fbpx NSF har 10 vaksineskadesaker til behandling i NPE Hopp til hovedinnhold

NSF har 10 vaksineskadesaker til behandling i NPE

Bildet viser hender som holder et hetteglass med vaksine.
BIVIRKNING AV VAKSINE: Av skadesakene NSF har til behandling, gjelder ni Astrazeneca og én Moderna. Foto: Erik M. Sundt

Nesten 300 har søkt om pasientskadeerstatning etter å ha tatt koronavaksine. Antallet sykepleiere er ukjent, men Norsk Sykepleierforbund bistår i 10 saker.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har fått inn nærmere 300 søknader om erstatning i forbindelse med koronavaksiner.

Foreløpig er 46 saker avgjort. Av disse har 14 fått medhold, men det er bare avklart utbetaling i åtte av sakene så langt.

Totalt har NPE tilkjent litt over 1,1 million kroner i utbetalinger i de åtte sakene.

– I seks av de 14 sakene har vi gitt søkerne medhold i at de har rett til erstatning, men hvor mye de skal få, er ikke avgjort ennå, sier kommunikasjonsrådgiver Maren Speilberg til Sykepleien.

Ti saker fra NSF

NPE har ikke oversikt over hvor mange av de 300 som har søkt om erstatning som er sykepleiere.

Men hva med Norsk Sykepleierforbund (NSF)?

– Vi har per i dag ti vaksineskadesaker til behandling i NPE, opplyser NSF-advokat Yvonne til Sykepleien.

Ni av disse er knyttet til Astrazeneca og én til Moderna.

Foreløpig er det ingen utbetalinger i disse sakene.

– Plagene er ulike i de forskjellige sakene for sykepleierne, men inkluderer blant annet kraftig hodepine, tung pust, kognitive problemer og utmattelse. I enkelte tilfeller gjelder det blodpropp, sier NSF-advokaten.

Mange typer bivirkningsskader

NPE opplyser at bivirkningsskadene i de 14 nevnte sakene (der det er gitt medhold) kan skyldes vaksinen.

Skadene gjelder blant annet:

  • Betennelse i hjertet
  • Blodpropp
  • Kraftig hodepine
  • Utmattelse
  • Kløende utslett
  • Midlertidig lammelse
  • Allergisk reaksjon

Det skriver NPE på nettsiden.

Klaget på erstatningsbeløpet

En av sakene der NPE har gitt medhold, handler om Gunhild Engen som jobbet som helsearbeider. Hun var blant de første som ble vaksinert i Norge.

Kort tid etter at hun fikk vaksine, ble hun innlagt på sykehus med en kombinasjon av blodpropp, lave blodplater og blødninger som førte til at hun døde. I et intervju med NRK forteller ektemannen at han har fått erstatning på litt over en million, men at han mener det er for lite. Han har derfor klaget inn saken til Helseklage.

Om han får mer, får vi ikke vite før saken er behandlet i klagenemnda.

– Den saken står for nesten hele utbetalingen NPE har tildelt så langt. De andre sju sakene dreier seg om småbeløp, opplyser Maren Speilberg.

Få som søker erstatning

Ifølge Legemiddelverket er det så langt satt over 10,2 millioner doser med koronavaksine og meldt inn 49 000 mistenkte bivirkninger.

– Sett opp mot disse tallene kan vi heldigvis si at det er et ganske beskjedent antall personer som har søkt erstatning på grunn av bivirkningsskader, om lag 300, sier direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding.

– Når det er sagt, er det viktig å ta vare på dem som har fått alvorlige plager og bivirkninger. Koronavaksinene omfattes av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, noe som gir et ekstra sterkt rettslig vern for erstatning ved skade, sier han også.

Fire VITT-saker

Fire av medholdene gjelder VITT (Vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni). Det er den bivirkningsskaden som har ført til de mest alvorlige skadene og de største erstatningsbeløpene.

I to av de fire sakene førte det til at personen døde. Historien om Gunhild Engen er en av disse sakene og er den eneste av disse fire som så langt har fått utbetalt erstatning. De tre andre har fått medhold i at de skal få erstatning, men der er beløpet ikke bestemt ennå. 

Utbetalt erstatning

NPE dekker utgifter og økonomiske tap erstatningssøkerne har hatt dersom de har fått medhold i at de har krav på erstatning på grunn av bivirkninger.

Utbetalingene som er gjort så langt, gjelder i all hovedsak Astrazeneca-vaksinen, ifølge NPE. Denne vaksinen ble tatt ut av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet i 2021.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.