fbpx Forskning: Lang-covid kan være annerledes for barn enn for voksne  Hopp til hovedinnhold

Siste nytt: Forskning: Lang-covid kan være annerledes for barn enn for voksne 

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Saken oppdateres utover dagen. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Tirsdagens korona-nyheter. Saken oppdateres.

En ny definisjon av langsiktig covid kan være til nytte for barn. Ifølge forskere kan barn lide av andre problemer enn voksne. (Publisert 10:04)

Britiske forskere og leger har utviklet klarere definisjon av hva som regnes som langsiktig covid hos barn og unge for å få en bedre forståelse av symptomene, ifølge Sveriges Radio Ekot.

Det finnes allerede en definisjon utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) av hva som regnes som postcovid hos voksne, men ifølge forskere kan barn ha helt andre problemer.

– Hos barn kan det tegne seg et annet bilde, hvor barnet er veldig plaget av trøtthet, depresjon, søvnvansker og den typen unnvikende symptomer, sier professor Petter Brodin, barnelege og førsteamanuensis i immunologi ved Karolinska institutet til Ekot.

Han ønsker en ny definisjon velkommen og tror at den vil komme barn og unge til gode.

En klarere definisjon kan gjøre det lettere å forske på årsakene og også gjøre det mulig å sammenlikne vitenskapelige studier.

– Gjennom forskning kan vi bedre forklare hva det er, hvor vanlig det er og hvem som rammes. Det vil komme barna til gode i aller høyeste grad. Legene må forstå det for å kunne hjelpe barna bedre, og da vil barna tjene på det fordi flere vil få øynene opp for at det finnes og at det må tas på alvor, sier Brodin.

Langvarig covid er et symptom som kommer etter en diagnose, ikke har annen forklaring og som påvirker kroppen fysisk, sosialt eller mentalt i minst tre måneder etter en koronasykdom.

317 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus – tre flere enn mandag (Publisert 13:00)

Tirsdag var 317 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus i Norge. Det er en økning på tre pasienter fra dagen før.

Koronapasientene utgjør 3,6 prosent av de totalt 8919 innlagte pasientene på sykehus i Norge tirsdag.

45 av pasientene med covid-19 ligger på intensivavdeling, noe som er uendret fra dagen før. Koronapasientene på intensivavdelingene utgjør 19,6 prosent av alle landets intensivpasienter.

Av koronapasientene på intensiv får 27 respiratorbehandling. Det er to flere enn dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt tirsdag.

Fordelingen av koronapasienter blant de ulike helseregionene er som følger (prosentandel av regionens totale innlagttall i parentes): 206 hos Helse sør-øst (4,3), 55 hos Helse vest (2,9), 41 hos Helse Midt-Norge (3,1), og 15 hos Helse nord (1,7).

Av pasientene på intensivavdeling er regionfordelingen som følger (prosentandel av regionens totale intensivinnlagte i parentes): 38 hos Helse sør-øst (29), fire hos Helse vest (14,3), to hos Helse nord (5,3), og én hos Helse Midt-Norge (3).

Dagen med flest innlagte koronapasienter hittil i pandemien er 17. desember 2021. Da var 383 covid-pasienter innlagt, noe som utgjorde 4,1 prosent av de totalt 9253 sykehuspasientene den dagen. Forrige topp var i forbindelse med den aller første smittebølgen. 1. april 2020 var 325 koronapasienter innlagt på sykehusene.

Helsedirektoratets tall viser ikke om koronapasienter er innlagt som følge av koronavirus eller om de er innlagt for noe annet, men har fått påvist korona.

Siden februar 2020 har 911 212 personer fått påvist koronasmitte her i landet, viser tirsdagens foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Trudeau: – Koronademonstrasjon må ta slutt (Publisert 10:02)

Den canadiske statsministeren Justin Trudeau krever at det blir slutt på en koronaprotest der hundrevis av lastebilsjåfører har lammet hovedstaden.

– Dette må stoppe, sa Trudeau i en hasteinnkalt debatt i Underhuset mandag. Det var hans første dag tilbake i parlamentet etter å ha sittet i isolasjon en uke etter å ha testet positivt på koronaviruset.

– Denne pandemien suger for alle canadiere, sa statsministeren, synlig frustrert over protestene som har rammet Ottawa i mer enn uke.

– Men canadiere vet at måten å komme seg gjennom det, er å fortsette å lytte til vitenskapen, og å fortsette å støtte seg på hverandre, la han til.

Han lovet støtte fra den føderale regjeringen med de ressursene provinsen og byen trenger, uten å utdype hvilke tiltak det gjelder.

Krever politiinnsats

Ottawa-ordfører Jim Watson har tidligere bedt den føderale regjeringen om å sende ytterligere 1.800 politifolk og oppnevne en mekler som skal opprette kontakt med demonstrantene for å slutte beleiringen som har irritert lokale innbyggere med uopphørlig tuting og dieseleksos.

Søndag erklærte Watson unntakstilstand i hovedstaden, og sa at protestene er ute av kontroll.

– De vet ikke hva de skal gjøre med oss, sa den 59 år gamle bonden og lastebilsjåføren John Lambert, som deltok i protesten.

– Alt de trenger å gjøre, er å ta til fornuft. Det er opp til dem å løse det.

