De er jordmødre, manusforfattere, regissører og skuespillere

Kari Skolseg har 39 års erfaring og Signe Larsson har snart tre års erfaring som jordmor.

– Det startet med at Kari var min veileder på Ahus da jeg var på opplæring. Jeg har skrevet masteren min om DOULA-prosjektet. Kari hadde alltid hatt en visjon om å lage en fødselsforberedende film rettet mot minoritetsgrupper, forteller Signe Larsson på telefon.

De ble etter hvert en gruppe. Maja Garnaas Kielland fra OUS sin avdeling for samhandling, helsekompetanse og likeverdige tjenester og Kristil Haraldstad avdelingsleder for migrasjonshelse på Ahus .

Jordmor og prosjektleder Marit Stene Severingsen fra Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har også hatt en stor rolle i prosjektet, hun er leder for det flerkulturelle DOULA-tilbudet (se faktaboks i slutten av saken).

Prosjektet er laget med støtte fra stiftelsen DAM, Helsedirektoratet og NKS.

Filmene er for alle

Jordmødrene sier filmene er rettet mot personer med minoritetsbakgrunn, men kan være nyttig for alle som skal føde. 

Filmene ligger på helsenorge.no 

Her kan du se filmene på norsk og dubbet på engelsk, urdu, somalisk og ukrainsk. I løpet av høsten vil de også bli tilgjengelige på arabisk og tigrinja (Eritrea og Etiopia).

Materialet er delt opp i sju korte filmer som inneholder informasjon om de ulike fasene før, under og etter fødsel: ​​

• ​Svangerskapsomsorg.
• Fødselsforberedelser.
• Fødsel.
• Barseltiden – den første tiden hjemme 1.
• Barseltiden – den første tiden hjemme 2.
• Familieplanlegging​.
• Kort film som omhandler kvinnelig kjønnslemlestelse.

– Hvem er det som spiller i filmene foruten dere selv?

– Det er venner, bekjente og kollegaer, sier Larsson.

Kari Skolseg forteller på telefon at hun og Larsson har skrevet manus, hatt regi og vært skuespillere. Blant annet språkvasken har de fått hjelp med og flere andre ting som organisering og innlesing av manus. Skolseg er koordinator for flerkulturell doulatjeneste på Ahus.

– Har dere fått noen reaksjoner på filmene ennå?

– Ja, senest på ledermøtet i dag, veldig positivt var det, forteller Skolseg, før hun skal løpe på overleveringsmøte før kveldsvakten på føden på Ahus.

Video om omskjæring

– Hvorfor har dere med en videosnutt om omskjæring?

– En del kvinner er omskåret, her finner de ut hvordan de kan forberede seg før fødsel, sier Skolseg.

– Forskning viser at det er høyere risiko for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap-, fødsel og barseltid for minoritetskvinner som føder i Norge. De oversatte filmene skal bidra til å forebygge disse utfordringene, forteller Larsson på Ahus hjemmeside.

– Vi ønsker at filmene skal hjelpe minoritetskvinner til å få en økt forståelse av det norske helsevesenet, når de skal oppsøke hjelp og hvilke rettigheter de har knyttet til svangerskap, fødsels- og barselomsorg, sier hun.

Bratt læringskurve

Jordmor Marit Stene Severinsen fra NKS berømmer ildsjelene i prosjektet. Hun forteller på telefon at det har vært en lang og bratt læringskurve å produsere videoene.

– Det er ikke bare å dubbe en film med norsk tale til et annet språk, det tar kanskje 45 minutter å lese inn norsk tekst, men når et annet språk legges inn må filmen tilpasses. Språkvasken har vært krevende. Kvalitetssikringen har vært viktig, forteller Severinsen.

Hun forteller at de har kastet seg rundt og har fått ut videoene på ukrainsk. 

– Om vi får 400 000 til så kan vi lage videoene på åtte nye språk. Vi sjekker hvilke tolketjenester som brukes mest av jordmødrene. 

– Jeg tror nok pastho (Afghanistan), tamilsk (Sri Lanka), sorani (Kurdere) og polsk vil være aktuelle raskt, sier Severinsen.

Nå håper hun at alle vil bruke videoene, både helsepersonell og alle blivende foreldre.