fbpx Dette glemte de igjen i pasienten under operasjonen Hopp til hovedinnhold

Dette glemte de igjen i pasienten under operasjonen

TELT OG GLEMT: Det vanligste som glemmes igjen i pasientene er kompresser. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. Grafikk: Sykepleien / Foto: Stig Weston

De siste ti årene har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 116 meldinger om utstyr som ligger igjen i pasienten etter operasjoner. Det er operasjonssykepleierne som har ansvaret for å telle opp utstyret etter at operasjonen er ferdig.

Hvert år får Norsk pasientskadeerstatning (NPE) noen nye saker som handler om gjenglemt utstyr inne i pasienten etter en operasjon. I fjor ble det meldt åtte slike saker til NPE. De siste ti årene er det totalt meldt inn 116 saker. 68 pasienter fikk medhold i kravet om erstatning, mens 48 fikk avslag.

Kompresser er det vanligste utstyret som glemmes igjen i pasienten. Klips og metalltråder er også blant de vanligste tingene å glemme igjen.

Ikke alt meldes

Koronapandemien har ført til at antall elektive operasjoner ble redusert de siste to årene. NPE kan imidlertid ikke si om det hatt effekt på antall innmeldte saker.

– For det første har vi ikke en komplett oversikt over gjenglemt utstyr. Noen saker meldes ikke til oss overhode, og hvis vi ikke utreder saken, for eksempel fordi vi ser at vilkårene uansett ikke er oppfylt, eller erstatningssøker trekker saken, vil den ikke vises i statistikken vår, opplyser kommunikasjonsrådgiver i NPE, Maren Speilberg, til Sykepleien.

Hun legger til at det er viktig å være klar over at vedtak i saker ikke nødvendigvis skjer samme år NPE fikk inn saken.

Å oppdage skaden tar ofte lang tid

– Det kan også ta tid fra behandlingen ble utført, til det oppdages at utstyr er gjenglemt. Vi har sett eksempler der det har gått flere år, sier Speilberg.

I tillegg tar det ofte tid fra skaden oppdages til saken blir meldt til NPE.

– Mange melder først når skadeomfanget begynner å bli klart, og det kan ta en stund, sier hun.

Når saken er meldt, tar det ifølge NPE i snitt sju måneder før saken får et vedtak om medhold eller avslag.

– Altså er det godt mulig at skader skjedd i 2020 som enda ikke er meldt til NPE, eller fortsatt er under behandling, og dermed ikke del av statistikken, sier Speilberg.

Operasjonssykepleiernes telleregime

Det er operasjonssykepleierne som har ansvaret for å telle opp utstyr etter operasjonen er ferdig. Det skal gjøres nettopp for å være helt sikker på at det ikke er glemt igjen utstyr inne i pasienten.

Slik fungerer telleregimet på en operasjonsstue:

  • Hver gang en ny pose med kompresser åpnes under operasjonen, telles kompressene på nytt. En todelt lapp som bekrefter at det er fem kompresser i posen, deles. Den utøvende operasjonssykepleieren beholder den ene, og den koordinerende tar den andre.
  • Når kompressene er brukt, legges de på en kompressfanger. De blir strukket ut, begge operasjonssykepleierne teller kompressene på nytt og legger så sin del av lappen sammen med de brukte kompressene.
  • Etter at operasjonen er ferdig, telles alt utstyret nok en gang.

Regelverket er slik at pasienten skal ikke trilles ut av operasjonsstua før alt utstyret er ferdig telt opp. Når det er gjort, og operasjonssykepleierne mener at alt stemmer, skal de signere på at alt er gjort rede for.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.