fbpx Sykepleierindeksen 2022: Blitt vanskeligere for sykepleiere å kjøpe egen bolig Hopp til hovedinnhold

Enda vanskeligere for sykepleiere å kjøpe bolig

Boligvisning
TRANGT: Boligmarkedet er blitt enda trangere for folk med vanlige inntekter ifølge den ferskeste utgaven av sykepleierindeksen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

I spesielt ett område er det nå nærmest umulig for sykepleiere å komme seg inn på boligmarkedet.

En enslig sykepleier med gjennomsnittelig lønn kunne kjøpe 25,2 prosent av alle boliger omsatt i Norge hittil i år, ifølge sykepleierindeksen for første halvår 2022 som ble presentert under Arendalsuka tirsdag.

Variasjonene er derimot svært store rundt om i landet.

Særlig ett område utmerker seg, nemlig Oslo og omegn.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


1,2 prosent tilgjengelig

I hovedstaden var kun 1,2 prosent av omsatte boliger tilgjengelige for personer med gjennomsnittelig sykepleierlønn, mens i Asker og Bærum var tallet i 1,5 prosent.

Til sammenlikning beregnes det at en enslig sykepleier ville hatt råd til 20,8 prosent av omsatte boliger i Trondheim, 23,1 prosent i Bergen og hele 43,5 prosent i Kristiansand.

I de aller fleste områder indeksen omfatter, har andelen tilgjengelige boliger minsket sammenliknet med samme periode i 2021.

Oslo-området har derimot ikke alltid hatt det trangeste boligmarkedet i landet. En del år var Stavanger desidert vanskeligst tilgjengelig. Her hadde sykepleiere kun råd til 1 av 100 boliger i 2013, mens hittil i år har nærmere 30 av 100 omsatte boliger i oljebyen vært tilgjengelig med en gjennomsnittelig sykepleierlønn.

– Enda vanskeligere

Det er Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS som står bak sykepleierindeksen.

– Indeksens utvikling viser at det har blitt enda vanskeligere for vanlig lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere.

Det uttaler analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS via en pressemelding.

– Bortimot umulig

Ifølge Lund er det særlig utviklingen i Oslo og omegn som bidrar til dette, siden prisene her har steget så mye at inntektsveksten og rentenedgangen ikke har klart å utlikne dem.

– Kombinert med dobbel renteøkning sist rentemøte, og mest sannsynlig flere i vente, er det bortimot umulig for den enslige sykepleieren å komme inn på boligmarkedet der, uttaler administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, via samme pressemelding.

– Hovedstadregionen har nå sterk befolkningsvekst og fortsatt vedvarende lav boligbygging. Dette gir ytterligere prispress i Oslo.

– Ute av kontroll

- Vanlige folk med vanlige inntekter er i havnet fullstendig bakpå i et boligmarked ute av kontroll i deler av landet, kommenterer stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund, via epost.

Politikeren tar blant annet til orde for en storstilt utbygging av en ikke-kommersiell boligsektor.

– Alle må faktisk ha et sted å bo, det kan ikke velges vekk. Nå er det på tide at vi tar kontrollen tilbake.

Les også:

– La sykepleiere diagnostisere, skrive ut resepter og henvise pasienter

Bildet viser en sykepleier på jobb
BEHANDLING I TIDE: – Ville det ikke vært rimelig å kreve at høstens pasienter blir diagnostisert, henvist og behandlet i tide uavhengig av hvem som gjør oppgavene? spør innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Fastlegekrisen krever nye løsninger hvor sykepleiere kan hjelpe til. Sykepleiere med utvidede rettigheter vil kunne avlaste legestanden og frigjøre kapasitet til sykere pasienter, skriver Jon Wicklund.

Teknoskepsis og frykt hindrer bedre løsninger. Statsminister Jonas Gahr Støre sier til VG at private helseforsikringer og mobil-leger er eksempler på løsninger folk velger når fastlegekøene er for lange. Han mener dette er dårlig bruk av ressursene og at det vil øke forskjellene i Helse-Norge.

