Forbereder seg til mulig fylkesskilsmisse

Skal tvangssammenslåtte fylker splittes opp igjen? Debatten går. Men hva med Norsk Sykepleierforbund (NSF)?

Da 19 fylker ble til 11, ble også NSFs 19 fylkeskontorer redusert til 11. Mange ble skuffet over NSFs vedtak. Flere hadde kjempet mot sammenslåingen. Størst var motstanden i Finnmark, Østfold og Buskerud.

Nå har regjeringen Støre sagt at fylkene som vil splittes opp, skal få lov. Regjeringen tar regningen.

Sykepleien har spurt fylkeslederne i de fire fylkene som kan bli oppløst om hva de ønsker for NSF.

De fire fylkene er: Viken, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark – og Innlandet.

Viken: – Veldig mye fungerer bra

– Våre tillitsvalgte i Buskerud og Østfold ville beholde den gamle fylkesmodellen. I Akershus gikk de for en samarbeidsmodell, sier Linda Lavik, fylkesleder i NSF Viken, om kampen før landsmøtevedtaket i 2019.

Hun var tidligere fylkesleder i Buskerud.

– Du var kritisk til sammenslåing da. Hva sier du nå?

– Når vi nå er sammenslått, syns jeg veldig mye fungerer bra. Hvordan de tillitsvalgte opplever overgangen, er vanskelig å si, vi har jo hatt pandemien. Vi har ikke fått gjort det vi hadde planlagt, spesielt gjelder det medlemstilbudene.

Se også hva NSF sentralt mener nederst i saken.

– Viktig med lokalkunnskap

På plussiden peker Lavik på større fagmiljø på fylkeskontorene, som gir bedre tilbud ut til medlemmene.

– Vi skulle ikke fjerne oss fra medlemmene, men jeg syns vi har fått et bedre kontor, der vi har lært av hverandre. Men området er jo stort å ha oversikt over.

Viken-kontoret har lokaler i NSF-bygget i Oslo.

– Vi har klart oss fordi vi har rådgivere og tillitsvalgte fra de gamle fylkene. Lokalkunnskap og interesse for distriktene er så viktig, og vi kan miste mye med en sentralisering.

Vil høre på tillitsvalgtes mening

Linda Lavik tror det går mot oppløsning av Viken.

– Da må vi diskuterte hva vi vil, sier hun.

– Er det i så fall logisk å gå tilbake til tre fylkeskontor i ditt område?

– Ifølge vedtektene skal NSF følge fylkesinndelingen i Norge. Sånn sett er det logisk. Mitt mål er uansett at medlemmene skal få et like godt tilbud som vi hadde før, og at vi skal bevare lokalkunnskapen.

Lavik treffer de tillitsvalgte på fylkesstyremøte 8. februar. Da vil hun finne mer ut av hva de syns.

– NSF har ikke et sterkt syn på selve fylkesinndelingen, men vi kan mene noe om inndelingen i NSF. I Viken er det politikerne som skal beslutte, og innen 1. mars kan vi vite resultatet, sier Lavik.

Pendler til Oslo

Lavik bor utenfor Kongsberg. Hun var fylkesleder i Buskerud i ni år, med arbeidssted i Drammen. Viken-kontoret er altså i Oslo.

– Jeg elsker det nye kontoret. Men det er mange som pendler, ja.

– Hva koster det?

– Litt. Det er dyrere å samle tillitsvalgte, og det blir mer reiseutgifter. Men ingen har pendlerbolig.

Viken-fylkesleder Linda Lavik legger til:

– Vi hadde tre velfungerende fylkeskontor. Dette er en spennende diskusjon, også for faggruppene, som nå skal diskutere sammenslåing.

– Kanskje er de lokale faggruppene uegnet for å bli større. Arbeidet er jo frivillig og gjøres på kveldstid. Og det er jo dumt hvis de slår seg sammen, for så å måtte løse seg opp igjen.

Troms og Finnmark: – Ansatte får aldri ro

– Troms og Finnmark er klar for å oppløses. Det er ikke overraskende, sier fylkesleder Lena Røsæg Olsen.

– Jeg var ikke helt enig i fylkessammenslåingen, men jeg er ikke sikker på om det er best å gå fra hverandre, heller. Det lager mye støy, og ansatte som har jobbet hardt for å etablere nye arbeidsmiljø, får aldri ro. Det skaper mye usikkerhet over tid.

– Hva skjer i NSF da?

– Vi må ha en prosess om hva vi ønsker videre. Splittes fylkene, så er det jo tilbake til flere fylkeskontor, sier Olsen og viser til NSFs vedtekter.

– Politisk er det helt greit å oppløses, men utfordringen i NSF er at vi har lagt ned fylkeskontoret i Hammerfest, og fått nytt felles fylkeskontor i Tromsø, sier Olsen.

