fbpx Mangel på hurtigtester i flere kommuner: – Regnestykket går ikke opp Hopp til hovedinnhold

Mangel på hurtigtester i flere kommuner: – Regnestykket går ikke opp

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Saken oppdateres utover dagen. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Tirsdagens korona-nyheter.

Myndighetenes nye testregime krever store mengder selvtester til alle som skal slippe karantene. Men flere kommuner mangler nok tester til å følge opp. (Oppdatert 14:59)

– Regnestykket går ikke opp sånn som ståa er nå, sier kommuneoverlege Nina Kjenstadbakk-Steinkjer i Verdal til Trønder-Avisa.

Hun kommer med et eksempel på hvordan myndighetenes nye testregime slår ut:

– Om du har en familie på fire der én person er smittet, er det tre personer som skal ha elleve tester hver, altså 33 til sammen. Da sier det seg selv at det blir heftige mengder etter hvert.

De nye reglene som Helsedepartementet kom med mandag, innebærer at nærkontakter til folk som er koronasmittet, slipper karantene så lenge de selvtester seg daglig.

Fra onsdag av skal kommunene dele ut dette gratis, ifølge Helsedepartementet, men allerede da denne nyheten ble kunngjort, vedgikk departementet at mange kommuner mangler tester.

Frykter mange blir misfornøyd

Kommuneoverlegen i Verdal er usikker på om lageret de har, holder til neste gang de får ny levering, og de vet ikke hvor mange nye tester de får da.

– Det er langt fra sikkert at alle som har krav på det, får egentest. Det er nok mange som blir misfornøyd, sier Kjenstadbakk-Steinkjer.

Også i Steinkjer er usikkerheten stor. Kommuneoverlege Sunniva Rognerud mener timingen for endringene ikke kunne vært dårligere.

– Det er viktig å få fram at dette er en helt riktig og fornuftig endring. Men at det kommer nå, når de fleste kommuner har et skrapa lager, gjør dette veldig krevende, sier Rognerud til avisen.

– Knapphet

Flere andre kommuner sliter også med å ha nok tester til alle. I Tromsø innføres det begrensninger.

– Grunnet midlertidig knapphet på hjemmetester på kommunens lagre kan vi kun dele ut maks tre hjemmetester til hver og en som henter gratis hjemmetester i Strandgata 41, opplyser Tromsø kommune i en pressemelding.

De som ønsker hjemmetester utover disse tre, må kjøpe disse selv.

– I løpet av nær framtid venter vi imidlertid ny leveranse av et stort antall hjemmetester som skal kunne etterkomme behovet her i Tromsø. Enn så lenge må vi beklageligvis rasjonere utdelingen, heter det.

Det er god testkapasitet på testsenteret på Sydspissen, opplyses det.

– Trenger flere

Også i Trondheim begynner de å gå tomme for hurtigtester.

– Det er veldig lite tester i hele regionen vår nå. Noen av nabokommunene våre har allerede gått tomme. Vi er i ferd med å gå tom, sier kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim til Nidaros.

Han mener det må en kraftig økning av leveranser til for å imøtegå de nye reglene. Fra natt til onsdag kan smittekarantenen for husstandsmedlemmer av koronasmittede erstattes med daglig testing i opptil elleve døgn.

– Det er antydet at vi får en del tester på fredag. 200.000 tester. Men det holder ikke lenge i Trondheim hvis alle husstandsmedlemmer skal kunne teste seg hver dag for å gå på jobb, sier han.

Kjenner til mangel

Da regjeringen mandag kunngjorde endringene i testregimet, vedgikk de at det var mangel på tester flere steder.

– Flere kommuner har ikke fått så mange tester som forespeilet på grunn av forsinkede leveranser til landet. Samtidig er det mange kommuner som melder at de både er klare for og har et sterkt behov for å gå over til et testregime som erstatning for karantene, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Hun mente likevel det var godt grunnlag for å iverksette endringene straks.

I et skriftlig svar til Stortinget og KrFs Olaug Bollestad tirsdag skriver Kjerkol at den ukentlige utkjøringen av tester vil øke fra denne uken av:

– Fra uke 3 til uke 8 vil det bli levert 50 millioner tester til nasjonalt lager. I tillegg pågår ytterligere anskaffelser.

