WHO: Minst 16 bekreftede angrep på helsetjenesten i Ukraina

WHO sier Ukrainas helsesystem er under betydelig press som følge av krigen i landet, og sier de har bekreftet minst 16 angrep på helsetjenesten. Tallet stiger.

– Det er nå tretten dager siden militæroffensiven startet i Ukraina. I dag er helsesystemet i landet under betydelig press, og utenfor grensene foregår den raskest voksende flyktningkrisen på mange år, sier WHOs Europa-direktør Hans Henri P. Kluge på en pressekonferanse tirsdag.

– Det fører til et helsevesen under umenneskelig press.

Han sier WHO har tre hovedprioriteringer for å bedre situasjonen. Å sikre bærekraftige korridorer for medisinske forsyninger inn i landet og til områdene der det trengs, å sikre at nabolandene har den medisinske infrastrukturen som trengs til å hjelpe flyktningene som kommer, samt å avhjelpe Lviv med et operasjonssenter, personell og medisiner.

Kluge sier videre at WHO har kunnet bekrefte minst 16 angrep på helsetjenesten i Ukraina, og at tallet stiger.

– Det burde ikke trengt å sies, men helsearbeidere, sykehus og andre medisinske fasiliteter, må aldri være mål på noe tidspunkt, verken under krise eller konflikt, sier Kluge.

– Vi fordømmer på det sterkeste angrepene på helsetjenesten i Ukraina, sier han.

Sender omfattende pakke av legemidler til Ukraina (Publisert 13:59)

Det er et sterkt økende behov for medisinsk bistand, både til Ukraina og i nabolandene. Krigen har ført til mangel på alt fra Paracet til livsnødvendige medisiner som insulin, hjertemedisin og antibiotika. Nå sender regjeringen legemidler til en verdi av om lag 43 millioner kroner for å lette den akutte nødsituasjonen krigen har skapt.

– Vi må hjelpe hverandre når krisen rammer. Vi vet at det er en utfordring å gi hjelp til alle som trenger medisinsk behandling og at den ukrainske helsetjenesten er hardt prøvet. Det er selvsagt at Norge bidrar i denne situasjonen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Legemidlene Norge sender er basert på de oppdaterte behovene som ble meldt inn fra Ukraina gjennom helgen, og man forbereder nå å sende pakkene ut fra Norge.

Norge har høy ekspertise i å sende ut helsepersonell for å bistå i krise.

– Vårt Emergency Medical Team (EMT) står nå på standby for å raskt kunne bistå dersom det er behov for å støtte lokal helsetjeneste i Ukrainas naboland, sier Kjerkol.

Som ledd i en europeisk kartlegging har Norge også meldt inn at norske sykehus foreløpig kan ta imot rundt 550 ukrainske pasienter, inkludert blant annet barn, brannskadde og kreftsyke.

– Vi ser nå på muligheten for å øke dette ytterligere ved behov. Vi har også sagt at vi kan transportere pasienter ut fra nærområdene til Ukraina med fly, sier Kjerkol.

Norge opererer et eget ambulansefly for EUs sivile beredskapsmyndigheter. Dette flyet ble klart for europeiske oppdrag fra 1. mars 2022.

– Vi vet at de humanitære konsekvensene av krigen vil bli svært store og Norges holdning er klar. Vi skal støtte Ukraina og står beredt til å bidra ytterligere i tiden fremover, sier Huitfeldt.

Leger Uten Grenser varsler forverret situasjon i Ukraina (Publisert 10:20)

Krigen i Ukraina gjør det stadig vanskeligere å hjelpe de sårede, advarer Leger Uten Grenser tirsdag. (Publisert 11:48)

Tilgangen på sykehus er ikke lenger like god som før kampene startet, sier hjelpeorganisasjonens administrerende direktør Christian Katzer til den tyske allmennkringkasteren ZDF. I Odesa, for eksempel, har tilgangen på mat kollapset.

– Dessuten kan viktige medisiner ikke lenger bare bestilles, sier Katzer.

Leger Uten Grenser har flere team inne i Ukraina, som i Kyiv, Mariupol og Odesa. Men det er vanskelig å gi effektiv hjelp, understreker Katzer.

– For øyeblikket er situasjonen i mange områder av Ukraina fortsatt så forvirrende at det egentlig ikke er mulig å jobbe, sier han.

Fylkeslegen åpner tilsyn etter drap i Bergen (Publisert 09:19)

Mannen som er siktet for å ha drept faren sin med kniv i Loddefjord i Bergen fredag, har tidligere fått psykiatrisk behandling. Fylkeslegen vil se på saken.

Lørdag ble mannen i 30-årene varetektsfengslet i fire uker for drapet som skjedde ved parkeringshuset til kjøpesenteret Vestkanten.

Fylkeslegen i Vestland vedtok mandag å åpne tilsyn for å undersøke om mannen har fått forsvarlig helsehjelp og oppfølging, skriver Bergens Tidende.

– Vi henter nå inn journaler fra spesialisthelsetjenesten, og vil i første omgang se på hva som har skjedd det siste året, sier fylkeslege Sjur Lehmann.

I forbindelse med fengslingsmøtet sa forsvarer Marius Wesenberg at skyldevne og mannens tilregnelighet kommer til å bli tema. Politiet vil også be om en vurdering av hans tilregnelighet.

Mannen er tidligere domfelt, og i en dom fra 2017 står det at han gikk til behandling for alvorlig psykisk lidelse. Politiadvokat Eli Valheim sier den siktede mannen mandag snakket med en psykiatrisk sakkyndig.

– Det jobbes også med å innhente bompasseringer, trafikkdata, video fra Vestkanten og helseopplysninger på siktede, sier Valheim, som opplyser at politiet har avhørt over 20 vitner i forbindelse med drapet.

Helsetopp i Trøndelag går av (Publisert 09:20)

Administrerende direktør Tor Åm i Helse Nord-Trøndelag varslet mandag at han går av som toppsjef i helseforetaket. Tirsdag ansettes en midlertidig direktør.

Avgjørelsen kommer få uker etter at Åm ga styret i helseforetaket beskjed om at han ønsket å fortsette i jobben til februar neste år. Da fyller han 72 år, skriver Adresseavisen.

Avskjeden ble også kjent samme dag som Klassekampen skrev om en intensjonsavtale om en retrettstilling Åm fikk skissert for seg selv etter pensjonsalder.

– Klassekampens artikkel om intensjonsavtalen var dråpen som fikk begeret til å renne over, men det var breddfullt fra før, sier Åm til avisen.

I en pressemelding oppgir han nemlig slitasje i jobben og krevende omstillingsprosesser som årsak.

– 99,9 prosent av ønsket om å fratre handler om krevende økonomi. Vi er i en helt surrealistisk situasjon i Helse Nord-Trøndelag med smekkfulle sykehus og stort pasienttrykk. Samtidig skal vi kutte nærmere hundre stillinger, sier han til Klassekampen.

I intensjonsavtalen, som var signert hans egen underordnede, ble Åm lovet stilling som medisinsk rådgiver etter fylte 72 år. Han skulle få 420 .000 kroner årlig og gratis bil for å jobbe 35 prosent frem til han fylte 75 år.

Styret mente avtalen er ugyldig. Åm nekter på sin side for at avtalen var inngått og omtaler det som et «meningsløst dokument». Han har likevel beklaget overfor styrets leder, og sier han tar selvkritikk for situasjonen.

Strid i kvinnebevegelsen – to 8. mars-tog i Oslo (Publisert 09:18)

En splittelse i kvinnebevegelsen i Oslo resulterer i to 8. mars-tog i Oslo.

Hovedtoget er som vanlig arrangert av 8. mars-komiteen, mens det alternative er det interesseorganisasjonene for polyamorøse, sexarbeidere og BDSM-folk som står bak, skriver Klassekampen.

Organisasjonene Polynorge, Pion og Smil Norge hevder å ville ta tilbake kvinnedagen med inkluderende feminisme. De deltar ikke i hovedtoget fordi mange opplever frontene i kvinnebevegelsen som steile og debattklimaet som tøft.

– Det er ikke bare det at det er uenighet om sakene, men det er også uenighet om hvem som skal få være med og hvem som skal sitte med definisjonsmakta, sier nestleder Inger Johanne Falk Vanvik i Polynorge til avisen.

På årets parolemøte før 8. mars i Oslo fikk kun personer som definerer seg som kvinner stemmerett. Årsaken var en vedtektsendring som fratok ikke-binære retten til å stemme, tale eller komme med forslag på slike møter.

Det alternative toget starter når appellantene taler under hovedprogrammet. De har et alternativt opplegg med egne appeller.