Avventer vedtaket i Stortinget

– Etter halvannet år har jeg ikke hørt medlemmer klage. De er heller positive, for med flere på kontoret, er det enklere å få svar fra oss, og det er alltid en rådgiver til stede, sier Lena Røsæg Olsen.

– Nå må vi først avvente vedtaket som Stortinget skal gjøre til sommeren. Fylket har sendt søknad om å splittes, og jeg regner med at Stortinget godkjenner den. Det blir også spennende om flere fylker går for en skilsmisse. Støre har jo sagt at regjeringen skal ta regningen, påpeker hun.

– Deretter er det landsmøtet i NSF som avgjør om det er behov for å endre vedtektene våre. Her blir det opp til delegatene fra Troms og Finnmark å påvirke resten av landsmøtet.

Særlig stor motstand i Finnmark

– Motstanden mot sammenslåing var stor i nord?

– Ja, kjempestor, spesielt i Finnmark. Den historiske biten i Finnmark må vi ha respekt for, og vi må være lydhøre for hva medlemmene i Finnmark mener, sier Olsen.

– Vi ønsker levende distrikter i nordområdene, og vi må spørre oss hvordan vi som ansatte og valgte representanter, kan gi best mulig tilbud til våre medlemmer.

– Vi kan ha ansatte både i Kirkenes og Harstad

På fylkeskontoret lengst i nord er det en rådgiver og en nestleder som ukependler med fly fra Hammerfest og Honningsvåg til Tromsø, opplyser hun.

– Men det har vært lite reising i denne tiden, og mye hjemmekontor. Erfaringen viser at vi kan ha ansatte som bor både i Kirkenes og i Harstad, da deler av jobben kan gjøres fra hjemmekontor. Men vi ser også at gode arbeidsmiljø skapes best med tilstedeværelse på kontoret.

– Dagens pendling koster?

– Pendling blir det uansett i et så stort fylke. Hvis ikke, så kan jo fylkesleder og nestledere kun komme fra Tromsø-området. Det er for øvrig billigere å fly mellom Kirkenes og Tromsø, enn mellom byer innad i Finnmark.

Selv ukependler Olsen med hurtigbåt fra Brøstadbotn til Tromsø.

– Størst uro i faggruppene

– Sammenslåingen føltes jo som tvang, men det har vært stille blant medlemmene etterpå.

Olsen forteller at noen vil tilbake til den gamle ordningen, mens andre sier de får hjelpen de har behov for.

– Akkurat nå er det størst uro i faggruppene, som har fått beskjed om å slå sammen lokallagene. Det føles ikke veldig lokalt å ha fellesmøter mellom for eksempel anestesisykepleierne i Hammerfest og i Tromsø. De lurer veldig på hvordan de nå skal forholde seg.

– Vi har en super arbeidsplass

– Vi har jobbet knallhardt for å få et felles miljø på kontoret, og vi mener at vi i dag har en super arbeidsplass. Men det skaper uro å ikke vite hva som skjer fremover, sier Lena Røsæg Olsen.

– Samtidig er det viktig for landsdelen å ha helsetjenester som fungerer i nærområdet. Vi ønsker bosetting langs hele kysten, med et godt næringsliv og gode offentlige tjenester. Vi kan ikke leve av turisme alene.

– Jeg tror våre medlemmer får gode tjenester med dagens ordning. Men vil det gagne dem som samfunnsborgere i lengden? undrer fylkeslederen.

Vestfold og Telemark: – Betenkelig å skulle bli skilt igjen

– Jeg har akkurat fått høringsforespørsel fra fylkeskommunen, om vi har en formening om vi skal skilles eller ikke. Jeg må tenke på om vi skal svare, sier fylkesleder Randi Askjer når Sykepleien ringer henne.

Fristen er 27. januar.

(Saken fortsetter under bildet.)

– For helsetjenestenes del ser jeg ikke den store forskjellen om våre to gamle fylker er sammen eller hver for seg. Vi har uansett de samme sykehusene og de samme kommunene. Vi kunne ment mer om det dreide seg om kommunesammenslåing, sier hun.

NSF har få medlemmer ansatt i fylkeskommunen:

– Det er noen i videregående skole, og noen som jobber med folkehelsearbeid i fylkeskommunen.

– Vestfold og Telemark er geografisk forskjellige

Hvis fylket blir skilt, vil ordføreren i Skien kreve at også Statsforvalteren blir skilt.

– Siden arbeidsplassen jeg har permisjon fra, er hos Statsforvalteren, er jeg naturligvis også opptatt av hva som skjer der, sier Askjer.

Et sammenslått fylkeskontor ser hun fordeler med:

– Vestfold og Telemark er geografisk forskjellige, og jeg har sans for å utveksle erfaringer.

Vestfold har 250 000 innbyggere fordelt på seks kommuner på et lite areal. Telemark har 170 000 innbyggere i 17 kommuner med store avstander.

