fbpx Sykepleiernes faggrupper: – Vi bruker minst mulig tvang Hopp til hovedinnhold

Sykepleiernes faggrupper: – Vi bruker minst mulig tvang

Fra venstre: Mette Dønåsen, leder i Sentralt fagforum, og faggruppelederne Kirsti Egge Haugstad (barn) og Therese Jenssen Finjarn  (anestesi).

Hvor langt skal en sykepleier måtte reise for å møte sine egne i den lokale faggruppen? Kort, synes anestesisykepleierne og helsesykepleierne. Barnesykepleierne ser det annerledes.

Hva skal skje med sykepleiernes faggrupper? Er det best å ha store eller små lokalgrupper?

Da 19 fylker ble til 11, ble også NSFs 19 fylkeskontorer redusert til 11. Det samme type reduksjon skulle også skje med NSFs faggrupper.

Dette ble vedtatt på NSFs landsmøte i 2019.

Fakta
Om faggruppene:
  • Norsk Sykepleierforbund har 35 faggrupper med hver sine ledere.
  • 27 000 sykepleiere er medlem av en faggruppe.
  • Flere faggrupper har lokale grupper med lokale ledere. Til sammen er det over 200 lokalgrupper.
  • Faggruppenes mål er blant annet å skape møteplasser for fagutvikling og bidra til faglig identitet og tilhørighet.
  • Sentralt fagforum består av alle faggruppelederne, en leder og to koordinatorer.

Vedtak om sammenslåing skapte uro

– Ja, også faggruppene skal følge fylkesstrukturen, sier Mette R. Dønåsen, leder i Sentralt fagforum.

– Egentlig skulle sammenslåingen skje innen 1. april i år, forteller hun.

Dette har skapt en del uro i noen faggrupper. Spesielt fordi det nå ligger an til skilsmisse i flere av de tvangssammenslåtte fylkene. For eksempel i Troms og Finnmark.

Anestesisykepleierne ville slippe å slå seg sammen

I juni 2021 søkte anestesisykepleierne NSFs forbundsstyre om å slippe å slå seg sammen.

– De ville avvente til 2023, når NSF skal ha sitt neste landsmøte. Det fikk de godkjent. Nå anbefales det at de som ønsker det, venter med å slå sammen lokalgrupper til en beslutning er tatt politisk. Det gjelder altså i de fire fylkene der det kan gå mot oppsplitting, sier Dønåsen.

Hun legger til at det er viktig at faggruppene vurderer dette selv.

– Vi er opptatt av å tilrettelegge for lokal aktivitet. Det har vært veldig krevende under pandemien.

– Vi bruker minst mulig tvang

– Situasjonen nå er at noen har slått seg sammen, andre ikke, sier Dønåsen.

– Faggruppene tenker ulikt om dette, og det skal de få lov til. Vi bruker minst mulig tvang. For dem som vil slå seg sammen, vil det medføre lenger reisevei og økte kostnader. Her vil vi prøve å hjelpe dem med å tilrettelegge.

– Vil faggruppene få mer penger å rutte med?

– Vi har ikke fått noen ekstra midler foreløpig til sammenslåing. Situasjonen er ikke ensartet i faggruppene. Særlig problematisk er det jo å reise i et kjempestort fylke.

– Det er kanskje uenighet innad i faggruppene?

– Man ser ulikt på det, ja. Det er faggruppeledere som må styre det, men vedtektene sier vi skal følge fylkesstrukturen.

Anestesigruppen: – Skrekken er om vi tar knekken på aktiviteten

– Vi har hatt mange aktive lokale faggrupper, men litt til og fra, sier Therese Jenssen Finjarn, leder for anestesisykepleiernes faggruppe, som har 1800 medlemmer.

 – Lokalgruppene har ikke så mye penger å rutte med. Og jo lenger reisevei, jo vanskeligere blir det å få til lokal aktivitet. Man kan gjøre noe på Teams, men poenget er jo å samles.

– Og det skjer på sykehusene?

– Ja. Og gjerne rett etter jobb. Det lar seg vanskelig gjøre å reise langt etter arbeidstids slutt.

– I Finnmark og Troms er det umulig, det er jo en dagreise. Noe kan gjøres digitalt, men ikke alt, det ønsker vi ikke. Skrekken er om vi tar knekken på aktiviteten ved å gjøre oss stor, sier Finjarn.

