– Det må på plass en plan for nasjonal styring når samfunnet rammes av krise
– Alle vil ha flere helsesykepleiere og intensivsykepleiere! Slik reagerer NSF-lederen og lederen for Helsesykepleierne på dagens rapport fra Koronakommisjonen.
Pandemihåndteringen i Norge har stort sett vært god, men barn og unge har blitt hardt rammet av tiltakene, og vi hadde for få intensivplasser, mener leder for Koronakommisjonen, Egil Matsen.
Den uavhengige kommisjonen ble nedsatt av regjeringen i april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.
Nå har statsminister Jonas Gahr Støre fått overlevert rapporten, som dekker perioden frem til 31. oktober 2021. Det er altså først og fremst hvordan den forrige regjeringen håndterte pandemien rapporten gir svar på.
Hva som skjedde da Støre-regjeringen stengte ned 13. desember, kommer i en ny rapport.
– I løpet av uka skal et utvalg nedsettes for å se på denne regjeringens koronahåndtering, sa Støre på dagens pressekonferanse.
Helsesykepleierne må styrkes
Helsesykepleierne ble, og blir fremdeles noen steder, brukt til andre oppgaver. Kommisjonsleder Matsen sa på dagens pressekonferanse at bildet som tegner seg, er urovekkende når det gjelder konsekvensene for barn og unge.
– Lavterskeltilbudet til barn og unge må styrkes med flere helsesykepleiere. Det må også på plass en plan for nasjonal styring når samfunnet rammes av en krise. Da kan det ikke være opp til den enkelte kommune å bestemme om de for eksempel skal bruke helsesykepleiere til andre oppgaver, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en kommentar.
Hun mener det må et skriftlig regelverk på plass.
– Solberg-regjeringen påpekte gang på gang, at tilbudet til barn og unge skulle skjermes, likevel ble helsesykepleierne omdisponert, sier hun.
Vil ha et intensivsykepleier-register
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er fornøyd med at koronakommisjonens leder, Egil Matsen, påpekte at det er helt nødvendig å utdanne flere intensivsykepleiere.
– Vi skulle ønske han var like tydelig når det gjelder arbeidsgivers ansvar å sette inn tiltak for å beholde intensivsykepleierne vi har i dag, sier Larsen.
Under pandemien har det også blitt klart at det ikke finnes noen god oversikt over hvor mange intensivsykepleiere som finnes, eller hva intensivkapasiteten faktisk er ved norske sykehus.
– Koronakommisjonen etterlyser et register over intensivsykepleiere. Det er veldig enkelt å få til: Gi intensivsykepleierne spesialistgodkjenning så er det gjort, sier hun.
– Hvor mange rapporter trenger vi?
Leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, har fått med seg hovedkonklusjonen om at også Koronakommisjonen er bekymret for konsekvensene pandemien har hatt for barn og unge.
– Jeg lurer på hvor mange rapporter om dette vi trenger, sier hun.
Swang vil ha handling.
– Dersom det skal være mer enn ord at skolehelsetjenesten skal prioriteres, så må helsesykepleierne få drive med det vi er tenkt til, sier hun.
Swang viser til at det flere steder fremdeles ikke er åpnet opp for drop-in timer og uforpliktende samtaler. Og nå kommer flyktningkrisen på toppen, hvor helsesykepleierne også er tiltenkt oppgaver.
– Dersom vi skal kunne gjøre jobben vår, må vi være tilgjengelige for barn og unge. Det er essensielt, sier hun.
– Ingen vil være de sårbare
Da skoler og barnehager stengte ned, var det likevel åpnet opp for at barn med foreldre i samfunnskritiske jobber kunne levere barna i barnehager og skoler. Også barn som hadde spesielle behov kunne komme.
– At bare sårbare barn kunne få tilbud, var fullstendig feilslått. Ingen kom. Ingen vil være de sårbare. Det er svært stigmatiserende å bli plassert i en slik boks, sier Swang som mener det må vi lære til neste gang.
Helsesykepleierne har også lagt merke til at kohortene som ble opprettet under pandemien henger igjen.
– Det gjør at mange steder forsterker kohortene utestengningen fra fellesskap med alle. Nå må alle voksne ta et ansvar. Vi må invitere nabobarna i bursdager og etterlyse de barna som ikke møter opp, for å bøte på skaden forårsaket av to år med pandemi, sier hun.
Dette er noen av hovedfunnene i denne rapporten:
Dette gjorde Solberg-regjeringen bra under pandemien:
- Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
- En rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover det som kan forventes. I helsetjenesten, statsforvaltningen, kommunene og en rekke næringer er det utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet.
- Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien. Den har truffet beslutninger i så vel viktige saker, som små og avgrensede saker.
- Gjennom kreativitet og handlekraft lyktes myndighetene meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner til befolkningen. Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare. Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU og enkeltland i Europa.
- Vaksineringen av befolkningen var vellykket og resulterte i en høy vaksinasjonsgrad. Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk, i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet.
Dette var dårlig gjennomført av Solberg-regjeringen under pandemien:
- Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang som den som rammet Norge og resten av verden.
- Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
- Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien, og kommunelegene fikk en krevende arbeidssituasjon under pandemien.
- For å begrense smitte ved innreise fra utlandet innførte myndighetene inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Tiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer. Dette var krevende både for de som skulle utforme og iverksette tiltakene, og de som skulle etterleve dem.
- Myndighetenes kommunikasjon om pandemien, smitteverntiltak og vaksinasjon har vært god, og den har nådd frem til de fleste i befolkningen. Kommunikasjonen har bidratt til å skape tillit. Myndighetenes informasjon nådde imidlertid i varierende grad frem til innvandrerbefolkningen.
- Kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, fikk informasjon om nye anbefalinger og regler samtidig som resten av befolkningen, enten på pressekonferanser eller på regjeringens eller helsemyndighetenes hjemmesider. Dette bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem som skulle håndtere smittevernet lokalt.
- Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke og underrepresentert blant de vaksinerte. Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen.
- Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
- Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting.
Koronakommisjonen trekker frem hva vi har lært av pandemien og håndteringen av den. Her er noen av punktene som angår helsevesenet og sykepleiere:
- Sykehusene må øke grunnkapasiteten i intensiv- og intermediæravdelingene noe.
- Det må utdannes flere intensivsykepleiere, og behovet for øvrig personell på intensivavdelingene bør utredes og eventuelt styrkes.
- Sykehusenes øvelser fremover bør omfatte pandemiscenarioer. Man bør øve på et bredere samarbeid innad i og på tvers av sykehusene.
- Personellet må trenes gjennom gjentatte simuleringer og repetisjonskurs.
- Når nye sykehus bygges eller eldre bygges om, må lokalene bygges slik at de blir fleksible med tanke på fremtidige pandemier og kriser.
- Helsepersonell med pasientnært arbeid, som er kritisk og vanskelig å erstatte, bør bli prioritert først for vaksinasjon i en pandemi.
Kommisjonen har også noen anbefalinger for at samhandlingen mellom sykehus, kommuner og frivillige organisasjoner blir bedre:
- Utarbeid et overordnet planverk for å flytte pasienter mellom sykehus ved pandemier og andre kriser.
- Samarbeidet mellom kommuner og sykehus blir bevart og videreutviklet.
- Samarbeidet mellom sykehusene og de frivillige organisasjonene blir bevart og videreutviklet. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening er nevnt i rapporten.
0 Kommentarer