Utvalg foreslår å heve aldersgrensen for pensjon

Unge som er født på 1990-tallet, må regne med å jobbe til de er 70 og et halvt år. De som blir født i dag, må stå i arbeid til de er over 72 år.

Dette vil skje om Pensjonsutvalget får det som de vil.

Pensjonsalderen vil altså stige litt år for år.

– Uheldige aldersgrenser

Dagens faste aldersgrenser på 62 og 67 år er uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte yrkeskarrieren, heter det i rapporten «Et forbedret pensjonssystem».

Les rapporten her.

Kristin Skogen Lund har ledet Pensjonsutvalget som har sett på konsekvensene av pensjonsreformen fra 2011.

Rapporten ble overlevert til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) torsdag 16. juni.

Utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene.

Innførte levealdersjustering

Den gangen, altså i 2011, ble levealdersjusteringen innført.

Siden befolkningen lever lenger, må altså dagens unge måtte stå lenger i jobb for å få full pensjonsopptjening, enn dem som nå er eldre.

Hva med særaldersgrensene?

Sykepleiere og flere andre yrkesgrupper har såkalt særaldersgrense. For sykepleier gjelder sykepleierpensjonsloven.

I loven står dette:

Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere.

Da Pensjonsrapporten ble lagt frem torsdag, fikk utvalgslederen spørsmål om hvordan yrkesgruppene med særaldersgrensen vil bli berørt.

– Det var ikke vårt mandat å se på det. Men en tredel av alle offentlig ansatte er omfattet av særaldersgrenser. Det er et eget utvalg som skal se på det. Det tror jeg er fornuftig, sa Kristin Skogen Lund.

NSF-leder: – Særaldersgrensene er fortsatt ikke avklart

– Dette engasjerer våre medlemmer, skriver Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), i en e-post til Sykepleien.

Flere har kontaktet henne og lurer på hva som skjer med særaldersgrensen deres. 

– For ofte klarer ikke sykepleiere å stå ut til dagens pensjonsalder, på grunn av for høy belastning. Gjennomsnitt for når sykepleiere må ut av yrket fordi de blir syke av jobben, er 58 år.

Hun påpeker at hva som skjer i forhandlingene om særaldersgrensene, som gjelder sykepleiere og andre, fortsatt ikke er avklart etter at forhandlingene brøt sammen i februar 2020. 

– Pensjon er komplekst

– Vi har inngått en ny prosessavtale med regjeringen denne uken. Den innebærer at forhandlingene om pensjonsløsning for grupper med særaldersgrense vil sluttføres juli 2023, sier Larsen.

AFP-løsningen fra pensjonsavtalen 2018 er heller ikke lovfestet, men den kommer på høring i høst, opplyser hun.

– Pensjon er komplekst, og det meste av de ulike elementene henger sammen. Utvalgsrapporten vil kunne ha betydning for andre sider av pensjonssystemet.

– Målet er at sykepleiere fortsatt kan gå av før andre uten å tape

– NSF er på banen og har vært det hele veien. Vi jobber med alle disse problemstillingene utover høsten og frem mot sommeren 2023. Målet er at sykepleiere med særaldersgrense fortsatt kan gå av før andre uten å tape på dette, skriver NSF-lederen.

– Det er fordi de har et yrke som belaster deres egen helse og dermed har behov for å gå av før andre. Gjennomsnittlig avgangsalder er altså om lag 58 år. Pensjonsevalueringsutvalget la ikke frem noen løsning for sliterne, påpeker Larsen.

– Særaldersgrenser for sykepleiere har vært et nødvendig bidrag i et helhetlig pensjonssystem for våre grupper, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Hun mener det er fullt mulig å finne løsninger for særaldergruppene tilpasset pensjonsreformen som samtidig ivaretar de formålene særaldergrensene har hatt og fortsatt vil ha.

Unio: Ny avtale om arbeidet med særaldersgrensen

Unio, Norsk Sykepleierforbunds hovedorganisasjon, opplyser på sin nettside at partene i offentlig sektor og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har blitt enige om en ny prosessavtale for alderspensjon til personer med særaldersgrense.

Avtalen ble inngått 14. juni i år.

Formålet med avtalen er å sikre fremdrift i arbeidet for å oppfylle en tidligere avtale om særaldersgrenser. Den ble inngått i 2018. Målet et å bli enige om en løsning for pensjonsregelverket senest 1. juli 2023.

– Tiden er knapp, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug på nettsiden.

– Medlemmene har krav på å vite hvilken pensjon de får fra 1. januar 2025.

Ja, ja og ja

Pensjonsutvalget fikk i oppgave å vurdere:

• Var det behov for pensjonsreformen
• Ser den ut til å virke etter hensikten
• Er det behov for justeringer

På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja.

En hovedkonklusjon er at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i pensjonsutgiftene.

– Det er likevel klart at utgiftene til pensjon vil øke betydelig de nærmeste tiårene, slår utvalget fast.

Samtidig vil utvalgets forslag medføre at staten vil måtte ut med 20 milliarder kroner mer i pensjon i 2060, ifølge utvalgets leder Kristin Skogen Lund.

– Vil bidra til økt verdiskaping

Å få folk til å stå lenger i jobb er derfor viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet. Det vil bidra til både økt verdiskaping og høyere skatteinntekter – og mer i pensjon til den enkelte, ifølge utvalget.

– Et sentralt formål med å øke aldersgrensene er derfor å påvirke den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon, heter det i rapporten.

Samtidig bør grensene for øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet, påpeker utvalget.

Vil skjerme uføre

Flere forhold ved dagens regelverk bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, konkluderer utvalget.

Særlig påpeker utvalget at uføre ikke blir skjermet for såkalt levealdersjustering, noe som innebærer at opptjent pensjon fordeles på det antall år et årskull forventes å leve. Jo lengre levealder, jo mindre blir årlig utbetalt i pensjon.

Utvalget foreslår derfor mellom 1/2 og 2/3 skjerming for uføre.

Også for minstepensjonistene foreslås det noen endringer i levealdersjusteringen.

Ønsker et bredt forlik

Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik.

Rapporten skal nå ut på høring og etter hvert behandles av regjeringen og av Stortinget.

– Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten.

Les rapporten her.