FHI-topp: Tiltakene gir kanskje større belastning enn sykdommen i seg selv (Publisert 15:33)

Det er rom for å gradvis lette på koronatiltakene, mener FHI-topp Frode Forland, som sier at de kanskje gir større belastning enn sykdommen i seg selv.

– Derfor skriver vi og vurderer dette fortløpende til regjeringen for å justere ting, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet til VG.

Norge har satt en rekke smitterekorder de siste ukene, samtidig som antall innleggelser har gått noe ned og holdt seg på et generelt stabilt nivå.

Den siste tiden har flere tiltak blitt lettet på, blant annet karantenekrav og skjenkestopp. Forland mener at smittesituasjonen i Norge nå er under kontroll, og at det derfor kan bli rom for ytterligere lettelser.

– Tiltakene vil fortsette å lempes på hvis dette går bra, og det ser ut til å gå bra, sier Forland, som sier at tiltakene kanskje gir en større belastning enn det selve covid-sykdommen gjør.

– Tiltakene påfører fortsatt betydelig byrde, både samfunnet, økonomien og den enkelte. Og ikke minst barn og unge som er borte fra skole og aktiviteter, vi ser økende henvisningsrate til barne- og ungdomspsykiatri, sier han.

2 534 494 nordmenn har fått tredje dose med koronavaksine (Publisert 14:56)

2 534 494 personer er vaksinert med tredje dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk tirsdag. 4 308 437 personer har fått første dose og 3 976 808 har fått andre.

47 prosent av befolkningen over 18 år har dermed fått tredje dose, mens henholdsvis 79,9 og 73,8 prosent av befolkningen har fått dose en og to.

For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 93 og 90,2 prosent.

Foreløpig gis dose tre ikke til ungdom under 18 år. Blant personer i alderen 16–17 år har 97 prosent fått første dose, og 83,5 prosent har fått andre dose.

I alderen 12–15 er andelen henholdsvis 79,4 og 3,6 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 568 personer fikk første dose mandag, 1.513 personer fikk andre dose og 20.921 personer fikk tredje dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Trøndelag (94,1 prosent) og Innlandet (93,6 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (91,2 prosent) og Oslo (91,4 prosent). For andre dose ligger fylkene Trøndelag (92,1 prosent) og Innlandet (91,5 prosent) best an, og for tredje dose ligger Innlandet (50,6 prosent) og Vestfold og Telemark (49,9 prosent) best an.

Norge startet koronavaksineringen 27. desember 2020. Vaksinene til Pfizer og Moderna benyttes i dag, men man kan også søke om å få Janssen-vaksinen. Norge valgte å stanse all bruk av AstraZeneca-vaksinen i mars.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Helse nord: Ti koronapasienter innlagt i Helse nord – to færre enn dagen før (Publisert 14:56)

Tirsdag var det innlagt ti pasienter med korona i Helse nord. Tre koronapasienter på intensiven utgjorde 8,1 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter tirsdag var to færre enn dagen før, mens det var én færre med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 1,1 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 8,1 prosent av alle pasienter på intensiv.

Blant intensivpasientene med korona får to respiratorbehandling, noe som er én færre enn dagen før.

Helse nord driver sykehusene i Nordland og Troms og Finnmark og eier sykehusforetakene Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 45 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 24. november 2021. Koronapasientene utgjorde da 4,5 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

Helse vest: 39 koronapasienter innlagt i Helse vest – seks færre enn dagen før (Publisert 14:55)

Tirsdag var det innlagt 39 pasienter med korona i Helse vest. Tolv koronapasienter på intensiven utgjorde 44,4 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter tirsdag var seks færre enn dagen før, mens det var én færre med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 2,1 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 44,4 prosent av alle pasienter på intensiv.

Blant intensivpasientene med korona får elleve respiratorbehandling, noe som er like mange som dagen før.

