Laget eget sykepleierteam i hjemmetjenesten

Sentrum hjemmetjeneste i Tromsø fikk tidligere null søkere når de utlyste sykepleierstillinger. Så flagget de endringen de skulle gjøre, høyt i stillingsannonsen: De ville lage et eget sykepleierteam.

Da fikk de plutselig sju søkere.

– Det høres kanskje lite ut, men når flere av dem også er fra spesialisthelsetjenesten, så tenker vi at vi må ha gjort noe rett, sier Sindre Nordly, tillitsvalgt for sykepleierne i sentrum hjemmetjeneste i Tromsø.

Dette gjorde de:

De tok ut sykepleierne fra de to geografisk inndelte avdelingene og laget et sykepleierteam med eget kontor og koordinatorfunksjon.

De to avdelingene har nå kun helsefagarbeidere og assistenter igjen. Hittil har de hatt ulik kompetanse på de to avdelingene, med fem sykepleiere på den ene og bare to på den andre.

Siden det er få sykepleiere, blir det nå større fleksibilitet i hvor sykepleierressursene kan settes inn, i stedet for at de skal være låst til hver sin avdeling. Hjelpebehovet hos pasientene som tilhører de to avdelingene, varierer naturlig nok til enhver tid.

Etter at de startet opp med eget sykepleierteam har de sju sykepleiere, 19 helsefagarbeidere og sju assistenter fordelt på 44,53 årsverk. Nærmere sommeren vil sykepleierteamet være fulltallig på ti stykker.

Morgenrapport

Tillitsvalgte Sindre Nordly er koordinator når Sykepleien er innom en snørik fredag i februar. Koordinatorfunksjonen går på omgang blant sykepleierne hver sjuende uke.

Han starter dagen på kontoret til sykepleierteamet med å lede morgenrapporten og gå gjennom dagens pasienter på storskjerm.

Rundt bordet sitter ikke så mange sykepleiere: Foruten Nordly er det en sykepleier, en avdelingsleder, en vernepleier og to sykepleierstudenter.

Sykepleier Vidar Hustad ser på pasientlisten han har fått utdelt. En av pasientene døde kvelden før, så da blir det mer tid til de andre på lista hans.

Hustad skal ha med seg den ene sykepleierstudenten, og må først ut og måke snø av bilen som står parkert utenfor det tilårskomne hvite murbygget.

Engler med humor

De drar først til en pasient som skal settes i gang med sondemat, deretter bærer det av gårde til midt oppe på øya.

Der sitter Anne Lise Strand i godstolen sin med utsikt over Prestvannet. Den tidligere læreren på videregående er klar for formiddagens medisindose som hun får gjennom PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) fordi kreften har gjort det vanskelig å svelge medisinen. Til kvelden skal hun ha nye doser.

Sykepleierstudent Erika Karlsen gjør klar en hel skål full av sprøyter med medisiner som skal inn i magen. Mens hun administrerer det hele, snakker Hustad med Strand om siste nytt. De utveksler restauranterfaringer og ler litt.

– Hjemmesykepleierne som kommer hit er engler. De er så flinke og greie. De tar seg god tid og har humor, så vi flirer masse også, sier Strand.

Hun har ikke merket noen forskjell på tjenestene hun mottar etter at sykepleierne organiserte seg i eget team.

Tilbake i bilen sier Vidar Hustad at han liker den nye måten de har organisert seg på:

– Vi får samlet oss og snakket om sykepleieoppdragene og faglige oppgaver. Vi får både bedre tid og bedre oversikt fordi det blir færre brukere å konsentrere seg om.

Koordinatoransvaret

På kontoret er det blitt tid for lunsj og midtrapport. Nok en oppgave for koordinator Sindre Nordly. Sykepleierne holder midtrapport for seg selv, og så blir det koordinatorens rolle å ta de viktige beskjedene med til ansvarsvaktene på de to avdelingene.

Koordinatorene jobber kun dagvakter. De gjør ulike administrative oppgaver, og skal også sikre helhetlig pasientforløp gjennom HP-1-kartlegging og sørge for at pasientene får regelmessige legemiddelgjennomganger.

