fbpx FHI-studie: Omikron gir lavere risiko for innleggelse Hopp til hovedinnhold

Siste nytt: FHI-studie: Omikron gir lavere risiko for innleggelse

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Saken oppdateres utover dagen. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Mandagens korona-nyheter. 

Personer som smittes med omikron, har 73 prosents mindre risiko for å bli innlagt på sykehus enn dem som smittes med deltavarianten, ifølge en studie. (Publisert 14:46)

Foreløpige data om liggetid og risiko for å bli innlagt på intensivavdeling tyder på at omikron gir et mildere sykdomsforløp også for pasienter som blir innlagt, viser en studie som forskere ved Folkhelseinstituttet står bak.

Funnene må tolkes med noe forsiktighet ettersom studien er basert på en liten gruppe innlagte pasienter, opplyser FHI.

– Funnene bidrar til økt kunnskap og viser at det er lavere risiko for alvorlig sykdom blant personer smittet med omikron enn med deltavarianten. Dette er i tråd med resultater presentert i rapporter fra en rekke andre land, sier avdelingsdirektør Line Vold.

Noe lavere vaksineeffekt

Studien understøtter også at vaksine minsker risikoen for å bli innlagt ytterligere. Men forskerne fant også at folk som bare er vaksinert med én eller to vaksinedoser, har noe mindre reduksjon i risiko når de smittes av omikron sammenlignet med delta.

For de trippelvaksinerte var det imidlertid likt for omikron og delta: Risikoen for å bli lagt inn på sykehus ble redusert med 86-88 prosent sammenliknet med uvaksinerte.

Belastning på sykehusene

– Den lavere risikoen for sykehusinnleggelse knyttet til omikron innebærer ikke nødvendigvis at vi forventer en redusert belastning på sykehussektoren. Man må også ta hensyn til at omikron er mer smittsom enn delta, samt at vaksineeffekten ser ut til å være lavere mot omikron, presiserer Vold.

– Resultatene viser at det er viktig at folk fortsetter å takke ja til vaksinen, uansett om det er første, andre eller tredje dose, legger hun til.

Studien ble gjennomført i perioden 6. desember i fjor til 9. januar i år. Den er basert på om lag 39 500 omikrontilfeller, hvorav 91 var innlagt på sykehus, og nesten 51 500 deltatilfeller, hvorav 552 var innlagt.

573 nye koronasmittede registrert i Bergen (Publisert 14:46)

Det siste døgnet er det registrert 573 nye koronatilfeller i Bergen. Det er 339 flere enn samme dag i forrige uke.

– I helgen har det dessverre blitt utfordringer med køer på teststasjonene, og vi håper at køene vil bli redusert fremover siden mange ikke lenger trenger å få bekreftet positiv hurtigtest med å ta en PCR-test, sier smittevernoverlege Marit Voltersvik.

41 prosent av de smittede det siste døgnet er under 20 år, 52 prosent er mellom 20 og 49 år, og 7 prosent er 50 år og eldre.

Mandag er 14 pasienter innlagt på Haukeland universitetssjukehus med covid-19. Av disse får to intensivbehandling.

Ved Haraldsplass diakonale sykehus er fire pasienter innlagt med korona. Èn av dem får intensivbehandling.

WHO: Avgjørende veiskille i pandemien (Publisert 11:31)

Verden befinner seg ved et avgjørende veiskille i koronapandemien, ifølge lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Vi må samarbeide for å få en slutt på den akutte fasen av denne pandemien, sa Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferansen mandag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Han advarte mot å la pandemien dra ut i tid og å «hoppe fram og tilbake mellom panikk og mangel på handling».

Tedros opplyste også at Tyskland er blitt WHOs største økonomiske bidragsyter. Tidligere var det USA som hadde denne posisjonen.

WHOs Europa-sjef Hans Kluge sa søndag at omikronvarianten kan lede til slutten på pandemien i Europa. Han anslo at 60 prosent av befolkningen kan bli smittet innen mars, og at vi deretter får en periode med stor grad av immunitet i den europeiske befolkningen.

Helse Fonna går fra gul til grønn beredskap (Publisert 13:00)

Helse Fonna har satt ned beredskapen til grønt nivå etter over to måneder med gul beredskap. Årsaken er få koronapasienter med behov for intensivbehandling.

