fbpx Mener seg forbigått i ansettelse, saksøkte kommunen Hopp til hovedinnhold

Mener seg forbigått i ansettelse, saksøkte kommunen

bildet viser Katrine Karlsen
MENER SEG FORBIGÅTT: – Jeg mener at Lyngen kommune ikke har fulgt gjeldende lovverk, retningslinjer og sin egen utlysningstekst, sier Katrine Karlsen. Saken går i tingretten 12. og 13. januar.  (Foto: Ola Solvang)

Katrine Karlsen fikk ikke tilbud om juridisk bistand hos NSF Troms og Finnmark etter at hun følte seg forbigått i en ansettelsesprosess. Hun meldte seg ut av NSF og saksøkte kommunen alene. – Jeg kan ikke være medlem i NSF bare for å få hotellrabatter, sier hun.

«Jeg er den personen Lyngens administrasjon og politikere har etterlyst i alle festtaler, hvor de siste 15 årenes klagesang har vært forgubbing, kompetanseflukt og befolkningsnedgang», skrev Katrine Karlsen (34) i et leserinnlegg i Nordnorsk debatt like før jul.

Sykepleieren hadde flyttet hjem igjen til Lyngen og etablert seg med mann og barn nummer to på vei.

«Sammen skal vi besette jobber, barnehager, skoler, idrettslag og bidra i lokalsamfunnet så godt vi klarer», skrev hun i innlegget.

Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

– Ble forespeilet stillingen

I et og et halvt år jobbet hun på kommunens legesenter som sykepleier.

– Jeg jobbet først som ferievikar, deretter som tilkallingsvikar, men var reelt sett ikke tilkallingsvikar. Jeg hadde faste vakter som var planlagt lenge i forveien. Samtidig jobbet jeg på en rehabiliteringsinstitusjon i Skibotn som er 1 times kjøring unna hjemstedet.

Karlsen hevder hun ble forespeilet den nye sykepleierstillingen av avdelingsleder før den ble lyst ut.

– Som å bli skutt

Men i stedet fikk en annen sykepleier i Lyngen kommune stillingen.

Det kom som lyn fra klar himmel på Katrine Karlsen, bare ni dager før kontrakten hennes gikk ut.

– Det var som å bli skutt. Jeg ble helt knust og reagerte med vantro. Nå ville jeg plutselig stå på bar bakke om ni arbeidsdager og hadde ingen annen jobb å gå til.

– Men hun som ble ansatt hadde lengre ansiennitet i Lyngen kommune enn deg?

– Ja, men i utlysningsteksten sto det at de søkte sykepleiere med erfaring fra legekontor. Det hadde hun ikke. Så vidt meg bekjent var jeg den eneste på søkerlista som utfylte alle kravene til stillingen, spesielt dette med tidligere erfaring fra legekontor, hevder Karlsen.

– Uskyldig tredjepart

Sykepleien har spurt rådmann Frode Karlsen og helse- og omsorgssjef Liv-Merete Sørensen om kommentarer. Sørensen sier hun ikke ønsker å uttale seg om en sak som pågår. Rådmannen har ikke svart.

Heller ikke sykepleieren som fikk jobben ønsker å kommentere noen av påstandene fra Karlsen.

Katrine Karlsen understreker at denne sykepleieren er en uskyldig tredjepart i dette.

– Da hun ga meg min andre dose koronavaksine, sa jeg til henne at hun skulle vite at dette ikke var noe personlig mot henne. Jeg mener bare godt om henne som sykepleier. Dette handler om at Lyngen kommune ikke har fulgt lovverk, gjeldende retningslinjer og egen utlysningstekst.

Skuffet over NSF

– Har du fått god hjelp fra Norsk Sykepleierforbund, NSF?

– Jeg er litt skuffa der. Jeg mener hovedtillitsvalgte kunne erklært seg inhabil da hun satt i ansettelsesutvalget og skulle behandle ansettelsen. Hun er både nabo, tidligere kollega og har en riktignok fjern, men like fullt familiær relasjon til vedkommende som fikk stillingen.

Sykepleien har forelagt påstandene for hovedtillitsvalgte Lene Karlsen som svarer at hun ikke kan si så mye om saken.

– Jeg kjenner bare til det som kom frem under ansettelsesmøtet hvor kompetanse og erfaring kom frem hos alle søkerne. Mer ønsker jeg ikke å kommentere, sier hun.

– Lite hjelp fra fylkeskontoret

Katrine Karlsen henvendte seg til fylkeskontoret til NSF for å søke råd, støtte og veiledning. Hun ønsket også at de kunne si noe om hvordan hovedtillitsvalgte muligvis kunne sett seg inhabil, og med det åpne muligheter for å gjøre intervjurunde på nytt.

– Jeg mener at alle medlemmer i et ansettelsesutvalg eller embete selv skal vurdere om han eller hun vil kunne regnes som inhabil eller ikke. Slik jeg ser det ville det vært uproblematisk å få en annen tillitsvalgt fra NSF Lyngen til å stille i ansettelsesutvalget.

Fra NSF Troms og Finnmark var det lite hjelp å få, ifølge Karlsen:

– Jeg var ikke ute etter at de skulle ta parti, men hvordan jeg kunne gå videre med saken. Jeg fikk vite at de kunne være ballspiller og gi råd om eventuell videre klaging. Jeg ble anbefalt å innkalle til medlemsmøte lokalt der vi kunne diskutere saken og et eventuelt nyvalg. Men da var jeg ikke lenger ansatt i Lyngen, så det kunne jeg ikke gjøre.

Karlsen hevder at hun fikk vite videre at det meste som styres rundt ansettelsesutvalg i kommunene er så lokalt at NSF fra fylket ikke har noe de skulle ha sagt.

