fbpx Datatrøbbelet på OUS: – Måtte gå over til manuell rekvirering av blodprøver Hopp til hovedinnhold

Datatrøbbel på OUS: – Fikk ikke rekvirert blodprøver

Rolf-André Oxholm, htv OUS
ENDTE BRA: - Heldigvis virket programmet metavision som registrerer pasientens kurver og oversikt over medikamenter, sier hovedtillitsvalgt, Rolf-André Oxholm. Foto: Privat

Datatrøbbelet ved Oslo universitetssykehus er fikset, men primærhelsetjenesten må belage seg på forsinkelser i oversendelse av epikriser og meldinger.

Før helgen opplevde OUS at databasen til journalsystemet ved Oslo universitetssykehus falt ned.

– Hva skjedde?

– Hvis jeg har skjønt informasjonen riktig, skjedde det en feil ved forrige oppdatering av DIPS. Det førte til at vi plutselig ikke kunne rekvirere blodprøver, eller få opp blodprøvesvar. Vi måtte gå over til manuell rekvirering, sier Norsk sykepleierforbunds hovedtillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rolf-André Oxholm.

Han var selv på vakt i helgen.

– Vi har planer for manuell håndtering når det er planlagt vedlikehold av datasystemer, men nå falt systemet sammen uten at noen skjønte helt hva som var årsaken. Heldigvis virket programmet Metavision som registrerer pasientens kurver og oversikt over medikamenter, sier han.

– Alt tok lengre tid

Oxholm sier data-krasjen ikke førte til utsettelse av behandling, eller førte til noen pasienthendelser.

– Det var først og fremst tidkrevende. Vi kunne ikke lage rekvireringene, så det ble mye frem og tilbake med labben for å få laget blodprøverekvireringer og for å få svarene.

Han forteller det for så vidt er vanlig at de sender rekvireringer med rørpost.

– Men nå var problemet at vi ikke engang fikk laget rekvireringene. En pasient jeg hadde på intensiven tok det flere timer å få rekvirert en blodprøve. 

Utskriving av pasienter bød også på problemer.

– Jeg hadde selv en pasient som skulle skrives ut. Jeg klarte ikke å fylle ut nødvendig dokumentasjon, så jeg måtte skrive manuelt, printe ut og fakse papirene over til lokalsykehuset pasienten skulle sendes til.

Oxholm sier at alt ordnet seg til slutt.

NSF ble ikke tatt med i krisestab

– Det tok bare mye lengre tid enn normalt, sier Oxholm.

I helgen opprettet sykehuset krisestab.

– Ingen fra NSF ble tatt med der, så vi vet ikke hva som ble drøftet i møtene de hadde.

– Hva tenker du om det?

– Vel, det er alltid god strategi å ta med alle representanter som er berørt av krisen, så jeg håper det var en glipp, sier han.

Blir forsinkelser

Ifølge OUS fungerer nå DIPS som normalt. 

Sykehuset har fortsatt grønn beredskap, fordi datatrøbbelet har ført til en stor ryddejobb for å få oppdatert databasene med data.

– Primærhelsetjenesten må være forberedt på at epikriser og meldinger til pleie- og omsorgstjenesten blir forsinket de nærmeste dagene. Vi vil bruke noen dager på å sikre at all informasjon er korrekt slik at oppfølging av pasientene går som normalt, sier medisinsk direktør Hilde Myhren i en pressemelding.

Endret første setning: Før helgen opplevde OUS at databasen til journalsystemet ved Oslo universitetssykehus falt ned.

Overlege mener sykepleiere fyller pasientjournaler med spam

Sykepleier Kristin Rike, Straitunet omsorgssenter i Kristiansand.
KRITISERER JOURNALFØRINGEN: Helsearbeidere kaster bort tid, både på å skrive noe ingen har nytte av å lese, og på å lete seg frem til det vesentlige, mener Torkel Steen, overlege ved Oslo universitetssykehus. Foto: erik m sundt

Sykepleiere skriver mange notater som ingen har nytte av å lese, mener overlege Torkel Steen.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Torkel Steen at mange sykepleienotater fremstår som innholdsløse, de er lange og det meste er gjengivelser og spam.