HP står for helhetlig pasientforløp, ett-tallet står for første kartlegging og må gjøres av en sykepleier eller en annen med treårig helsefaglig høyskoleutdanning.

De har ikke hatt tid til å gjøre HP1-kartlegginger før.

­­– Det er et fint avbrekk fra det kliniske å være koordinator. Og det administrative arbeidet som ligger til rollen, er jo også en del av sykepleiekompetansen. Men akkurat nå i startfasen er det litt mye, innrømmer Nordly.

Han må foreløpig også være vikar for en avdelingsleder som har blitt langtidssykmeldt, så han flyr fra det ene møtet til det andre denne fredagen.

Planla nesten et år

De har planlagt omorganiseringen siden våren 2021.

17. februar i år startet de opp, så de har drevet mindre enn to uker på nymåten når Sykepleien er på besøk. Ballongene på veggene har mistet spensten, men noen gule roser lyser fremdeles opp på bordet og vitner om kick-offen som var med kake og kommunale sjefer.

De er de første som gjør dette i hjemmetjenesten i Tromsø, og de kjenner ikke til noen andre hjemmetjenester i landet som har gjort det heller, bare sykehjem.

– Gevinstene

– Hva vinner dere på å organisere dere slik?

– Vi får konsentrert oss om de rene sykepleiefaglige oppgavene, og styrket faget vårt ved å ha flere sykepleiere å reflektere sammen med. Vi får diskutert oss frem til rett kompetanse til rett tid og vi får mer ro rundt arbeidet, sier tillitsvalgte Nordly.

– Roen kom med én gang allerede første dag, bekrefter en av de to avdelingslederne hos Sentrum hjemmetjeneste, Anne With Andreassen:

– Det var reine hallelujastemningen fordi sykepleierne slapp å ta telefonen og saksbehandle alle meldingene som kommer. Det kan ta flere timer per vakt, men nå tar koordinatoren det.

Sykepleierstudentene merker også at det er mer ro. De har begge tidligere jobbet i ambulansetjenesten.

– Jeg har faktisk tid til å snakke med pasientene når jeg er hjemme hos dem, sier Erika Karlsen, som er andreårsstudent.

– Det er god læring for oss bare å sitte og lytte til de faglige diskusjonene, blant annet om hvilken yrkesgruppe som kan ta de ulike oppgavene. Tidligere var det så mye man skulle innom på rapportene, om dusjing og mat. Det slipper vi nå, sier Eline Hestad som er tredjeårsstudent.

Imponert over helsefagarbeiderne

Hestad legger til at hun er imponert over hva helsefagarbeiderne kan.

– Jeg var ikke klar over at de kan så mye. Vi har bare hatt en og en halv time om kateterisering på skolen, så det har jeg lært her av en helsefagarbeider. De er også gode på stomi, sier hun.

– De tar også de enkle sårstellene og litt innenfor diabetes. Sykepleierne legger planen, men helsefagarbeiderne utfører det, istemmer avdelingsleder Andreassen.

Sykepleien stikker innom en av de to avdelingene på huset hvor det nå bare er helsefagarbeidere og assistenter. Der treffer vi helsefagarbeiderne Fhlorante Rana fra Filippinene og Lucia Sirleaf fra Liberia.

– Mye rot

– Det er så mye rot med den nye måten å jobbe på, sukker Rana.

– Kommunikasjonen svikter. Hvis noen ringer og snakker med noen i sykepleierteamet får ikke vi beskjed. Sykepleierne sitter alltid lengre i morgenrapport enn det de skal i henhold til planen, og da får ikke vi oversikt over hva vi skal gjøre før vi drar ut. Men jeg håper dette er oppstartsproblemer og at det kommer på plass etter hvert, sier han.

­– Hva tenker dere om å ha sykepleierne i et eget team?

– I begynnelsen fikk jeg følelsen av at det var litt sånn første- og andreklasse, sier Sirleaf.

– Men vi har en god tone mellom alle yrkesgruppene her, så det kan bli bra hvis bare kommunikasjonen på tvers av avdelingene fungerer.

­– Har dere fått mer å gjøre etter at det ble eget sykepleierteam?

