fbpx Helse Sør-Øst gir koronastøtte til sykehusene Hopp til hovedinnhold

Siste nytt: Helse Sør-Øst gir koronastøtte til sykehusene

NYHETER: Her presenterer vi dagens viktigste helse-nyhetene oppsummert. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Torsdagens helse-nyheter.

Koronapandemien medfører fortsatt store ekstrakostnader for helseforetakene. Helse Sør-Øst gir 200 millioner kroner til sykehusene som kompensasjon. (Publisert 15:29)

Styret i Helse Sør-Øst vedtok torsdag å fordele 200 millioner kroner ut til sykehusene som en foreløpig kompensasjon for påløpte kostnader så langt i 2022.

Høye smittetall og et høyt antall sykehusinnlagte gir fremdeles økte kostnader for spesialisthelsetjenesten.

For å gi helseforetakene og sykehusene en foreløpig økonomisk kompensasjon for merkostnader som påløper i årets første måneder, har styret besluttet å fordele 200 millioner kroner mellom helseforetakene og private ideelle sykehus.

Det varsles at det kommer ytterligere midler før sommeren

To lange år med pandemi

10. mars er det to år siden WHO erklærte covid-19 som en pandemi. Seks millioner mennesker har så langt mistet livet i pandemien – som langt fra er over. (Publisert 08:40)

Mandag denne uka viste oversikten fra universitetet Johns Hopkins at verden har rundet seks millioner koronadødsfall. Worldometers koronastatistikk bekreftet antallet.

Men dødstallene er bare en del av bildet – de økonomiske og sosiale konsekvensene har også svært enorme, viser en ny rapport fra Unicef og Verdensbanken.

For lave tall

Selve tallet seks millioner døde er utvilsomt for lavt. Mange land i verden har svært dårlig statistikk og oversikt over sine dødsfall. Mange millioner mennesker har også dødd av sykdommer som kunne ha vært forebygget eller behandlet, men som ikke har fått hjelp på grunn av overbelastningen av helsevesenet.

Edouard Mathieu, datasjef for portalen Our World in Data, mener at fire ganger så mange som det offisielle tallet, sannsynligvis har dødd som følge av pandemien.

The Economist har gjennomført en analyse av overdødelighet. Den anslår at dødsfall knyttet til pandemien ligger på mellom 14 og 23,5 millioner mennesker.

– Bekreftede dødsfall representerer bare en brøkdel av det virkelige antallet dødsfall på grunn av covid-19. Årsaken er manglende testing og problemer med å fastslå dødsårsaken, sier Mathieu.

– I noen land, for det meste de rike, er de offisielle tallene ganske nøyaktige, mens i andre land er de svært unøyaktige, sier han.

Avtok etter 5 millioner

Etter at verden hadde passert 5 millioner dødsfall i slutten av oktober i fjor, så man endelig en reduksjon i tilfellene. Mange land har i løpet av vinteren helt opphevet eller lempet på smitteverntiltakene. Folk har kastet munnbindene og gjenopptatt sitt gamle liv med reiser og oppmøte på jobben.

Men den ferske dødsstatistikken er en påminnelse om pandemiens ubøyelige natur. Fortsatt sliter mange land med viruset. Og nye mutasjoner kan dukke opp.

Avsidesliggende stillehavsøyer, som lenge var beskyttet mot smittespredning fordi de ligger isolert, kjemper nå med sine første utbrudd drevet frem av den smittsomme omikronvarianten. Utbruddene kan på sikt overbelaste helsevesenet også der.

– Gitt det vi vet om covid, vil stillehavsøyene trolig slite med pandemien også neste år, sier Katie Greenwood, leder for Røde Kors Stillehavsdelegasjonen.

Andre land sliter med nye smittebølger.

Hongkong, som holder seg til fastlands-Kinas «null-covid»-strategi, ser nå dødstallene øke.

USA, med sine store ressurser og vaksinetilgjengelighet, nærmer seg 1 million rapporterte dødsfall.

Dødsratene er fortsatt høye i Polen, Ungarn, Romania og andre østeuropeiske land.

Ukraina-krigen

Øst-Europa har vært spesielt hardt rammet av omikronvarianten. Den russiske invasjonen av Ukraina har nå i tillegg sendt over en million mennesker på flukt over grensen, og det vil utvilsomt gi nye utfordringer.

Utslitte mennesker stues tett sammen, og muligheten for tester og karantene er små. Ukraina har hatt dårlig vaksinasjonsdekning, et høyt antall tilfeller og mange dødsfall.

