fbpx Helsesykepleierne rømmer fra Drammen kommune Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleierne rømmer fra Drammen kommune

bildet viser tre helsesykepleiere i Drammen
BEKYMRET FOR TJENESTEN: – Vi sier ifra fordi vi er bekymret for at barn og unge i Drammen ikke får det helsetilbudet de så sårt trenger og har krav på etter loven, sier de fire helsesykepleierne Sykepleien har snakket med. Her er tre av dem. (Foto: Eivor Hofstad)

– Vi føler oss faglig alene, sier helsesykepleiere i Drammen. Ny organisering, tverrfaglig ledelse og en omdiskutert lønnspolitikk skaper misnøye.

Forebyggende helsetjenester hadde den største turnoveren i fjor, med 15 prosent, viser årsevalueringen fra Drammen kommune.

Det overrasker ikke de fire helsesykepleierne fra skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i Drammen, som Sykepleien har snakket med. En av dem slutter til sommeren, to er arbeidssøkende og en går ut i 40 prosent permisjon til høsten.

De har bestemt seg for å si ifra gjennom Sykepleien fordi de opplever å ikke bli hørt av kommunen. De er redd for hvordan det skal gå med Drammens barn og unge når de ikke får de helsetjenestene de både trenger og har krav på etter loven.

Kommunalsjefen svarer på kritikken nederst i saken.

– Ti sluttet det siste året

I 2021 var de 72 helsesykepleiere fordelt på 64 årsverk i Drammen kommune.

– Det siste året har ti helsesykepleiere i skolehelsetjenesten sagt opp, sier Maryam Konar, helsesykepleier ved knutepunkt Mjøndalen.

– Kommunen har store avvik både på helsestasjonsdrift og i skolehelsetjenesten. Fra høsten er Eknes, Marienlyst og Kjøsterud ungdomsskole i fare for å stå uten helsesykepleier, i tillegg til Åssiden videregående skole og deler av helsestasjon for ungdom, sier hun videre.

Også Ann Karin Swang, leder av Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsgruppe av helsesykepleiere, har merket misnøyen blant helsesykepleierne i Drammen:

– Det er et kjent problem for meg at helsesykepleiere rømmer fra Drammen til nabokommunene. Jeg har blitt kontaktet av både foreldre og helsesykepleiere der som er bekymret, sier hun.

bildet viser tre helsesykepleiere i Drammen
IKKE HELTENT PÅ JOBBEN: Fra venstre: Sissel Irene Thon går ut i 40 prosent permisjon til høsten, Kristin Sundet slutter til sommeren og Maryam Konar er arbeidssøkende. (Foto: Eivor Hofstad)

Helsesykepleiermangel

– Vi har en helsesykepleiermangel på 2000 i Norge. Det er skuffende og demotiverende at Drammen kommune er så lite villig til å holde på sine helsesykepleiere. I stedet erstatter de oss med sykepleiere, noe som reduserer kvalitet og kompetanse i tjenesten, sier Maryam Konar og legger til:

– Sykepleiere mangler grunnleggende kompetanse innen store deler av vårt fagfelt og må ha omfattende opplæring for å kunne gjøre en faglig forsvarlig jobb.

– Jeg hadde aldri fått jobb som jordmor. Hvorfor skal det være lettere å få jobb som helsesykepleier uten videreutdanning? Spør Sissel Irene Thon, helsesykepleier ved knutepunkt Konnerud.

Maryam Konars inntrykk er at over halvparten av helsesykepleierne i Drammen er misfornøyd med arbeidsforholdene, hvordan tjenesten er sammensatt, ledelsen og lav lønn.

Rom på 3 kvadrat

– På den ene skolen jeg jobber, har jeg ikke eget kontor, men må låne et knøttlite rom på tre kvadratmeter. Der kan jeg bare ta imot ett barn om gangen, dermed kommer ikke de som ikke tør å komme alene. Og når jeg skal ha samtale med foreldre etter at målinger er gjort, må jeg flytte meg til et annet sted i bygget, forteller Konar.

– Det er en privatskole, minner kommunalsjef Siri Merete Sørensen om.

– Men kommunen har ifølge helse- og omsorgstjenesteloven ansvaret for å tilby skolehelsetjeneste til alle barn og unge som går på skole, uansett om det er kommunal eller privat. Slik jeg ser det, er det både et ansvar hos kommunen og skolen for å tilrettelegge gode arbeidsforhold som gagner både elever og helsesykepleiere, sier Konar.