– Medlemmene må ha det hyggelig eller sosialt

– Vi har sagt at vi ønsker en utredning før vi eventuelt slår oss sammen. Vi venter fremdeles i spenning på den. Lokalgruppene lurer på hvordan de skal forholde seg. Men nå har vi fått utsettelse frem til 2023.

Forbundsstyret vedtok i fjor at utviklingsprosjektet for faggruppene skal se på en helhetlig integrering av faggruppene, inkludert lokal organisering, og vurdere konsekvenser for ulike modeller.

– Arbeidet i faggruppene gjør medlemmene frivillig og gratis. Det er ikke noe å tjene på det, da må de oppleve at det er hyggelig eller sosialt. Man får ikke så mye sosialt ut av et Teamsmøte. Da forsvinner meningen med å engasjere seg i en lokal faggruppe.

– Vår gode ordning, må ikke slå sprekker, bare fordi vi skal inn i en ny struktur.

– Hvordan skal vi ivareta det vi har?

Finjarn syns det verste er at sammenslåing ikke er utredet.

– Vi er mye overlatt til oss selv. Hvordan skal vi ivareta det vi har? Det er for stort for oss alene. Vi ønsker noen felles ordninger for hvordan vi kan ivareta engasjementet og bygge opp faget fra grasrota. Ikke minst bidrar faggruppene til rekruttering til faget.

Finjarn har vært faggruppeleder i sju år og er 60 prosent frikjøpt.

– Det er mye jeg ikke får gjort, men det hjelper godt å være frikjøpt.

Barnesykepleierne: Noen medlemmer her, noen der

For barnesykepleierne ser det annerledes ut. De rundt tusen medlemmene i faggruppen er godt spredt ut over landet.

– Vi hadde ni medlemmer i Finnmark, fem i Sogn og Fjordane, 12 i Telemark og 19 i Hedmark, forteller Kirsti Egge Haugstad, leder for Barnesykepleierforbundet, som er faggruppen for sykepleiere som jobber med nyfødte, barn og unge.

– Faggrupper bør være et fellesskap og et nettverk, selv om du jobber i Hammerfest eller i Stavanger, sier hun.

– Logisk å slå sammen lokalgrupper

Faggruppen hadde allerede begynt å slå sammen sine lokalgrupper.

– Barnemiljøene er presset i hele landet. Vi er så få, og jeg tenkte med en gang at det var fint å slå sammen lokalgrupper.

Haugstad var lokalgruppeleder i Oslo og Akershus i flere år, og tenkte også da at sammenslåing vat logisk og ville gagne medlemmer og fagfelt.  

– Må samhandle mer

– Når vi er så få, sårbare grupper, er det viktigste å kunne samarbeide og samhandle mer. Dette har vi argumentert for hele tiden, sier Haugstad.

Hun viser til at den lokale faggruppen i Tromsø har løpende kontakt med den i Hammerfest.

– Medlemmer både i Bodø og Hammerfest går på barnesykepleierutdanning i Tromsø, og mye gjøres digitalt.

Deler kunnskap på tvers av fylker

– Feltet innfører nye typer organisering, som barnepalliative team, tidlig varslingsskår eller barneovervåkning – eller tar i bruk ny behandling som bruk av lystgass. Da deles kunnskapen på tvers av fylker og grenser. Og slik bør det være, sier faggruppeleder Kirsti Egge Haugstad.  

– Jeg tror det er en fordel for vår faggruppe og for fagfeltet vårt å slå sammen grupper.

– Er det strid om organiseringen innenfor gruppen?

– Jeg la frem at det er en fordel å ha større lokalgrupper for å få flere medlemmer. Men det betyr ikke at vi ikke kan ha en lokal fagkveld på Drammen sykehus, sier Haugstad.

Helsesykepleierne: – Vi når ut til den ytterste øy

Og hva med helsesykepleierne?

– Vi har ikke begynt å dele oss opp, sier Ann Karin Swang, leder for NSFs største faggruppe.

Helsesykepleiernes faggruppe har rundt 4000 medlemmer.

– Vi har det greit med de 19 lokalgruppene, som er fundamentet vårt. Å røre ved den inndelingen, vil rokke mye. Det blir for stort med Viken, og for lange avstander i Troms og Finnmark.

– Med mange og aktive lokalgrupper når vi ut til den ytterste øy og til avsidesliggende steder. Derfra kan vi både hente inn informasjon – og gi ut. Ikke minst har det vært viktig under pandemien, også for myndighetene, sier Swang.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse