fbpx Ukrainske flyktninger med kreft får hjelp i Norge Hopp til hovedinnhold

Ukrainske flyktninger med kreft får hjelp i Norge

Ukrainske flyktninger
TILBYR HJELP: Kreftforeningen ønsker å gjøre de kreftsyke flyktningene oppmerksomme på deres hjelp og hva de kan bistå med. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

Kreftforeningens rådgivningstjeneste bistår nå pasienter, pårørende og helsepersonell for å løse utfordringen for kreftsyke flyktninger.

Kreftforeningen følger flyktningsituasjonen tett. De har etablert et tverrfaglig Ukraina-team og er klare for å bistå der det er bruk for dem.

Det forteller generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen på e-post via kommunikasjonsavdelingen til Sykepleien.

Britiske myndigheter har hentet 21 kreftsyke barn til Storbritannia med fly, ifølge NTB.

Barna ble hentet sammen med pleierne sine og får ifølge helseminister Sajid Javid livreddende behandling gjennom det statlige helsevesenet National Health Service.

Vil veilede om helsehjelp

Sykepleien lurer på hva Kreftforeningen i Norge kan tilby.

– I første omgang kan vi tilby veiledning i hvordan de skal gå frem for å få helsehjelp, og for å kunne fortsette sin kreftbehandling med minst mulig forsinkelse. Vi er klare for å tilby andre tjenester på sikt, som for eksempel følgetjeneste, skriver Ingrid Stenstadvold Ross i e-posten.

Informasjon på ukrainsk

Kreftforeningen har på sine nettsider publisert en artikkel med informasjon på norsk og engelsk, og med lenke videre til norske myndighetssider. Der står teksten på ukrainsk.

De oppfordrer flyktninger snarest etter ankomst å registrere seg. Man trenger et personnummer for utlendinger, et såkalt D-nummer, for å få tilgang til helsehjelp.

Kreftforeningen samarbeider tett med Oslo universitetssykehus og relevante etater og departementer.

Les også:

Sykepleier Birgitte (63) klar for Ukraina

Birgitte Gundersen, intensivsykepleier, Røde Kors
FREMRAGENDE: Intensivsykepleier Birgitte Gundersen er hedret med Florence Nightingale-medalje for fremragende sykepleie i Røde Kors. Nå er hun klar igjen: – Jeg vil bruke kompetansen min på en fornuftig måte i stedet for å se det som skjer på tv, sier hun. Foto: Marit Fonn

– Når vi drar inn der det er krig, vet vi at det er et risikabelt oppdrag. Det er bra å gå gjennom dette i hodet før jeg drar. Det gjør meg skjerpa, sier Birgitte Gundersen. Hun er klar for nok et oppdrag for Røde Kors.

Intensivsykepleier Birgitte Gundersen (63) er klar for oppdrag i Ukraina på kort varsel. Hun er en svært erfaren Røde Kors-arbeider.

Gundersen, som er med i «delegatpoolen» til Røde Kors Norge, ble kontaktet i forrige uke (1. mars).

– Når det er spørsmål om potensielle oppdrag, varsler Røde Kors oss som er i databasen. Noen ganger blir vi spurt enkeltvis. Når det er spesielt store katastrofer, blir det sendt en felles forespørsel om utreise, forteller hun.

Det var altså det som skjedde nå.

«Kan du reise til Ukraina nå?»

– Vi ble spurt: Kan du reise til Ukraina nå? Eller senere? Eller ikke?

Svarfristen var kort.

– Måtte du tenke deg om?

– Nei, jeg var veldig klar.

– Nøden og katastrofen er så stor. Jeg vil bruke kompetansen min på en fornuftig måte i stedet for å se det som skjer på tv, sier Gundersen.

Når Sykepleien snakker med henne, er hun akkurat ferdig med en brifing hos Røde Kors i Oslo. I kveld, 7. mars, skal hun delta på NRKs tv-sending til støtte for Ukraina.  

– Flere er klare for å reise

Siden Gundersen har vært ute i sånne settinger før, vet hun at hun kan bidra.

– Mange har vært ute på oppdrag for Røde Kors, men ikke alle har krigserfaring.

Gundersens inntrykk er at responsen på den felles meldingen har vært stor.

– Det er flere som ikke har vært ute på lenge, som nå er klare for å reise. De er godt skolerte, forsikrer hun.

Gundersen har selv hatt rundt 15 oppdrag for Røde Kors, flere av dem i områder med krig og konflikt.

Siste oppdrag var i Al-Hol i Syria i 2019. Hennes første tur i felt var i Iran 2004, etter jordskjelvet i Bam.

I FELT: Intensivsykepleier Birgitte Gundersen har hatt mange oppdrag i områder med krig og konflikt. Her er hun i Sør-Sudan i 2016. Foto: Albert Gonzalez Farran / ICRC

Må ha fullverdige team – holder ikke med åtte operasjonssykepleiere

– Hovedkontoret i Oslo må nå sortere svarene de har fått: Hvor mange har sagt ja? Når kan de reise? Og er det noen fullverdige team her? Det hjelper ikke å ha åtte operasjonssykepleiere hvis det ikke er kirurger ved siden av dem, sier Gundersen.

– Kan du bli innkalt allerede i dag? Hva ser du for deg?

– I løpet av mars eller april. Jeg har sagt jeg kan bli i to måneder. De ønsker fra en til tre måneder, jeg valgte midt på.

Birgitte Gundersen tenker på sommerturnusen på avdelingen.

