Infeksjoner øker risikoen for schizofreni

Forskningsmagasinet Apollon skriver i en artikkel at norske forskere bekrefter funn danske forskere har gjort tidligere: Det er en klar sammenheng mellom hvor mange infeksjoner du har hatt i livet ditt, og risikoen din for å utvikle schizofreni. Det er også en sammenheng mellom antall infeksjoner og bipolar lidelse.

– Den nye kunnskapen vår kan bety mye for hvordan vi i fremtiden velger å forebygge, diagnostisere og behandle alvorlige, psykiske lidelser, sier Nils Eiel Steen, leder av forskergruppen «Biologisk psykiatri» på Norsk senter for forskning på mentale lidelser, til Apollon.

Infeksjoner som kan øke faren for å utvikle alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, har forskerne definert som infeksjonene som krever sykehusinnleggelse. Alvorlige infeksjonene er registrert i databaser som forskerne kan hente ut opplysninger for å gjøre analyser.

30 år med data

Ifølge Apollon har forskerne studert alle slike infeksjoner tilbake fra 1970-tallet og frem til 2000-tallet. Alle infeksjoner som har blitt behandlet på sykehus – som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjoner og nyrebekkenbetennelser – er tatt med.

– Jo flere infeksjoner, desto større er risikoen for å utvikle schizofreni, sier Nils Eiel Steen til forskningsmagasinet.

Økningen er nesten lineær. Etter den første infeksjonen øker risikoen med seksti prosent. Deretter øker sannsynligheten for å utvikle schizofreni med antall gjennomgåtte infeksjoner.

Det er likevel ingen grunn til den helt store panikken skal vi tro forskerne. For sannsynligheten for å utvikle schizofreni i utgangspunktet er svært lav.

– Det er likevel en klar, statistisk signifikans. Selv om vi ikke kan være sikre på at infeksjoner i seg selv er årsaken, er det trolig uansett noe med immunsystemet som forklarer denne økningen, sier Nils Eiel Steen til Apollon.

Kan også påvirke ufødte barns risiko

Forskerne har også funnet en sammenheng mellom psykiske lidelser og de infeksjonene som mor fikk under svangerskapet.

Det betyr ifølge Steen at hvis en gravid kvinne får en infeksjon, øker risikoen for at fosteret får alvorlige psykiske lidelser senere i livet som schizofreni og bipolare lidelser.

Sannsynligheten for psykiske lidelser hos barnet kan også øke hvis den gravide får influensa, herpesvirus eller blir smittet av en katteparasitt (toksoplasmose).

Forsker videre

Nå skal Steen og forskergruppen hans se om medisiner mot autoimmune sykdommer og andre betennelser kan hjelpe mot psykoser.

– Vi har testet dette fordi vi vet at personer med schizofreni og bipolar lidelse har denne betennelsestilstanden og at de har en overhyppighet av autoimmune sykdommer, sier ha nntil Apollon.

Forskerne ser på forskjellige autoimmune sykdommer som psoriasis, cøliaki og diabetes.

Det har vært flere studier internasjonalt som har vist varierende effekt av immundempende behandling mot psykiske lidelser. Kortison er en av de medisinene som i dag brukes i behandling mot autoimmune sykdommer.

Professor og overlege Erik Johnsen ved Norment i Bergen tester nå ut om kortison, som er en kraftig immundempende medisin, kan brukes som en tilleggsbehandling for pasienter som er lagt inn med akutt psykose.

Du kan lese mer om dette i forskningsmagasinet Apollon.