Han mener sykepleiermangelen kan løses dersom sykepleiere kutter ned på journalføringen. Han skriver blant annet at et effektivt strakstiltak mot sykepleiermangel er å befri sykepleierne fra den pseudodokumentasjonen som nå konsumerer mye av arbeidsdagen.

Til Sykepleien forteller han at han har fått svært mange positive tilbakemeldinger.

– Både fra leger, sykepleiere og sekretærer, sier Torkel Steen.

Har ikke fått kjeft

– Noen har sagt at jeg stikker i en «verkebyll» som har vokst seg stor de senere årene, og må regne med å få kjeft. Men det har jeg hittil ikke fått, sier Steen.

Han hevder han ikke er alene om å mene at det er på høy tid å rasjonalisere og begrense bruken av tid på skriving som ikke er til nytte for pasienten.

– Kan du gi noen konkrete eksempler?

– Da jeg var sakkyndig i en pasienterstatningssak for en tid siden, fikk jeg over 400 sider «journal» til gjennomlesning. Den var fra et ganske enkelt behandlingsforløp, med noen få sykehusopphold over et par år. De aller fleste opplysningene fantes mange steder, ofte i litt ulike versjoner, gjenfortalt av ulike personellgrupper, sier han.

Han tror alle som arbeider i sykehus og bruker journaler, ser problemet.

– Dokumentoversikten i journalen får fort hundrevis av linjer. Selv om det er sorteringsfunksjoner, er det vanskelig å skille ut det vesentlige. Journalen fylles med spam. Det er en sikkerhetsrisiko. Helsearbeidere kaster bort tid, både på å skrive noe ingen har nytte av å lese, og på å lete seg frem til det vesentlige, sier Steen.

Samkjøring av journaler

– Hva kan kuttes fra journalføringen?

– To enkle prinsipper kunne spart mye tid, tror jeg. For det første: Ikke lag notat hvis du ikke har en observasjon av betydning. For det andre: Ett og samme forhold bør bare dokumenteres av én yrkesgruppe, ikke flere.

Steen mener at når de samme spørsmålene stilles og noteres av både sykepleier og lege ved innkomst, blir det dobbeltarbeid som også belaster pasienten.

– En samordning av leges innkomstjournal og sykepleiers innkomstnotat kunne spart begge yrkesgruppene for tid, og antakelig også hevet kvaliteten.

Vil mangle 30 000 sykepleiere

Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren øke sterkt fremover, særlig etter 2020.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved St. Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, mener sykepleiermangel ikke kan løses med mindre journalføring.

– Dokumentasjonsplikten gjelder for både leger og sykepleiere. Vi er pålagt gjennom helsepersonelloven å dokumentere hvordan vi utøver sykepleie. Sykepleiere og leger dokumenterer forskjellig, fordi utøvelsen av yrket vårt er forskjellig, sier Maiken Isachsen-Hagen.

Isachsen-Hagen minner om at pasienter også har rett til innsyn i sin journal, og rett til å vite alt som er blitt gjort. 

– Derfor er det veldig viktig at man har dokumentasjon på alt.

Hun er enig i at journaler kan inneholde dobbel dokumentasjon fra lege og sykepleier.

– Men legejournalen kan for eksempel bli skrevet etter at sykepleieren har gått hjem. Vi har en individuell plikt til å dokumentere vår jobb, sier hun.

– En avsporing

NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, mener sykepleiemangelen ikke løses ved å kutte ut skriftlig informasjon. Hun vil ha nye og innovative elektroniske journalsystemer.

– Vi er opptatt av at sykepleiere skal ha tilgang til elektroniske pasientjournaler som er oversiktlige og strukturerte slik at det er lett både å dokumentere og å finne relevant informasjon, sier hun.

Myndigheten jobber med å få på plass bedre elektroniske pasientjournalsystemer i hele helsetjenesten.

– Men det viser seg å ta lang tid. Det er en avsporing å påstå at sykepleiermangelen kan avhjelpes med å kutte ut sykepleiernes dokumentasjon, sier By.

Større ansvarsområde

– Sykepleierne har stort behov for nødvendig informasjon om pasientene de skal behandle og gi omsorg til. Informasjonen må være skriftlig for å sikre at viktige opplysninger ikke forsvinner i overgangen mellom vaktskiftene, sier Eli Gunhild By.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.