Tverrfaglig ledelse fra 2020

Sissel Irene Thon har jobbet som helsesykepleier i Drammen siden 2008 og trivdes godt.

– Vi var inne i en oppadgående spiral med en god flyt. Men så kom kommunesammenslåingen i 2020 og koronaen på toppen av det, sier hun.

Tidligere var helsesykepleierne ved skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom organisert sammen, mens helsestasjonstjenesten for 0–6 år var organisert for seg. De to avdelingene hadde hver sin avdelingsleder.

Etter kommunesammenslåingen med Drammen, Nedre Eiker og Svelvik ble helsesykepleierne delt opp geografisk i fem ulike knutepunkter med hver sin avdelingsleder, som da har ansvaret for både helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

I tillegg skal denne avdelingslederen også lede familieteamet hvor det jobber andre yrkesgrupper, jordmortjenesten, fysioterapitjenesten, ergoterapeuter og merkantil. 

Ledelsen skulle være tverrfaglig, og avdelingslederne får mange ulike faggrupper de skal lede. I praksis har helsesykepleierne nå avdelingsledere som kan være for eksempel fysioterapeut, sosionom, vernepleier, barnevernspedagog eller ergoterapeut.

Bildet viser Sissel Irene Thon
ALENE: Sissel Irene Thon har jobbet i 35 år, men har aldri kjent så liten forståelse fra ledelsen som nå. – Ingen spør oss hva vi trenger, sier hun. (Foto: Eivor Hofstad)

– Det ble ikke tatt noe hensyn til at de byovergripende tilbudene som helsestasjon for ungdom i henholdsvis Drammen og Mjøndalen, samt «ungdomstorget», alle har samme målgruppe: ungdom mellom 13 og 25 år. De ble i stedet organisert i tre ulike knutepunkt med tre ulike ledere, sier Sissel Irene Thon.

Hun likte det bedre slik det var før:

– Før sammenslåingen hadde vi en stedlig leder som hadde sitt kontor på helsestasjon for ungdom. Hun kjente på pulsen hvilke ulike utfordringer vi møtte i hverdagen.

– Føler oss faglig alene

I Drammen er det kun knutepunkt Konnerud som ledes av en helsesykepleier, de fire andre har avdelingsledere med annen helse- eller sosialfaglig høyskoleutdanning.

– Det er gode og flinke mennesker, men de har ikke den faglige forståelsen som en leder for helsesykepleiere bør ha. Vi føler oss derfor faglig alene, sier Maryam Konar.

– Vi har få felles møtepunkt for alle helsesykepleierne i skolehelsetjenesten, og den uformelle viktige praten over kaffekoppen er borte. Ingen spør oss hva vi trenger. Mange flere unge sliter psykisk etter koronaen. Her kunne vi trengt en ekstra satsing, sier Sissel Irene Thon.

– Hva savner dere?

– At avdelingslederne kjenner til hvilke lovverk vi jobber etter, og hva våre årshjul sier. Jeg var nylig innkalt som vitne i retten og ble ikke spurt om hvordan det gikk. Jeg skjønner godt at lederen ikke rekker alt, for hun har altfor mye å gjøre, sier Konar.

– Alt handler om drift, ikke om fag

Sissel Irene Thon har vært yrkesaktiv i 35 år.

– Men jeg har aldri kjent at det har vært så liten forståelse fra ledelsen som nå. Alt handler om drift, ikke om fag, sier hun.

Kristin Sundet, helsesykepleier ved knutepunkt Strømsø, supplerer:

– Ledelsen er absolutt velvillig innstilt, men det mangler noe fundamentalt, og det er en faglig forståelse. Jeg ser daglig at det er hull i kunnskapene.

Sundet har vært med på mange omorganiseringer i de 35 årene hun har jobbet i Drammen kommune.

– Men den vi har sett nå, mangler sidestykke. Den er et stort eksperiment med dyktige fagfolk. I rett linje mellom meg og rådmannen er det ingen helseutdannet person. Kommunen viser til at vi har denne faglederen på deling, men det er en rein pro-forma-stilling, sier hun.

Maryam Konar bekrefter:

– Både virksomhetsleder og kommunalsjef er pedagoger.

– Jobber mindre tverrfaglig nå

– Det er et spenn mellom det ledelsen synes fungerer og det vi på gulvet synes. Vi har faktisk aldri hatt så dårlig tverrfaglig samarbeid som etter at vi fikk tverrfaglig ledelse, sier en annen helsesykepleier.