– Vi gjør dette ut ifra en samlet vurdering av kapasiteten på sykehusene. Antallet pasienter med covid-19 har stabilisert seg, og det er færre av dem som trenger intensivbehandling. Nå har vi kommet i gang igjen med operasjoner og prøver å ha en så normal drift som mulig, sier administrerende direktør Olav Klausen i Helse Fonna.

Beredskapsnivået i Helse Fonna har vært gult siden 10. november, noe som er den lengste perioden de har hatt gul beredskap siden pandemien brøt ut. Årsaken har vært høy smitte lokalt og stort press på flere av sykehusenes avdelinger.

Grønt nivå innebærer et avgrenset behov for ekstra ressurser, mens gult nivå krever ekstraordinære ressurser og tiltak.

Koronakommisjonen skal ikke granske Støre-regjeringen (Publisert 09:34)

Støre-regjeringen slipper å bli sett i kortene av Koronakommisjonen. Omikron-bølgen kom for tett opp mot leveringsfristen i april.

Kommisjonen har bestemt seg for å sette en frist for sitt arbeid 31. oktober 2021. Det som har skjedd etter denne datoen, blir ikke en del av granskningen, melder Aftenposten.

– Vi satte denne datoen på eget initiativ. Kommisjonen bestemte seg relativt tidlig for at vi måtte sette et fast tidspunkt for hvilke tiltak vi skulle granske, sier Egil Matsen.

Matsen overtok som leder av Koronakommisjonen etter at professor emeritus Stener Kvinnsland trakk seg i fjor.

Allerede i juni besluttet kommisjonen å sette strek 31. oktober, ifølge Matsen. Dette ble gjort uten å informere regjeringen.

– Det er mye arbeid bak hvert av temaene vi gransker. Derfor fant vi ut at det var riktig å sette en frist fremfor å løpe etter nye tiltak som kommer, fremholder Matsen, som sier de nylig informerte regjeringen om beslutningen.

– Jeg og sekretariatsleder hadde et kort møte med statsministeren tidlig i januar. Mitt råd til statsministeren var å holde på tidsplanen, sier Matsen.

Jonas Gahr Støre bekrefter at han, justisministeren og helseministeren ble orientert i januar.

– Dette er altså ikke en beslutning som regjeringen har vært inne i, og den ble tatt før vi tiltrådte, skriver Støre i en e-post til Aftenposten.

2596 nye registrerte smittetilfeller i Trondheim i helga (Publisert 10:55)

Til sammen ble det registrert 2596 nye smittetilfeller i Trondheim fredag og lørdag. Aldri før har det blitt registrert flere tilfeller i kommunen.

Fredag ble det registrert 1.368 nye smittetilfeller i Trondheim. Lørdag var tallet 1228.

Forrige smitterekord ble satt torsdag 20. januar med 1160 tilfeller. Da sa kommuneoverlege Tove Røsstad i Trondheim at de ventet nye rekorder.

Mandag er 16 pasienter innlagt med covid-19 på St. Olavs hospital. Av dem mottar tre pasienter intensivbehandling, og to er på respirator. Det er en nedgang i antall koronapasienter sammenlignet med før helga, da antallet var totalt 23 innlagte.

2205 nye koronasmittede registrert i Oslo siste døgn (Publisert 09:41)

Det er registrert 2205 nye koronasmittede i Oslo siste døgn. Det er 57 færre enn samme dag forrige uke, og 715 færre enn lørdag.

Det viser tallene kommunen publiserer på sine nettsider. De siste to ukene har det i snitt blitt registrert 2912 smittede per dag.

Smittetallene er høyest i Søndre Nordstrand bydel. Her er det et smittetrykk på 6956 smittede per 100 000 innbyggere de siste to ukene.

Deretter følger Østensjø og Sagene bydel med henholdsvis 6787 og 6361.

Tallene er lavest i bydelene Nordstrand, Frogner og Nordre Aker.

Smittetoppen i Oslo var 22. januar 2022 med 4568 tilfeller på ett døgn.

Til sammen er 149 636 smittetilfeller registrert i Oslo siden mars 2020.

Norad: Pandemien har sendt ekstrem fattigdom til værs (Publisert 09:35)

Over 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det er 100 millioner flere enn det ville vært uten koronapandemien, anslår Norad i en ny rapport.

