fbpx Merarbeidet blant deltidsansatte sykepleiere går ned i kommunene Hopp til hovedinnhold

Merarbeidet blant deltidsansatte sykepleiere går ned i kommunene

Kalender og jobbsituasjon
KORONAEFFEKT: Litt over tre fjerdedeler av alt merarbeid i kommunesektoren gjøres i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, ifølge KS. Illustrasjonsfoto: Mostphoto

10 200 årsverk i kommunehelsetjenesten var merarbeid utført av deltidsansatte i turnus. Helsefagarbeiderne er de som jobber mest merarbeid.

Deltidsansatte utførte 13 900 årsverk merarbeid i 2021, det melder kommunesektorens organisasjon KS på sine nettsider.

Kommunesektoren utførte nesten 420 000 årsverk

Norske kommuner utførte rundt 403 700 avtalte årsverk. I tillegg jobbet deltidsansatte mer enn deres avtalte stillingsbrøk. Merarbeidet de deltidsansatte har påtatt seg utgjør, ifølge KS sine tall, 13 900 årsverk. I totalsum betyr det 417 600 årsverk i kommunal sektor.

Merarbeid er definert som arbeid utover avtalt stillingsstørrelse for deltidsansatte, og som ikke er overtid.

Merarbeidet går ned, men ikke i helsesektoren

Ifølge tallene fra KS viser andelen merarbeid av samlet utførte årsverk, en nedadgående trend fra 2013 og frem til 2019. Så øker det igjen i 2020. I 2021 gikk andelen merarbeid av totalt utførte årsverk noe ned.

Fra 2019 til 2020, det første året av koronapandemien, økte antall årsverk merarbeid i kommunesektoren med 10,7 prosent.

– Hele økningen i merarbeid dette året skjedde i helse,-pleie-, omsorg- og undervisningssektoren, skriver KS.

Fra 2020 til 2021 gikk merarbeidet ned med 1,6 prosent, eller 226 årsverk. Reduksjonen i helse- og skolesektoren ble 210 årsverk.

KS mener det er grunn til å tro at økningen av merarbeid i disse to sektorene i stor grad er en korona-effekt ved at det har dekket behov for ekstra arbeidskraft både i 2020 og 2021.

– Samtidig viser statistikk over utviklingen i heltid og deltid, at andelen heltidsansatte og gjennomsnittlig avtalt stillingsstørrelse har økt hvert år i perioden 2014-2021, og da reduseres potensialet for merarbeid gradvis, skriver KS på sine nettsider.

Helsetjenesten har mest merarbeid

Litt over tre fjerdedeler av alt merarbeid i kommunesektoren gjøres i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og nesten alt dette gjøres av ansatte i turnus.

– De turnusansatte sto for 73 prosent av alt merarbeidet i kommunesektoren i 2021. Dette tilsvarte om lag 10 200 årsverk, skriver KS.

Ser vi på summen av avtalte årsverk og merarbeid, utgjør merarbeidet ni prosent av samlet utførte årsverk for de turnusansatte i denne sektoren.

Merarbeidet gikk ned blant sykepleierne

KS melder at det er ansatte i stillingsgrupper innenfor helse og skole som utfører det meste av merarbeidet.

– Av disse hadde hjelpepleiere og fagarbeidere en økning i merarbeidet fra 2020 til 2021, skriver KS.

Når det gjelder de andre gruppene med sykepleiere, assistenter og pleiemedarbeidere, gikk merarbeidet ned. 

Sykepleierne jobber altså mindre merarbeid enn for eksempel helsefagarbeidere. Forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, har noen forklaringer:

– Forskjellen kan skyldes at færre sykepleiere jobber ufrivillig deltid. Vi får tilbakemelding om at sykepleiere i større grad enn for eksempel helsefagarbeidere får den stillingsbrøken de ønsker seg. Vi vet også at sykepleiere har en høyere gjennomsnittlig stillingsstørrelse enn helsefagarbeidere, sier Larsen.

Koronavtaler kan ha påvirket tallene

Lill Sverresdatter Larsen sier at en annen årsak til nedgangen, kan skyldes økende sykepleiermangel.

– Vi kan heller ikke utelukke at eventuelle koronaavtaler har innvirket på hvordan kommunene rapporterer merarbeid for sykepleiere, at merarbeidet ble mindre synlig, sier hun.

Larsen skulle gjerne sett at KS hadde publisert tallene for merarbeid som andel av årsverk, og ikke antall årsverk.

– Da hadde det vært lettere for oss å sammenlikne yrkesgruppene, sier hun og legger til:

– Ut fra disse tallene jobber sykepleierne mindre merarbeid enn de andre gruppene, men det kan skyldes at det totale antallet helsefagarbeidere er høyere, og det totale antallet årsverk med merarbeid dermed blir høyere.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.