Hun vil være anonym fordi hun er redd for konsekvensene av å kritisere ledelsen.

Maryam Konar istemmer:

– Det har blitt mer silotenkning og vanskeligere å samarbeide på tvers enn tidligere, stikk i strid med intensjonen med tverrfaglig ledelse, sier hun.

Den anonyme helsesykepleieren er arbeidssøkende og forklarer hvorfor:

– Jeg føler meg veldig alene. Jeg har ingen støtte i ledelsen, og det er lagt opp til lite samarbeid med andre helsesykepleiekolleger. Innimellom står jeg i tøffe saker, som for eksempel politiavhør, rettssaker, barnevernsmøtet eller utfordrende foreldresamtaler. Det kan være svært utfordrende, og det er ingen som følger deg opp. Det er heller ikke noe tilbud om debrifing.

På skolen hennes mangler det en helsesykepleier i 60 prosent stilling, og på knutepunktet hennes mangler det en i 80 prosent. I tillegg går en helsesykepleier i 100 prosent av med pensjon i august, og denne stillingen er ennå ikke lyst ut. Hun selv har gått ned til 80 prosent fordi 100 prosent blir for slitsomt.

Hun hevder helsesykepleierne har gitt flere tilbakemeldinger til kommunen om hvordan de opplever den nye organiseringen, men at de ikke blir hørt.

– Jeg skrev et HMS-avvik om «underbemanning og belastning på ansatt» i november 2021, men det har ikke blitt svart ut, sier hun.

– Hva savner du mest i jobben din?

– Helsesykepleierfaglig ledelse. Noen som skjønner hva jeg driver med. Det er lite samhandling og mindre dialog med samarbeidende tjenester som familieteam, barnevernstjenesten, PPT, BUP og fysiotjenesten enn tidligere. Dette går ut over barn, unge og deres familier, som blir kasteballer i systemet.

Sa opp jobben

Kristin Sundet synes det går greit å jobbe tverrfaglig på hennes avdeling, men er likevel så misfornøyd med lønna at hun har sagt opp og begynner som helsesykepleier i Asker kommune etter sommerferien.

– Jeg går opp flere titalls tusen kroner i året i lønn på det, sier hun.

Bildet viser Kristin Sundet
SA OPP: I oppsigelsen sin oppga Kristin Sundet mangel på fagmiljø, lavt lønnsnivå og hvordan kommunen har praktisert tillitsbasert ledelse som grunnene til at hun sluttet. (Foto: Eivor Hofstad)

Sundet ble særlig provosert over at kommunen ikke ville gi henne masterlønn hvis hun tok master i psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet ble åpnet for master like etter at hun hadde tatt videreutdanningen, så hun manglet bare å skrive masteroppgaven.

– Jeg fikk ikke noe hjelp med lønnskravet fra NSF heller. De henviste bare til arbeidsgiver og arbeidsgiver henviste tilbake til NSF og sa at de måtte forhandle for meg, sier hun som selv er plasstillitsvalgt for NSF.

Sønnen med bachelor har høyere årslønn

Kristin Sundet blir provosert når hun tenker på hvordan kvinnedominerte yrker diskrimineres på lønn.

– Sønnen min på 24 år er cyberingeniør med bachelorutdanning og har høyere årslønn enn meg!

Hun får ofte høre av sine medsøstre at hun ikke skal være så opptatt av den lønna.

– Da sier jeg: «Jo! Man blir verdsatt og anerkjent gjennom lønn». Hvis du skreller bort alt annet, er det den du skal leve av. Jeg er 58 år. Med høyere lønn kan jeg få høyere pensjon om få år.

– Urettferdig lønnspolitikk

Maryam Konar og Sissel Irene Thon diskuterer også gjerne lønn. De synes Drammen kommune praktiserer en urettferdig lønnspolitikk. Begge har videreutdanninger de synes kommunen kunne satt bedre pris på. I dag får de ikke noe ekstra for det.

Konar har to: pedagogisk praktisk utdanning (PPU) og sykepleievitenskap.

Thon har en: sexologisk rådgivning.

– Jeg har hørt om nyansatte helsesykepleiere som får tillegg for fem års utdanning uten at de har master. De har 20 000 kroner mer enn meg i året selv om de har under 16 års ansiennitet og jeg har over, sier Konar.

Thon hadde 20 000 kroner i kompensasjonstillegg for videreutdanningen som hun fikk i 2013, men sier det har blitt spist opp over årene.