Helse vest sørger for spesialisthelsetjenester for 1,1 millioner innbygger på Vestlandet og eier sykehusforetakene Helse Førde, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Stavanger i fylkene Vestland og Rogaland.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 73 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 19. desember 2021. Koronapasientene utgjorde da 4,9 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

Helse Midt-Norge: 22 koronapasienter innlagt i Helse Midt-Norge – én færre enn dagen før (publisert 14:54)

Tirsdag var det innlagt 22 pasienter med korona i Helse Midt-Norge. Tre koronapasienter på intensiven utgjorde 9,1 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter tirsdag var én færre enn dagen før, mens det var like mange som før med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 1,7 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 9,1 prosent av alle pasienter på intensivavdeling.

Blant intensivpasientene med korona får 1 respiratorbehandling, som er like mange som dagen før.

Helse Midt-Norge driver sykehusene i Trøndelag og Møre og Romsdal og eier sykehusforetakene Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal og St. Olavs hospital.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 54 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 7. desember 2021. Koronapasientene utgjorde da 3,9 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

253 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus – to færre enn mandag (Publisert 14:53)

Tirsdag var 253 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus i Norge. Det er en nedgang på to pasienter fra dagen før.

Koronapasientene utgjør 2,9 prosent av de totalt 8799 innlagte pasientene på sykehus i Norge tirsdag.

60 av pasientene med covid-19 ligger på intensivavdeling, en nedgang på sju fra dagen før. Koronapasientene på intensivavdelingene utgjør 23,6 prosent av alle landets intensivpasienter.

Av koronapasientene på intensiv får 36 respiratorbehandling. Det er åtte færre enn dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt tirsdag.

Fordelingen av koronapasienter blant de ulike helseregionene er som følger (prosentandel av regionens totale innlagttall i parentes): 182 hos Helse sør-øst (3,9), 39 hos Helse vest (2,1), 22 hos Helse Midt-Norge (1,7) og ti hos Helse nord (1,1).

Av pasientene på intensivavdeling er regionfordelingen som følger (prosentandel av regionens totale intensivinnlagte i parentes): 42 hos Helse sør-øst (26,8), tolv hos Helse vest (44,4), tre hos Helse Midt-Norge (9,1) og tre hos Helse nord (8,1).

Dagen med flest innlagte koronapasienter hittil i pandemien er 17. desember 2021. Da var 383 covid-pasienter innlagt, noe som utgjorde 4,1 prosent av de totalt 9253 sykehuspasientene den dagen. Forrige topp var i forbindelse med den aller første smittebølgen. 1. april 2020 var 325 koronapasienter innlagt på sykehusene.

Helsedirektoratets tall viser ikke om koronapasienter er innlagt som følge av koronavirus, eller om de er innlagt for noe annet, men har fått påvist korona.

Siden februar 2020 har 641 138 personer fått påvist koronasmitte her i landet, viser tirsdagens foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Pfizer/Biontech begynner utprøving av omikronvaksine (Publisert 14:51)

Pfizer/Biontech har begynt utprøvingen av en egen covid-19-vaksine som er spesialtilpasset den spesielt smittsomme omikronvarianten.

Utprøvingen skal skje blant 1.420 personer i aldersspennet 18 til 55. Målet er å undersøke immunresponsen til deltakerne som får dosen.

Pfizer-sjefen Albert Bourla har tidligere uttalt at vaksinen bør være klar til å få godkjennelse fra fagmyndigheter i slutten av mars.

Bakgrunnen for den nye vaksinen er at beskyttelsen mot mild og moderat koronasykdom med eksisterende vaksiner synes å være dårligere med omikronvarianten.

Cepi gir støtte for å utvikle variantsikker koronavaksine (Publisert 12:53)

Vaksinealliansen Cepi bidrar med opp mot 16,9 millioner dollar til BioNet til utviklingen av en ny koronavaksine som skal være sikker mot nye virusvarianter.

Koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi) har undertegnet en avtale med BioNet, og pengestøtten går til blant annet studier og forsøk for å utvikle en ny koronavaksine.

Omikronvarianten er en kraftig påminnelse om at det kan komme nye virusvarianter som de nåværende vaksinene ikke gir like god beskyttelse mot, sier administrerende direktør Richard Hatchett i Cepi.

