Ny rapport: Sykepleiere har samme verdi som piloter og advokater

Svenske likestillingsmyndigheter har lagt frem et prosjekt hvor de har plassert over 400 yrker i grupper de mener bør likestilles økonomisk.

Prosjektet har som formål å øke lønnen til de yrkesgruppene som domineres av kvinner. 

Til grunn for vurderingen har de brukt tre faktorer:

• Kunnskap og ferdighet.
• Ansvar.
• Slitasje og arbeidsforhold.

Etter dette er det en vekting av innholdet i arbeidet som avgjør hvor de plasseres: Ansvar (30 prosent), problemløsning (22 prosent), utdanning (17 prosent), slitasje (12 prosent) og lederansvar (9 prosent).

Saken har vært omtalt i det svenske nettstedet Vårdfokus først. Svenskene har delt inn yrkene i 13 ulike grupper. Se faktaboks nederst i saken.

De tre gruppene som sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre havnet i er presentert i sin helhet lenger ned i saken.

Arbeid av lik verdi kan ha ulik lønn

Lars Kolberg er fagdirektør for arbeidsliv hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hans første reaksjon på hva hans svenske kollegaer har gjort, er at det er interessant.

– Men jeg er likevel usikker på hva oversikten kan brukes til, sier Kolberg.

Svenskene har laget en oversikt over hva likestillingsmyndighetene vurderer som arbeid av lik verdi.

– At forskjellige yrkesgrupper utfører arbeid av lik verdi, betyr likevel ikke at de nødvendigvis skal ha samme lønn, sier Kolberg.

Han mener det kan være ulike grunner til at arbeid av lik verdi gir ulik lønn.

– Det er mange andre faktorer som spiller inn. For eksempel vil forhold ved den enkelte arbeidstaker i utgangspunktet kunne være saklige grunner. Det vil også markedsverdi ofte være – for eksempel hvor vanskelig det er å få tak i arbeidstakere til yrket. Det er heller ikke så lett å si hva en oversikt som sammenlikner yrker på tvers av virksomheter skal kunne brukes til rent praktisk, utover den bevisstgjørende effekten den kan ha, sier han.

Arbeidsgiver har krav om å vurdere verdi

Kolberg er derfor usikker på om en slik nasjonal sammenlikning er en god idé å bruke ressurser på. Han mener at norsk lovverk allerede har krav som kanskje er bedre egnet til å skape likere lønn.

– Fra 2020 ble det et krav at alle offentlige, og store private arbeidsgivere skal kartlegge lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Forskjellene skal sammenliknes for stillingsgrupper som utgjør arbeid av lik verdi, altså ikke bare likt arbeid, som er det vi er vant til å se statistikk på. Kartleggingen skal gjøres annethvert år, og resultatene skal publiseres i årsberetning eller årsrapport, sier han.

Det betyr at kommuner i sin årsberetning må gjøre rede for lønnsforskjeller på ulike nivåer og at de må vurdere konkret hvorvidt for eksempel avdelingssykepleiere og avdelingsingeniører i kommunen gjør arbeid av lik verdi.

– Denne kartleggingen tvinger virksomhetene til å ta stilling til arbeid av lik verdi. Det viktige er at det er innenfor en virksomhet for det er jo der man kan gjøre noe med lønnen. Og selv om kartleggingen ikke utløser noen individuell rettighet til lønnsjustering, så kan den likevel virke bevisstgjørende og den kan avdekke likestillingsutfordringer, sier Kolberg.

Kan bli mange ulike vurderinger

En slik rapportering kan imidlertid føre til at kommuner vurderer arbeid av lik verdi, ulikt.

– Det kan bli en utfordring, innrømmer Kolberg.

Han mener det vil være fornuftig å se på måter å standardisere på, på tvers av liknende virksomheter

– Har ombudet sjekket med kommunene om – og hvordan – de har gjort sine vurderinger?

– Vi sjekket noen årsberetninger i fjor, men ingen av de kommunene rapporterte om at de hadde gjort lønnskartlegging i 2020. Siden kravet ble innført i 2020, og det skal gjøres minst annethvert år, er siste frist for å rapportere resultatene av første kartlegging årets årsberetning for 2021. Svarene får vi ikke før i løpet av juni, sier han.

Det er vanligvis da alle kommuner er ferdig med sine årsrapporter.

Den svenske undersøkelsen kan du lese i sin helhet her. (Saken fortsetter under tabellene)

NSF: Norge og Sverige er ikke helt det samme

– Hva tenker du om en slik oversikt?

– En slik oversikt er gull verdt for diskusjonen om likelønn – og for kommende nødvendige handlinger. Systemet for likestillingsarbeid og for lønnsdannelse er ikke helt sammenliknbart i Norge og Sverige, men begge land har utfordringer med likelønn. Kvinnedominerte yrker lønnes systematisk lavere enn mannsdominerte yrker, sier leder av Sykepleierforbundet (NSF), Lill Sverresdatter Larsen. 

– Er NSF enige i svenskenes lønnsplasseringen av sykepleiere og spesialsykepleiere?

– Den svenske indikatoren er basert på svenske forhold, yrkesklassifisering og lønnsstatistikk. Det er derfor ikke sikkert en norsk versjon ville bli lik, sier Larsen.

Forbundslederen har merket seg at avdelingsledere i helse og omsorg, samt jordmødre, sammenliknes med finanssjefer og sivilingeniører, mens spesialsykepleiere ser ut til å havne i gruppe med lektorer, lederutviklere og markedssjefer.

– Sykepleiere er sammen med grunnskolelærere plassert i samme gruppe som lærere i videregående skole, software- og systemutviklere og ingeniører og teknikere. Til grunn for vurderingen ligger de samme faktorene som i den norske likelønnsbestemmelsen: kunnskap og ferdigheter, ansvar, anstrengelse og arbeidsforhold, oppsummerer Larsen.

Lønnsgap

– Er det noe du tenker er spesielt interessant i den svenske oversikten?

– Ja, i Norge møtes vi hele tiden med at lønn er partenes ansvar. Vi får også presentert tall som skal vise at likelønnsgapet tettes, mens forskning viser at frontfagsmodellen slik den praktiseres sementerer likelønnsgapet, sier Larsen og utdyper:

– Når vi sammenlikner etter utdanningsnivå, finner vi at kvinnedominerte utdanningsgrupper har et lønnsgap på rundt 20 prosent sammenliknet med mannsdominerte utdanningsgrupper. Dette lønnsgapet endrer seg ikke. Det er derfor viktig å belyse at kvinners kunnskap og ferdigheter, ansvar, anstrengelse og arbeidsforhold generelt belønnes dårligere, sier hun.

Norge burde gjøre det samme

– Burde det norske likestillingsombudet og regjeringen gjøre det samme?

– Ja, det kan være en riktig så god idé. Selv om man altså må være klar over at systemet for likestillingsarbeid og for lønnsdannelse ikke er helt sammenliknbart i Norge og Sverige, sier Larsen.

– Målet med en slik indikator er godt; å endre lønnsrelasjonene ved at kvinnedominerte yrker løftes lønnsmessig. Men hvordan dette skal gjøres i praksis, kommer ikke rapporten inn på. Derfor er en slik indikator bare en begynnelse, men samtidig en forutsetning for å gjøre noe med at det ikke er lik lønn for arbeid av lik verdi, nettopp fordi den skjer på tvers av sektorer.