– Det var heller ikke snakk om å tilby meg noe juridisk bistand.

Karlsen meldte seg ut av NSF i desember 2021.

– Jeg kan ikke være medlem bare for å få hotellrabatter, sier hun.

– Habilitet må også vurderes av ansettelsesutvalget

– Jeg må først få beklage at Karlsen opplever at hun ikke har fått tilstrekkelig råd og bistand fra NSF Troms og Finnmark, sier leder av NSF Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen.

Hun forklarer at bistand skal som hovedregel gis av hovedtillitsvalgt eller fylkeskontor.

– I dette tilfelle ble det gitt råd og veiledning til medlemmet i flere tilfeller fra erfaren rådgiver ved fylkeskontoret, noe som er i tråd med NSF sine retningslinjer, sier Olsen.

Videre forklarer hun at arbeidsgiver har styringsrett rundt ansettelser, innenfor gjeldende lov og avtaleverk.

– NSF sitt fylkeskontor har ingen instruksjonsmyndighet i kommunenes ansettelsesutvalg. Spørsmål om habilitet må også vurderes av ansettelsesutvalget. Tillitsvalgte sin rolle i ansettelsesutvalg i kommunene er å påse at ansettelsesprosessen er ryddig og i henhold til avtaleverk. De blir hørt, men det er arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen, sier Olsen.

Klagemuligheter

Når ansettelser er gjort, er det sivilombudet som er rette klageinstans, og i Karlsens tilfelle ble det ifølge Olsen gitt råd om å sende klagen dit.

– Ut ifra vår oppfatning av fakta i saken, mener vi at medlemmet fikk nødvendig råd og veiledning. NSF har spesifikke retningslinjer for å få juridisk hjelp. Rådgivere ved fylkeskontoret vurderer hvorvidt saker er av en slik karakter at de oversendes forhandlingsavdelingen. Det ble ikke ansett som nødvendig i denne saken.

Hun henviser til NSFs nettsider om juridisk bistand for å få nærmere forklart når NSF kan tilby dette.

– I NSF har vi et medlemsdemokrati der det er medlemmene selv som har myndighet til å velge sine tillitsvalgte, og det er også medlemmene som ber om eventuelle nyvalg. Som fylkeskontor har vi ikke anledning til å blande oss inn i valgprosesser på andre måter enn å informere om hvordan dette gjennomføres etter vedtektene, sier Lena Røsæg Olsen.

Rettssaken går 12. og 13. januar

«Etter mange samvittighetsrunder med meg selv, har jeg stevnet saken for retten – vi er i konflikt, min kjære kommune og meg. Tross iherdige forsøk på å rette opp saken ved gjentatte henvendelser, klage på vedtak og saksbehandling og kontrollutvalg, har jeg møtt en føljetong av diffuse og dårlige forklaringer og et par alternative jobbtilbud som kommunen visste jeg ikke kunne takke ja til», skrev Katrine Karlsen videre i innlegget før jul.

Rettssaken går 12. og 13. januar i Nord-Troms og Senja tingrett. Selv om Karlsen har flere punkter hun mener er feil rundt saksbehandlingen i ansettelsessaken, er det bare to av dem som skal prøves for retten: Brudd på fortrinnsrett og ulovlig midlertidig ansettelse.

«Inderlig sårt og unødvendig»

I sluttinnlegget til tingretten står det at påstanden er at Lyngen kommune dømmes til å betale erstatning til Katrine Karlsen etter rettens skjønn.

«Dette er inderlig sårt og unødvendig. Jeg går ikke til retten for pengene i form av oppreisning. Jeg følger min hellige overbevisning om at jeg er utsatt for graverende urett av min arbeidsgiver. Jeg gjør dette for at flere skal slippe å havne i samme situasjon, og for at jeg som arbeidstaker ikke finner meg i å bli behandlet så uprofesjonelt», skrev hun før jul.

– Flere har opplevd det samme

Både leserinnlegget og intervju med henne i Nordlys i romjula har gjort at saken har fått stor oppmerksomhet.

– Jeg har fått mange henvendelser og støtteerklæringer fra andre i kommunen. På mange måter er det positivt med oppmerksomhet rundt saken, men det som ikke er bra er at mennesker kjenner seg igjen i hva som blir skrevet. Flere har opplevd det samme, men ikke klart å kjempe videre for sine saker, sier Karlsen.

– Ikke ute etter å «ta» noen

Hun har termin 15. februar og vil stå høygravid og sykmeldt i retten. I leserinnlegget forteller hun at hun har opplevd avvisning, nedslåtte blikk og mørk taushet.

– Jeg savner oppfølging og dialog med lederne. På en så liten plass, med det store behovet for sykepleiere som har vært og er, bør ledelsen kjent på sitt ansvar og gjort det de kunne for å bevare sine ressurser, sier hun og legger til:

– Jeg er så klar for å kjempe denne saken! Jeg satte arbeidet og arbeidsplassen min høyt. Elsket å være på jobb. Jeg skal bruke den stemmen og ryggraden jeg har fått tildelt. God støtte fra tidligere kollegaer, venner og familie gir meg også energi å gjennomføre dette.

Hun understreker at hun ikke er ute etter å «ta» noen enkeltpersoner, men at hun står opp for det hun mener er rett, og at det er saksgang og selve prosessen hun setter spørsmålstegn ved.

– Jeg har kjent på motbakker tidligere, men denne har vært både lang og bratt. Det gjelder å stå stødig i seg selv og ha rett fokus. Til slutt skal vi forhåpentligvis stå sammen på toppen, jeg og kommunen. Vi skal helst se tilbake på dette som en lærdom for oss begge, samtidig som vi kan se fremover og nyte utsikten.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.