– Det er kritisk at vi øker innsatsen for å få vaksinert befolkningen globalt for å minimere mengden virus i omløp. Parallelt med dette må vi også forbedre de nåværende koronavaksinene for å gjøre dem mer effektive mot flere varianter av koronaviruset, sier han.

Cepis hovedkontor ligger i Norge. Norske myndigheter har tidligere bidratt med 2 milliarder kroner til alliansen.

Alliansen ble lansert i Davos i 2017 av Norge, India, Tyskland, Japan, Bill & Melinda Gates Foundation, britiske Wellcome Trust og Verdens Økonomiske Forum. Målet er å utvikle og være forberedt på å ta i bruk nye vaksiner for å kunne forebygge fremtidige epidemier.

Forskning: Deltavarianten ga alvorlig sykdom hos uvaksinerte gravide (Publisert 08:30)

Gravide innlagt i intensivavdeling da deltavarianten av koronaviruset dominerte, var i stor grad uvaksinerte, viser overvåkning fra flere europeiske land.

Det kommer frem i en artikkel skrevet av en internasjonal forskergruppe ledet av professor Marian Knight fra National Perinatal Epidemiology Unit ved Universitetet i Oxford, publisert i The Lancet.

– Andelen vaksinerte gravide varierte mellom landene, men felles for alle landene var at alvorlig sykdom var knyttet til manglende vaksinasjon, sier overlege Hilde Engjom ved Medisinsk fødselsregister i FHI, som er førsteforfatter på artikkelen.

Manglende krav om forskning på bruk til gravide i den tidlige utviklingen av vaksiner og andre legemidler, kan ha bidratt til uklare råd og vaksinenøling blant helsepersonell og gravide, skriver FHI. I Norge har FHI beregnet vaksinasjonsgraden blant gravide til å være rundt 80 prosent.

– Det er fortsatt betydelig vaksinasjonsnøling blant gravide i flere land. En holdningsendring til retningslinjene for farmasøytisk utvikling og kliniske studier kan trolig bidra til raskere forskningsresultater og klarere veiledning – og dermed til høyere vaksinasjonsandel og beskyttelse for gravide kvinner, sier Engjom.

Ifølge forskergruppen er det viktig å nå ut med budskapet om at vaksinen beskytter gravide og fostre/nyfødte mot alvorlig sykdom.

– Det er også dokumentert at det ved vaksinering av gravide blir overført antistoffer til fosteret gjennom morkaken. Dette gir det nyfødte barnet beskyttelse mot covid-19 de første levemånedene, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHIs avdeling for smittevern og vaksine.

FHI anbefaler fjerde dose til personer med alvorlig svekket immunforsvar (Publisert 09:42)

Flere med alvorlig svekket immunforsvar bør ta en fjerde dose med koronavaksine for å sikre fortsatt god beskyttelse, mener Folkehelseinstituttet (FHI).

Så langt har kun om lag 6.000 personer av de som trenger det, fått en fjerde dose, opplyser FHI.

Det er bekymringsfullt, mener assisterende direktør Geir Bukholm i FHI. Han påpeker at det er 75.000 brukere av immunsupprimerende legemidler i Norge.

Personer som har alvorlig svekket immunforsvar på grunn av sykdom eller bruk av immundempende behandling, har dårligere respons på vaksiner. I tillegg er risikoen for å bli alvorlig syk høyere ved koronasmitte.

En del av disse pasientene ble derfor høsten 2021 anbefalt tre doser koronavaksine som del av grunnvaksinasjonen. For denne gruppen blir dermed oppfriskningsdosen dose nummer fire, opplyser FHI.

Denne kan gis allerede tre måneder etter tredje dose.

FHI har informert kommunene og spesialisthelsetjenesten om viktigheten av å gi denne gruppen rask tilgang til oppfriskningsdosen.

– Det er ikke nødvendig med en ny vurdering av fastlege eller spesialist, eller et nytt vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten for å få tilbud om oppfriskningsdose for denne gruppen. Pasientene kan bruke samme dokumentasjon som sist, og kommunene skal være klar over at det innebærer at de skal få tilbud om en fjerde dose, sier Bukholm

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.