Politiet forsøker å få kontroll

«Freedom Convoy»-demonstrasjonene begynte 9. januar i det vestlige Canada. Det startet med lastebilsjåfører som protesterte mot vaksinekrav for å krysse grensen mellom USA og Canada

Demonstrasjonene har siden endret seg til bredere protester mot koronarestriksjoner og håndteringen fra Trudeaus regjering.

Protestarrangør Tamara Lich sier aktivister er villige til å snakke med regjeringen for å finne en vei ut av den fastlåste situasjonen, men insisterer på at restriksjoner må lempes på.

-Det vi prøver å gjøre akkurat nå, er å nå ut til alle de føderale partiene slik at vi kan få i stand samtaler, sa Lich under et møte som ble strømmet på YouTube.

Ettersom sentrum av hovedstaden er blokkert og butikker og virksomheter har blitt tvunget til å stenge, har også politiet blitt gjenstand for kritikk for den langvarige krisen.

Pengeinnsamling

For å øke presset på demonstrantene kunngjorde politiet i Ottawa søndag nye mottiltak. Folk forbys nå å ta med drivstoff og andre forsyninger til dem.

– Alle som forsøker å bringe støttemateriell (som bensin og liknende) til demonstrantene, kan bli arrestert, skrev politiet på Twitter.

Flere personer er de siste dagene innbrakt, flere kjøretøy er beslaglagt og hundrevis av trafikkbøter er utstedt.

Demonstranter har samlet inn penger for å opprettholde protestene, men ble avskåret av innsamlingssiden GoFundMe, med henvisning til brudd på retningslinjene mot innhold som oppfordrer til lovbrudd.

Arrangørene svarte med å lansere en innsamlingskampanje på den kristne crowdfunding-siden GiveSendGo. Den hadde mandag samlet inn mer enn 5 millioner dollar (34 millioner kroner).

Støttes av republikanere i USA

Demonstrantene har også fått støtte fra republikanske politikere i USA, blant dem Florida-guvernør Ron DeSantis, regjeringsadvokaten i Texas, Ken Paxton, og Texas-senator Ted Cruz.

– Regjeringen har ikke rett til tvinge dere til å etterleve sine despotiske krav, sa Cruz til Fox News i forbindelse med protestene.

Uttalelsene fra de amerikanske politikerne har fått Canadas regjering til å reagere.

– Hvordan vi i Canada lever vår liv i tråd med loven, er helt klart ikke noe regjeringsadvokaten i Texas skal bry seg med, sier landets minister for offentlig sikkerhet, Marco Mendicino.

– Vi må være årvåkne når det gjelder mulig utenlandsk innblanding. Uansett hva som blir sagt av enkelte utenlandske tjenestemenn, så er ikke det relevant. Vi er canadiere. Vi har våre egne lover, og vi skal følge dem, sier Mendicino.

– Reagerte for sterkt

Trudeau utelukket forrige uke «per nå» å utplassere hæren for å spre demonstrantene. Han sa da at man må være «veldig, veldig forsiktig» før man etter inn det militæret mot sivile canadiere.

– Trudeau har ingenting å vinne på å snakke med demonstrantene, sier statsviter Genevieve Tellier ved universitetet i Ottawa til AFP.

Men en annen politisk analytiker, Frederic Boily fra universitetet i Alberta, mener protestene kan eskalere til en storstilt politisk krise.

– Justin Trudeau responderte dårlig i den tidlige fasen, sier Boily.

– Han reagerte for sterkt og for brått i starten av protestene da han forsøkte å tegne et bilde av at dette var en høyreekstrem protest.

Boily mener Trudeau helte bensin på bålet ved å gjøre vaksinasjon til en politisk sak, spesielt i forbindelse med valgkampen i fjor sommer.

Klemme for opposisjonen

Men opposisjonen er også havnet i en politisk klemme.

De konservative, som snart skal velge sin nye partileder, er delt i spørsmålet om protestene.

– De er redde for at noen av deres støttespillere vil bli fristet av ytre høyre, men det er et risikabelt ståsted for dem, sier politisk analytiker Daniel Beland.

Mens bare rundt 10 prosent av canadiske voksne er uvaksinerte, er så mange som 32 prosent motstandere av et vaksinepåbud, ifølge en fersk undersøkelse.

Minister for offentlig sikkerhet Marco Mendicino har gitt uttrykk for støtte til vaksiner. Han har langet ut mot demonstrantene da han sa:

– Vi kan ikke tillate en sint folkemengde å snu en kurs som fortsetter å redde liv i denne siste fasen av pandemien.

– Dette bør aldri sette presedens for hvordan man kan lage politikk i Canada.

4483 nye koronasmittede registrert i Oslo siste døgn (Publisert 10:00)

Det er registrert 4483 nye koronasmittede i Oslo siste døgn. Det er 168 flere enn samme dag forrige uke og 1630 flere enn søndag.

Det viser tallene kommunen publiserer på sine nettsider. De siste to ukene har det i snitt blitt registrert 4236 smittede per dag.

Tidligere innebar testregimet at en større andel av befolkningen ble anbefalt å ta en PCR-test etter å ha testet positivt på selvtest. Omleggingene i testregimet har påvirket antallet registrerte tilfeller.

Smittetallene er høyest i Nordre Aker bydel. Her er det et smittetrykk på 10 868 smittede per 100 000 innbyggere de siste to ukene.

Smittetoppen i Oslo var 29. januar 2022 med 5928 tilfeller på ett døgn. Til sammen er 216 689 smittetilfeller registrert i Oslo siden mars 2020.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.