Under 17 kroner dagen. Det er hva dem som lever under den definerte fattigdomsgrensa på 1,90 dollar, har å rutte med.

I 2015 vedtok FN et ambisiøst mål om å utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030. Frem til 2019 var målet innen rekkevidde – men så veltet et piggete virus planene.

Tilbakeslag

– Etter en hel generasjon med framgang har situasjonen snudd, konstaterer Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Pandemien har forårsaket det største økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig, skriver Norad i en fersk rapport, som lanseres i forbindelse med Norad-konferansen «Vendepunkt» som starter tirsdag.

I 2021 levde drøyt 710 millioner i ekstrem fattigdom, over 50 millioner flere enn i 2019 og nesten 100 millioner mer enn det ville vært uten pandemi, anslås det i rapporten.

– Ekstrem fattigdom har gått kolossalt ned siden 1990, men nå peker pilene feil vei, og vi er inne i en nedadgående spiral. Situasjonen er svært alvorlig, sier Solhjell til NTB.

Rammer særlig barn

Den økende ekstremfattigdommen rammer i særlig grad barn.

– Ekstrem fattigdom betyr mindre utdanning og mer barneekteskap, vold og en hel rekke andre ting. I Uganda har skolene vært stengt i nesten to år, påpeker Solhjell.

– I tillegg får mange barn for lite å spise. Det fører til livsvarige skader og er forferdelig for både dem og samfunnet.

Norad-direktøren er oppgitt og frustrert over hvor liten interesse fattigdomseksplosjonen i verden vekker.

– Halve verden er i en utrolig vanskelig situasjon. Men dette får helt marginal oppmerksomhet. Mitt viktigste budskap er at nå trengs det et vendepunkt, sier han.

Må tenke nytt

For mens rike land trolig har økonomiske muskler til å reise seg igjen i løpet av 2023, vil det ta mye lengre tid for de fattige landene. I stedet vil de bli hengende enda lenger bak i utviklingen, tynget ned av gjeld og andre problemer.

«Faren er stor for at skadevirkningene på evnen til langsiktig utvikling er betydelig», heter det i rapporten.

Denne situasjonen betyr blant annet at man må tenke nytt om hvordan bistanden bør innrettes, mener Solhjell.

– Vi må tenke akutt på en måte som fungerer langsiktig. Vi må investere i ting som har rask effekt, med varige konsekvenser.

Tre stolper

Norad-direktøren ser for seg tre hovedstolper i bistanden framover:

  • Mest mulig vaksinering
  • Bistand som katalysator for private investeringer
  • Kontantstøtte til fattige

– Mye forskning viser at kontantutbetalinger har god effekt. Det er en måte å få hjelp ut raskt, målrettet mot de fattigste. Og det kan være kimen til å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett. Vi anbefaler veldig sterkt dette, sier Solhjell.

I 2022 kommer Norge til å bruke om lag 1,4 milliarder kroner i kontantstøtte til fattige, opplyser Norad.

Subsidiere investeringer

Bistand kan også brukes å utløse større private investeringer ved blant annet å subsidiere kostnader ved lånegarantier. Et resultat av pandemien er nemlig at private investeringer i utviklingsland har tørket inn, noe som igjen forsterker den negative spiralen.

Solhjell trekker frem fornybar energi og landbruk som eksempler.

– Dette kan skape arbeidsplasser og ha positiv effekt på lang sikt. En bistandskrone kan utløse 25 ganger så mye i private investeringer. Det er der de store pengene ligger, sier han.

– Men vi kommer ikke utenom vaksiner. Uten at vi får opp vaksinasjonsgraden, vil det være vanskelig å få opp aktiviteten, slår han fast.

Fest for superrike

Norad-rapporten kommer i kjølvannet av en rapport fra den britiske organisasjonen Oxfam. Den viser at selv om de fattige er blitt fattigere, har pandemien vært en fest for de superrike.

Ifølge rapporten har verdens ti rikeste menn, blant dem Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg, doblet sine fra før gigantiske formuer under pandemien.

Til sammen forvalter disse ti verdier som er seks ganger større enn det de 40 prosent fattigste i verden, eller 3,1 milliarder mennesker, eier til sammen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.