– Jeg syns det er veldig spennende å ha begge deler. Jeg syns det er betenkelig å skulle bli skilt igjen, sier Askjer, og viser til ressursene det vil kreve.

– Fordelen er et spennende fagmiljø

– Det er sterke krefter i fylket for å skilles. Men debatten handler ikke så mye om konsekvensene for helsetjenestene.

Randi Askjer bor i Tønsberg, men det sammenslåtte kontoret er i Porsgrunn.

– Så jeg har fått mer reisevei. Det er jo en ulempe. Fordelen er et spennende fagmiljø.

– Koster det å pendle?

– Jada, nesten 2500 i måneden. Det bekoster vi sjøl.

Innlandet: – Vi får et ordentlig svar på hva folket vil

– Her i Innlandet skal det være folkeavstemning, sier fylkesleder Ida Høiby.

Den skal foregå i tiden 10. til 17. februar.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Jeg tror at alle våre medlemmer venter i spenning på svaret.

– Du skal selv stemme?

– Ja, jeg skal bruke stemmeretten, sier hun – uten å røpe hva hun går for.

– Men vi kommer til å oppfordre folk til å bruke stemmeretten sin.

– Hvis det blir splittelse, hva da for NSF?

– Det som står i NSFs vedtekter, må jo følges. Og vi får ikke gjort noe før vi får svaret fra fylkestinget.

– Hva er best?

– Det er det ulike meninger om.

Ida Høiby viser til at Hedmark og Oppland er ganske like:

– Begge har noen mellomstore byer, store arealer og mange små kommuner. Det er den samme demografiske utviklingen i befolkningen, de samme utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.

– Fylkene skårer dårlig på befolkningsøkning, så vi har den eldste befolkningen i landet, forteller hun.

– Oppleves ikke som så dramatisk

– På NSF-nivå har vi samarbeidet godt sammen, for utfordringene er like. Kanskje det derfor ikke oppleves som så dramatisk om vi viderefører sammenslåingen eller går fra hverandre, sier Høiby.

– Vi har hatt tradisjon med felles konferanser, rådgiverne har samarbeidet godt på tvers.

– Hvorfor vil noen splitte opp storfylket?

– Fylkene ble jo tvangssammenslått, så det er vel årsaken til at det blir folkeavstemning. Da får vi et ordentlig svar på hva folket vil. Det er folk glade for.

Fylkeskontoret er på Hamar, der Høiby også bor, som den eneste på kontoret.

– Mye pendling, da?

– Ja, nå pendler to fra Gjøvik og én fra Elverum. Før pendlet bare én, sier fylkesleder Ida Høiby.

NSF: Forbundsledelsen er avventende

Hva sier NSF sentralt? Sykepleien spør generalsekretær Olaug Flø Brekke.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Hvordan vil NSF-ledelsen forholde seg til eventuelle oppløsninger av fylkene?

– Vi er klar over at fylkene som ble tvangssammenslått, er invitert til å søke om oppløsning, sier hun.

– Forbundsledelsen vil vente til fristen om å søke er ute før de tar stilling. Altså i mars.

Betaler fortsatt husleie for fraflyttede lokaler

Forut for landsmøtevedtaket i 2019 om å redusere antallet fylkeskontor, var det en lang OU-prosess.

OU står for organisasjonsutvikling.

– Hvor mye har prosessen og omstillingen kostet?

– Vanskelig å tallfeste, for det har vært og er løpende kostnader, både knyttet til omstillingsavtaler og husleiekontrakter, sier Brekke.

Har fått flere ledere på lønningslisten

– Det er viktig å bruke tid på prosesser om store omstillinger, og vi jobber fortsatt litt med den endelige implementeringen av den nye organisasjonsmodellen som ble iverksatt høsten 2020, sier generalsekretæren.

Brekke påpeker at det er tilsatt administrative ledere i alle fylker. I tillegg vedtok landsmøtet i 2019 at alle fylker også skal ha frikjøpte nestledere. To fylker har to slike.

– NSF har dermed 11 fylkesledere og 13 nestledere. Og det er etablert flere nye kontorer. Dette er også en del av OU-prosessen.

– Gevinsten har også vært stor

– Så millionene har gått?

– Det har kostet noen kroner, men gevinsten har også vært stor, sier Brekke.

– Det har blitt større og mer robuste fagmiljøer i de sammenslåtte fylkene, og de leverer bedre tjenester til tillitsvalgte og medlemmer. I tillegg har vi fått et styrket politisk miljø i alle fylkene.

– Så du er for å beholde dagens ordning?

– Det er ikke tema nå, sier hun.

– Vi har gjennomført en prosess i tråd med landsmøtets vedtak, og nå åpner regjeringen for oppløsning. Det må vi forholde oss til. Forbundsstyret venter på resultatet av hvor mange som vil søke om oppløsning, og vil deretter ta stilling til hvordan NSF skal jobbe videre med konsekvensene av dette, sier Olaug Flø Brekke.