– Situasjonen er på alle måter tragisk. Mye stress og frykt har i seg selv en veldig negativ effekt på immunapparatet og øker risikoen for infeksjoner, understreker Anna Boron-Kaczmarska, en polsk spesialist på infeksjonssykdommer.

– Dødsraten over hele verden er fortsatt høyest blant mennesker som ikke er vaksinert mot viruset, understreker Tikki Pang, gjesteprofessor ved National University of Singapore’s medical school.

– Sykdommen rammer de uvaksinerte hardt, sier han.

Barnefamilier rammet hardt

Pandemien har også hatt store økonomiske og sosiale konsekvenser verden over. Mange millioner mennesker har mistet inntekt, jobb og hus. Unicef og Verdensbanken har i forbindelse med toårsdagen for erklæringen av pandemien, utgitt en rapport som tar for seg de økonomiske konsekvensene for barnefamilier i 35 land over hele verden.

Der går det frem at over to tredeler av familier med barn har mistet inntekt siden covid-19 rammet verden.

Rundt en firedel av de voksne i de 35 landene som er undersøkt, sier de har måttet slutte å jobbe etter at pandemien rammet.

Familier med tre barn eller flere har hatt det største inntektstapet, viser rapporten.

I én av fire barnefamilier har dårligere råd tvunget voksne til å gå sultne i ett døgn eller mer for at barna skulle få mat.

Barn over hele verden har i disse to pandemiårene gått glipp av grunnleggende tjenester som skole- og helsetilbud. Barn i 40 prosent av familiene som er undersøkt, har gått glipp av all form for undervisning mens skolene har vært stengt.

– Vi kan virkelig se pandemiens dramatiske konsekvenser for barn i verden. Konsekvensene har vært omfattende og har rammet den sårbare delen av befolkningen uforholdsmessig. Det vil si de som allerede mangler livsviktige ressurser eller er i risikosonen for å ende i fattigdom, sier global helserådgiver Kyrre Lind i Unicef Norge i en pressemelding.

Studie: Klare kjønnsforskjeller i inntekt og karriere (Publisert 10:10)

Det er fortsatt en overvekt av menn på de øverste styringsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger, ifølge en ny studie.

Core næringslivsstudie er utført av Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Den tar for seg ti norske selskaper som allerede jobber aktivt med å fremme likestilling.

– Det er høy bevissthet, definerte mål og tiltak for kjønnsbalanse i selskapene, men paradokset er at det likevel er klare kjønnsforskjeller i inntekt og karriere, sier forsker Sigtona Halrynjo.

Flest menn er øverst

Til tross for forankring av mål og tiltak i strategier om likestilling i selskapene fant forskerne tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er fortsatt en overvekt av menn på de øverste styringsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger.

– Et funn er at kjønnsforskjellene gjelder hovedsakelig kvinner og menn som har barn, og at forskjellene ikke kan forklares av ulik alder og utdanningsnivå, sier Halrynjo.

Samtidig fant forskerne ikke tegn til fordommer mot kvinner eller mødre i næringslivet, og både kvinner og menn opplever også å få anerkjennelse for jobben de gjør. Kvinner forhandler i like stor grad om lønn og opprykk og har like ofte en plan for egen karriereutvikling.

Trettebergstuen: Ledere må gå foran

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) trekker frem at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige ansatte når det gjelder fravær knyttet til barn.

– Undersøkelsen viser at balansen mellom familie og jobb er viktig for arbeidstakerne, og i et godt, likestilt arbeidsliv skal det la seg gjøre å kombinere jobb med barn og fritid. Ledere må gå foran som gode forbilder og bygge en kultur der dette er selvsagt, sier Trettebergstuen.

– Vi vet at det står for dårlig til med likestillingen i næringslivet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Målet er et næringsliv der kvinneandelen er høyere, lønnsgapet tettes og mangfold sikres i flere bransjer. Vi trenger kunnskap om dagens situasjon for å kunne målrette politikken, fortsetter han og understreker at studien blir sentral i dette arbeidet.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran opplyser at det er utlyst en egen likestillingsstudie for maritim sektor, der kvinner er i mindretall.

Jobber mer enn de skulle ønske

Core-studien bygger på spørreskjemaer fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og ni HR-eksperter i 2021.

I studien kommer det blant annet også frem at de som jobber mest opplever i stor grad at de jobber mer enn de skulle ønske

I tillegg viser den at lang arbeidstid ikke handler om krav fra ledere eller høy lønn, men om å håndtere frister, arbeidsoppgaver, og konkurranse om kunder som forventer rask levering.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.