– Jeg har en jobb her hjemme også som skal fylles.

Til daglig jobber hun på overvåkningsavdelingen på Kalnes sykehus i Fredrikstad. Hun bor i Sarpsborg.

– Vi er gode på helse og rent vann

Det er internasjonale Røde Kors, med sete i Genève, som blir oppdragsgiver for dem som skal bidra i Ukraina.

– Før Oslo-kontoret kan sende team dit, må vi få et oppdrag fra Genève. Når oppdraget kommer, har vi ikke lang tid på oss.

– Planen er å gå inn i landet?

– Ja, og det er Røde Kors god på. Det er mange organisasjoner i sving nå, med ulike roller. Flere tar seg av flyktninger. Vi er spesielt gode på helsebiten, rent vann og psykososial støtte, sier Birgitte Gundersen.

– De lokale helsearbeidere trenger hvile

– Vi vil gå inn og støtte både de eksterne helseteamene som er der nå og lokale helsearbeidere. De har holdt på døgnet rundt og trenger hvile. Og de trenger noen å spille sammen med, så de kan få senket skuldrene innimellom, sier Gundersen.

Hun legger til: 

– Ferske hender og øyne, er god motivasjon. Støtte og noen å delegere til er gull verdt for dem.

– Først må sikkerhetsgarantier være på plass?

– I den grad det er mulig sørger Røde Kors for sikkerheten vår. Det drives god etterretning og sikkerhetsbrifing, så oversikten over situasjonen er god. Hvis det er fare for våre liv, vil vi bli evakuert ut til et av nabolandene.

– Vi vet det er et risikabelt oppdrag

– Når vi drar inn der det er krig, vet vi at det er et risikabelt oppdrag. Det er bra å gå gjennom dette i hodet før jeg drar. Det gjør meg skjerpa. Og da gjør jeg en bedre jobb, tenker jeg.

Gundersen har tre barn og to barnebarn. De små er seks og tre år.

– Du har tidligere sagt til Sykepleien at terskelen for å dra ut ble høyere da du fikk barnebarn?

– Ja, og jeg har nå snakket med mine barn. De er stolte, og vet at jeg har mye erfaring. De sier: «Mamma, hvis du vil dette, så reis. De trenger erfarne folk».

Gundersen er hedret for fremragende sykepleie, se nederst i saken.

Les også: Birgitte hedres for eksepsjonell sykepleie

– Mest realistisk å støtte på eksisterende sykehus

Hun vet hun trengs på jobben hjemme også, der sykefraværet er stort.

– Men jeg får lov til å dra, og de vet hva jeg står for. Jeg tror de innerst inne er stolte over at ansatte vil bidra der behovet for hjelp er så stort som nå.

Hun tror ICRC nå jobber intenst for å finne ut hvor helseteamene kan gjøre mest mulig nytte under tryggest mulige forhold.

– Jeg tror det er mest realistisk å støtte dem som jobber på eksisterende sykehus. Ukraina har et velfungerende helsevesen. Men blir vi bedt om å etablere feltsykehus, gjør vi det. Å ha team som kan gi psykososial støtte, er også kjempeviktig.

Kan gjøre alle oppgaver

– Skal du jobbe som intensivsykepleie eller allround?

– Allround. Jeg kan gjøre alt: Være avdelingssykepleier, intensivsykepleier eller være i mottak. Jeg kan være der de trenger meg.

– Vi hjelper hverandre der det trengs. Det er litt mer flytende grenser ute enn hjemme.

Les også: – Det beste er at man redder liv hver dag

– Når vi kommer, «gønner» de på sammen med oss

Gundersen er sikker på at Røde Kors-arbeiderne blir godt tatt imot:

– Når vi kommer, da bretter de opp ermene enda mer og «gønner» på sammen med oss. Vi bringer med oss håp og en litt annen type kunnskap. Til sammen blir vi gode. Vi gleder oss til å ta fatt i stafettpinnen og hjelpe til.

Gundersen er imponert hva man får til med lite midler og ustabil infrastruktur.

– Det blir tomt for medisiner og bandasjer. Strømmen blir borte. Da kan du ikke la pasienten ligge på respirator. Man kan ikke være så avhengig av utstyret når det er krig.

Skuddskader, brudd og fødende kvinner

– Ser du for deg skuddskader?

– Ja, både skudd- og brannskader. Bruddskader etter at bygg har rast sammen. Og lungeskader etter å ha pustet inn mengder av støv. Dessuten skal kvinner føde. Barn rammes. Høyt blodtrykk og andre stressreaksjoner, sier Gundersen.

Og i kjølvannet av krig, kommer infeksjonssykdommer.

– Og barnesykdommer. Urent vann fører til mageproblemer.

Fikk Florence Nightingale-medalje

Intensivsykepleier Birgitte Gundersen ble i 2017 hedret med Florence Nightingale-medalje for fremragende sykepleie i Røde Kors.

Det er den internasjonale Rød Kors-komiteen som deler ut denne medaljen, som ifølge Wikipedia er den høyeste internasjonale utmerkelsen for sykepleiere.

Gundersen har i tillegg til Syria og Iran vært i Sør-Sudan, Indonesia, Pakistan, Sudan, Sierra Leone, Jemen og Nepal. 

Birgitte Gundersen, sykepleier
BARNEKJÆR: Birgitte Gundersen er 63 år og har barnebarn. Her er hun på sykehuset i Maiwut i Sør-Sudan i 2016. Foto: Røde Kors

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.