– Jeg har søkt ved lokale forhandlinger uten å få noe, sier hun.

– Lite hjelp å få fra NSF

Det har vært lite hjelp å få fra NSF rundt lønnskravene. Hovedtillitsvalgte ba meg ha en lønnsdialog, men det hadde jeg allerede startet med, uten at det hjalp. Folk snakker jo med hverandre, og den urettferdige lønnspolitikken i Drammen kommune skaper misnøye, sier Konar.

Hun søker derfor andre jobber.

– Med PPU kan jeg ta lærerstillinger. Jeg kan klasseledelse og pedagogikk, og som lærer vil jeg gå opp 30 000 kroner i lønn. Da ville jeg bare hatt ansvaret for én klasse, ikke over 500 elever, sier hun.

Maryam Konar har fått vite at kommunen krever at du først må få et jobbtilbud og så komme tilbake, så kan de se om de kan matche lønnstilbudet.

– Det burde være helt unødvendig, og jeg har store betenkeligheter med å gå rundt og shoppe jobber andre steder. Det er både uetisk, bortkastet tid og ressurser og kan falle tilbake på meg hvis jeg skulle søke jobb senere, sier hun.

Bildet viser Maryam Konar
SØKER SEG VEKK: Maryam Konar  har videreutdanning som tilsier at hun kan få lærerstillinger. Da vil hun gå 30 000 kroner opp i årslønn. (Foto: Eivor Hofstad)

God erfaring med NSF

Den anonyme helsesykepleieren sier hun personlig har god erfaring med NSF og hovedtillitsvalgte.

– Jeg har vært på flere åpne møter med NSF og har hatt personlig dialog per e-post med hovedtillitsvalgt. Min opplevelse er at de har vært svært engasjert i helsesykepleiernes arbeidsforhold i Drammen kommune. De har flere ganger tatt opp saker med virksomhetsleder på vegne av vår faggruppe, men opplever å ikke bli hørt.

Hennes erfaring er at det er vanskelig for NSF å få gjort noe med lønnen siden de ikke sitter på pengesekken i kommunen.

– Jeg tenker også at lønn ikke er hovedutfordringen. Det er en del av «pakka» og en kontinuerlig kamp for alle sykepleiere. Men arbeidsforhold og mangel på fagkompetanse er i dette tilfellet det mest avgjørende for meg for å bli på arbeidsplassen, sier hun.

Spesialkompetanse forsvinner

Tidligere bidro to helsesykepleiere med videreutdanning i sexologisk rådgivning inn i seksualundervisningen som ble gitt til alle på niende trinn på helsestasjon for ungdom. Med ny organisering har det falt bort.

– Det er ikke ressurser til at vi kan bruke spesialkompetansen vår til denne viktige oppgaven. Elevene får i stedet undervisning på skolene av mange helsesykepleiere som føler seg utrygge på temaet, sier Sissel Irene Thon.

Hun er den ene av de to med denne spesialkompetansen.

De er seks helsesykepleiere på helsestasjon for ungdom og videregående skole. To har videreutdanning i psykisk helse, og to har videreutdanning i seksuell helse. Nå slutter den ene med psykisk helse fordi hun ikke får noen kompensasjon for den ekstra kompetansen og lange erfaringen. En med sexologisk rådgivning går ut i permisjon, en tredje har søkt ny jobb.

– Det kjennes tungt at ledelsen ikke er noe lydhør overfor dette. Det er alvorlig. Vi har ingen leder som har sitt tilhold på klinikken, det trenger vi, sier Thon og fortsetter:

– Vi hadde noe som var så bra! Vi var tett på ungdomsskoleelevene. Nå sitter vi på hver vår tue og kunne like gjerne vært i hver vår del av landet. Det føles devaluerende at du har en lang fartstid og bred kompetanse som ikke blir verdsatt, verken med lønn eller ved at vi får bruke den.

Thon har derfor bestemt seg for å gå ut i 40 prosent permisjon fra høsten. Da skal hun jobbe som sexologisk rådgiver ved en privat klinikk i stedet.

Én fagleder for alle helsesykepleierne

– Vårt fag skal ledes av en helsesykepleier. Det står i Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste, sier Ann Karin Swang, leder av NSFs landsgruppe av helsesykepleiere.

Drammen kommune har løst dette lovkravet på en fiffig måte: Helsesykepleieren som er avdelingsleder for Konnerud knutepunkt, skal i tillegg være fagleder for alle de andre fire knutepunktene.

Fagleder har ansvaret for faget og at retningslinjer følges i hele tjenesten, alle avdelinger og hele virksomheten. Fagleder skal videre påse at tjenesten er forsvarlig driftet av personell med rett kompetanse.

– Hun er altså fagleder for helsesykepleierne som jobber på helsestasjon, 29 barneskoler, 13 ungdomsskoler, fem videregående skoler og helsestasjon for ungdom i tillegg til å ha ansvar for sin egen tverrfaglige avdeling, sier Maryam Konar.

– Det er MYE og fryktelig mange arbeidsoppgaver å ha ansvaret for, sier Sissel Irene Thon.

– Det blir ikke noe nærledelse av å ha bare en fagleder for alle de fem knutepunktene. Den blir tvert imot ganske fjern. Jeg vurderer faktisk å tipse statsforvalteren om et tilsyn. Her er det ett hode som skal drive både fagutvikling, kvalitetssikring, avvikshåndtering og ikke minst ivaretakelse av ansatte i utfordrende jobber med stor belastning, kommenterer Swang.

MULIG TILSYNSSAK: Ann Karin Swang vurderer å tipse statsforvalteren om et tilsyn i Drammen fordi kommunen legger så mye ansvar på en person. Foto: Marit Fonn

Fire deltidsansatte fagansvarlige

I tillegg er det ansatt en fagansvarlig helsesykepleier i 40 prosent stilling for ungdomsskolene, videregående skole og helsestasjon for ungdom, samt en i 60 prosent for barneskolegruppen og to i hver sin 40-prosentstilling for helsestasjonstjenesten.

– Men de fagansvarlige har ikke personal- eller økonomiansvar, og blir heller ikke involvert i avvikshåndteringen, påpeker Konar.

De skal blant annet skrive og oppdatere prosedyrer, implementere nye retningslinjer i samarbeid med fagleder, holde fagmøter og holde seg faglig oppdatert.

– De fagansvarlige mangler skriftlig instruks for sitt mandat. De har liten påvirkningskraft inn mot ledelsen, og det tas faglige avgjørelser uten at de blir spurt, sier Maryam Konar.

– Vi er på vei inn i noe som kan bli veldig bra

Line Nordhaug er helsesykepleieren som både er avdelingsleder for rundt 27 stykker og fagleder med det store ansvaret for alle de over 70 helsesykepleierne i kommunen.

Hun synes det fungerer tilfredsstillende.

– Vi er på vei inn i noe som kan bli veldig bra, og har kommet et langt stykke på vei. Drammen kommune har en tverrfaglig organisering av tjenestene til barn og unge med ulike profesjoner nær der barn og unge bor og oppholder seg, og vi er opptatt av samarbeid.

Da Nordhaug begynte i helsestasjonstjenesten i Drammen i 2015, var ingen prosedyrer lagt inn i kvalitetsstyringssystemet.

– Nå har vi fagansvarlige i de ulike tjenestene som har gjort en fantastisk jobb med å utvikle kvalitetsstyringssystemet vårt. Prosedyrene er lagt inn både for skolehelse- og helsestasjonstjenesten. Dette er ikke statisk, men skal utvikles hele tiden.

– Klarer du å utføre både fagutvikling, kvalitetssikring, avvikshåndtering og ivaretakelse av ansatte som du ikke ser til daglig?

– Jeg har jo med meg fire helsesykepleiere som er fagansvarlige og som skal drive fagutvikling. Jeg har jevnlig møter med de fagansvarlige, og vi har jevnlig møter med ledergruppa. Det er også jevnlig fagmøter med helsesykepleierne i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Som fagleder er min viktigste oppgave å sørge for at tjenesten utfører oppgavene på en forsvarlig måte.

– Vi må heie hverandre frem

– Er det noe du ønsker deg annerledes i måten ledelsen for helsesykepleierne er organisert?

– Det er mange veier til Rom. Det er mange måter å organisere og lede store virksomheter på, her finnes ingen fasit. Vi har vært i kontinuerlig utvikling fra 2020 og frem til nå, og mellom her har vi stått i en pandemi.

– Men hvis du skulle ønske deg en organisering fra øverste hylle?

– Jeg tenker ikke sånn. Jeg er gitt et mandat og er opptatt av hvordan vi sammen kan få en best mulig tjeneste til barn og unge. Hvis noe skal endres, må vi gjøre det i samspill. Vi er så mange flinke fagfolk og må heie hverandre frem og videreutvikle det vi har hele tiden, sier Nordhaug.

