læretid som portører i VG3 portørfag. Mange tar også hele fagbrevet på sykehuset hvor vi utdanner praksiskandidater med egne fagbrevkurs, samt gjennom ordning gjennom fylkeskommunen som heter «Fagbrev på jobb».

De har også mange som kombinerer jobben som ufaglært portør med studier i medisin, paramedic, radiografi eller sykepleie. 

– Vi har – og har hatt – mange portører som studerer ved siden av, som blir både leger, sykepleiere og andre helsefaglige yrker, sier Kvinge.

Neste skritt

Seksjonsleder Johnsen forteller at hun i starten holdt oppgavedelingsprosjektet sitt tett til brystet. Hun forventet motstand og kritikk mot prosjektet, men nå når resultatene viser seg er hun åpenbart stolt av det de har fått til.

– Hva er neste skritt i oppgavedelingens navn?

– Vi deltar i TØRN, læringsnettverk i Helse Sør-Øst, hvor vi skal vurdere om vi kan introdusere flere pasientnære arbeidsoppgaver. 

De har tidligere vært bevisst på ikke å delegere oppgaver som krever medisinsk faglig vurderinger. Eksempelvis krever oppdagelsen av ett lavt blodtrykk eller høy puls handlingskompetanse. 

– Her har vi holdt igjen, men vi har lyst til å prøve å se om vi også her kan dele oppgaver med portørene, sier Johnsen.

Fastvakt?

De ser også på om portørene kan få opplæring og brukes når det er pasienter som av ulike årsaker trenger kontinuerlig tilsyn. Det krever ikke sykepleiefaglig kompetanse i alle tilfeller. 

I dag er seksjonen fullbesatt med sykepleiere. 

– Vi har flere søkere enn vi kan ta imot, slik var det ikke før, forteller Johnsen.

KI løser ikke disse oppgavene

– Hvilke legeoppgaver ser du for deg at portørene og sykepleierne skal overta?

– Det viktigste for oss var å prioritere arbeidsbelastningen for sykepleierne. 

Hun har heller ingen tro på at kunstig intelligens (KI) kan gjøre noen av de oppgavene de har sett på.

– KI og digitalisering kan løse mange oppgaver, men det kreves også hender for å vi skal ha en smidig drift. Men Ahus har satt KI på agendaen og jobber med andre digitaliseringsprosjekter, forteller Johnsen.