Dårlig ressursbruk

Frykten er ubegrunnet, noe canadiske «Nurse Practitioners» – erfarne sykepleiere med tilleggsutdanning – er et eksempel på. De diagnostiserer, henviser og skriver jevnlig ut resepter til pasienter som konsulteres gjennom elektroniske fjernløsninger (nesten som FaceTime og Skype).

Mange sykepleiere har en slik ekstrajobb i private selskap og bidrar effektivt til en bedre folkehelse i avsidesliggende strøk. Nærmeste klinikk er ofte langt unna og overfylt. Jeg forstår ikke at det er bedre ressursbruk hvis en fastlege i 100 prosent stilling på en plass med rekrutteringsutfordringer og fulle pasientlister, må skrive ut de samme reseptene for hånd.

En trussel for hierarkiet?

«Oppgaveglidning» truer etablerte hierarkier. Sykepleiere med tilleggsutdanning i andre land løser 80–90 prosent av oppgavene som norske fastleger løser til daglig. Ingen andre enn legene har mulighet til å skrive ut resept, henvise eller diagnostisere i Norge. Legene opererer i det økonomer vil kalle et beskyttet marked.

Tilbudssiden gjennom nasjonale utdanningsplasser styres av regjeringen. Legeforeningen er toneangivende i medisinske vurderinger og er sammen med KS de eneste partene i rammeavtalen om fastlegeordningen. Trepartssamarbeidet mellom partene i primærhelsetjenesten i Norge er for tett – nesten som et syndikat – til at andre profesjoner og grupper kan utvikle helsetjenesten i en bedre retning.

Sykepleiere kan avlaste legestanden

Eksempelvis har helseminister Ingvild Kjerkol satt ned et ekspertutvalg med et begrensende mandat. Mandatet åpner ikke for at utvalget kan vurdere om fastlegekrisen kunne vært løst av andre enn legene: «øke kapasiteten ved å rekruttere flere leger [...] enklere med fast ansettelse av fastleger [...] attraktivt for legestudenter». Utvalget vil neppe foreslå en endring i fastlegeordningen som innebærer at andre kan gjøre legens oppgaver.

Pasienten står i fokus hos de fleste leger, men noen er mer forutinntatte enn andre. Legeforeningens president og lege – Anne Karine Rime – krever mer «penger på budsjettet i høst» til fastlegeordningen. Ville det ikke vært rimelig å kreve at høstens pasienter blir diagnostisert, henvist og behandlet i tide uavhengig av hvem som gjør oppgavene?

Sykepleiere med utvidede rettigheter vil kunne avlaste legestanden og frigjøre kapasitet til sykere pasienter. Fagforeninger bekymrer seg ofte over svekket kvalitet i offentlige omstillinger, kanskje for å beskytte «markedsandelen» til sine medlemmer, fremfor å se fordelene ved nye ordninger.

Det er mange fordeler

Fordelene ved å bruke avanserte sykepleiere er mange. American Association of Nurse Practitioners peker på tilsvarende eller bedre medisinsk behandling og pasienttilfredshet, spesielt innenfor «primary CARE» – primærhelsetjenesten. Her utgjør avanserte sykepleiere en forskjell hvor de oppdaget fysiske avvik hos pasientene oftere, ga mer helhetlig oppfølgning og loggførte bedre enn fastlegene.

Hvis sykepleierne behandlet pasienter på norske fastlegers pasientlister, ville en kraftig lønnsøkning vært rettmessig. Nye utfordrende arbeidsoppgaver, økt ansvar og anseelse er også viktig og burde motivere mange sykepleiere til å løse krisen innen primærhelsetjenesten. Krisen er jo behandlingskøen, ikke at det mangler en fastlege.

Hvem er det som har bestemt at det er en fastlegekrise?

Nurse practitioner

Nurse practitioner er en sykepleier med høyere tilleggsutdanning innenfor primær- og akutthelsetjenesten. Sykepleieren diagnostiserer og identifiserer medisinske tilstander, skriver ut medikamenter, bestiller og tolker diagnostiske tester (for eksempel urin- og blodprøver) og utfører prosedyrer innen eget praksisområde. Enkelte sykepleiere vedlikeholder egne lister med pasienter på lik linje med fastleger.
Kilde: Wikipedia

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.