Bildet viser Line Nordhaug
TILFREDSSTILLENDE: Avdelingsleder for et av knutepunktene og fagleder for alle helsesykepleierne, Line Nordhaug, synes det fungerer tilfredsstillende å ha ansvaret for så mange oppgaver og ansatte i Drammen kommune. Hun har god hjelp av fire fagansvarlige helsesykepleiere i deltidsstillinger. (Foto: privat)

NSF: – Det er alvorlig

Linda Lavik, fylkesleder for NSF Viken, sier NSF fremmet lønnskrav på vegne av helsesykepleierne i fjor, men at de ikke nådde frem for alle.

– Vi vil fremme et nytt krav nå, og vil gå ytterligere inn med støtte til kravet om å bli ledet av en med helsesykepleierfaglig bakgrunn. Det er heller ikke holdbart at de har en fagleder som skal lede så mange, sier hun.

– Hva kan dere gjøre for å bli hørt?

– Vi må samle erfaringer fra medlemmene våre og påvirke så godt vi kan. Det er alvorlig når helsesykepleierne slutter på grunn av dette, sier fylkeslederen.

Kommunalsjefen: – Vi forholder oss til det

Kommunalsjef for forebyggende tjenester i Drammen kommune, Siri Merete Sørensen, har lest kritikken fra helsesykepleierne og sier at de har full rett til å ytre seg om det de ønsker.

– Dette er deres mening, og vi forholder oss til det, sier hun.

– Hvordan gjør dere det?

– Vi tar det på alvor. Men vi kan ikke gjøre akkurat det helsesykepleierne ønsker, basert på en sånn innmelding. Det er ulike hensyn å ta.

– Hvilke da?

– Økonomi er en viktig faktor. Det er dessuten flere faggrupper som skulle ønske at deres nærmeste leder hadde samme type utdanning, men det kan vi ikke imøtekomme.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er så mange profesjoner.

– Må holde oss innenfor de økonomiske rammene

– Helsesykepleierne sier de føler seg faglig alene og blir ikke fulgt opp som de ønsker. Hva kan kommunen gjøre for å møte dem her?

– Flere profesjoner vil ha egen ledelse av egen profesjon, men vi må holde oss innenfor de økonomiske rammene. Vi har ingen planer om å se på en ny type organisering av ledelsen, sier Sørensen.

– De reagerer også på at de har mistet kompensasjonen for videreutdanningen sin?

– Jeg forstår at de reagerer på det, og mange av utdanningene er absolutt relevante i helsesykepleiertjenesten. Dette er vi oppmerksomme på, og det er et tema som ikke er avsluttet.

– Men dette var jo et tillegg de hadde og som er blitt borte. Hva er egentlig begrunnelsen for det?

– Når det ikke opprinnelig var et krav til videreutdanningen i stillingsannonsen, ble tillegget borte under lokale forhandlinger i fjor, sier Sørensen.

Da skulle alle komme minst 20 000 kroner over grunnlønna, dermed ble det ikke noe ekstra til dem som lå høyt fra før.

– Gapet består

– Hva kan kommunen gjøre for å forhindre at dere mister ytterligere helsesykepleiere?

– Vi har sett at der nabokommuner tilbyr bedre betingelser, velger noen helsesykepleiere å slutte hos oss. Det er vi opptatte av og beskriver det i tertial- og årsrapporter. Men idet vi forbedrer betingelsene, gjør nabokommunene det samme, så gapet består.

Sørensen er også opptatt av antall studieplasser for helsesykepleiere.

– Jeg skulle ønske det var flere. Nå er det mange søkere til få plasser. Behovet vårt for flere helsesykepleiere er noe vi har formidlet til universitetsmiljøet som vi har kontakt med, og det vil vi fortsette med, lover kommunalsjefen.

Faglig ledelse for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Å ha faglig ledelse for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil blant annet innebære å sørge for at tjenesten er i stand til å gjennomføre de oppgavene tjenesten er ilagt gjennom lov og forskrift, på en forsvarlig måte.

Dette innebærer for eksempel å sørge for at tjenesten har personell med riktig kompetanse for de oppgavene som skal løses, og at personellet får tilstrekkelig opplæring i veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten.

I mange kommuner vil det være relevant for en faglig leder å følge opp flere av kravene i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Kilde: Helsedirektoratet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.