– Ja, istemmer begge.

Tillitsvalgte Sindre Nordly gir Rana rett i at det har vært mye rot.

– Det er både fordi det er oppstartsproblemer og at vi har en langtidssykmelding på avdelingsledernivå. Vi håper det blir bedre når vi får konstituert en ny avdelingsleder, sier han.

Sykepleier Vidar Hustad ser også at helsefagarbeiderne har fått mer å gjøre.

– Vi sykepleiere har kanskje mellom to og fire pasienter før lunsj mens helsefagarbeiderne har sånn cirka mellom seks og ni, sier han.

Brukte quest-back og «Johansens metode»

Alle yrkesgruppene har vært med i planleggingen. Før de omorganiserte hadde de en quest-back-undersøkelse der de spurte hver arbeidstaker «hva gjør du i arbeidsdagen din?»

De brukte også «Johansens metode» som Sykepleien har skrevet om tidligere:

Alle skrev oppgavene sine gjennom et helt år på post-it-lapper som var farget ulikt for hver yrkesgruppe som skrev, og hang dem opp på veggen etter hvilken yrkesgruppe de hørte inn under. Slik dannet de seg et bilde av hvor mye sykepleiere og helsefagarbeidere gjorde, som de ikke trengte utdanningen sin til.

Langvarig drøm

– Dette har vært min drøm lenge. Jeg har vært både sykepleier og avdelingsleder og har sett behovet for et eget sykepleierteam over mange år. Vi trenger flere sykepleiere, men får ikke rekruttert. Samtidig gjorde sykepleierne ting de ikke trengte kompetansen sin til, slik vi var organisert før, sier virksomhetsleder Hege Eriksen.

Hun hadde fått korona i hus da Sykepleien var innom sykepleierteamet, så vi tar samtalen på telefon.

– Har det vært mye jobb og vanskelig å få til?

– Vi tenkte at det var mer komplisert enn det var. Dette med sykepleierteam er ikke den store omveltningen, jobben er mer å få det organisert, sier Eriksen.

– Alle kompetanser er viktige

– Kunne dere ikke hatt helsefagarbeidere og assistenter i egne team også, hvorfor bare sykepleiere?

– Det hadde kanskje vært mulig, og kanskje skal vi gjøre det etter hvert også. Men grunnen til at vi trakk ut sykepleiere er at vi har mangel på dem, sier virksomhetsleder Eriksen.

– Hva var reaksjonene fra helsefagarbeiderne og assistentene da?

– Det gikk bedre enn jeg hadde trodd. De var først negative fordi de oppfattet dette som et forsøk på å heve sykepleiergruppa over de andre. Men jeg fortalte at vi også skulle se nærmere på helsefagarbeiderne og assistentene. Alle kompetanser er viktige, og det handler også om at alle grupper må bli sett, sier Eriksen.

Tapene

– Hva taper dere på å organisere sykepleierne i eget team?

– Sykepleierne er ikke lenger i fellesskap med helsefagarbeiderne på de daglige møteplassene, men på den annen side får helsefagarbeiderne rom til å diskutere sine ting, sier Eriksen.

– Hvordan vil pasientene merke omorganiseringen?

– Vi har diskutert at vi må være litt runde i kantene slik at pasienten i minst mulig grad skal slippe å få besøk av flere, sier Eriksen og lager et eksempel:

– La oss si at en pasient trenger dusj, mat og sårstell. De første to skal da helsefagarbeideren ta hvis vi holder oss strengt til boka, mens sykepleieren tar sårstellet. Men en dusj på 20 minutter og mat kan jo sykepleieren ta i tillegg til sårstell. Hvis dusjen tar en time, bør kanskje helsefagarbeideren ta den.

Håper de kan inspirere andre

Hege Eriksen håper de kan inspirere andre hjemmetjenester til å prøve ut ordningen også.

– Har du et godt råd til dem som vil forsøke?

– Det viktigste er å snakke med sykepleiergruppa si. Snakke med dem som jobber på gulvet. De som kjenner hverdagen. Først må deres synspunkter komme frem, så kan man begynne å planlegge.