fbpx – Det er i krisetid man bør investere i helsetjenesten Hopp til hovedinnhold

– Det er i krisetid man bør investere i helsetjenesten

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Mest kritisk er det i kommunene, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. – Det bør satses på digitale løsninger, og det bør investeres nå.

Regjeringen legger denne uken frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Det skjer torsdag 6. oktober.

Blant de store utgiftene for nasjonen Norge er helsetjenestene.

– Hvilke poster på statsbudsjettet er viktig for sykepleierne?

– Finansieringen av helsesektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sykehusene og kommunene trenger hundretalls milliarder for å kunne gi folket helsehjelp. Og for å kunne lønne ansatte.

Men Larsen peker på at også mer beskjedne summer kan glede kommuner med en skranten pengekasse.

Se nederst i saken hva hun tenker på.

– Det er i krisetid man bør investere

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har for lengst sagt fra om at statsbudsjettet for neste år blir stramt.

Larsen er føre var:

– Det er varslet i alle medier om kutt og dyrtid og krevende statsbudsjett. Omtrent alle må regne med kutt. Men det er nettopp nå, i krisetid, at man bør investere i helsetjenesten, mener NSF-lederen.

– Det burde jo vært investert i helsetjenesten for ti-tjue år siden, og det nytter ikke å kutte nå. Det bør satses på digitale løsninger, og det bør investeres nå.

– Å komme med et statsbudsjett som kutter i helsesektoren, vil være korttenkt.

Støre vil hente inn lakseskatt

Regjeringen vil hente 33 milliarder kroner ekstra fra vindkraft og lakseoppdrett ved å innføre grunnrenteskatt. For utgiftene øker, for eksempel fordi flere får alderspensjon.

– Hva syns du om en slik skattlegging?

– I hvert fall er det viktig for både havbruk og vindkraft å ha en velfungerende helsetjeneste. Det er viktig for å kunne drive all næring, sier Larsen.

– Hvor skal pengene komme fra, utenom mer skatt?

– Kanskje man ikke skal bygge så mange veier. Man må også prioritere innenfor helsetjenestene. Hva skal vi egentlig behandle i årene fremover? poengterer NSF-lederen.

– Mest kritisk i kommunene

– Hvor er økonomien mest kritisk?

– I kommunene. Og aller mest i kommunene i nord, i Innlandet og i Møre og Romsdal. Nettopp derfor er vi opptatt av digitale løsninger.

– Fordi det er store geografiske avstander?

 – Ja, og fordi det er spredt bosetting og lite folk med riktig kompetanse ut fra befolkningens behov.

– Mye kan løses ved å innføre flere digitale løsninger. Jeg skulle ønske staten gjorde mer av det.

– For eksempel hva?

– Digital avstandsoppfølging.

Vil ha kunstig intelligens

Når statsbudsjettet legges frem torsdag morgen, er Larsen i en annen tidssone. Forbundsledelsen og e-helseteamet i NSF er da på studiereise i USA.

De skal særlig se på bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten, forteller Larsen:

– Spesielt det som ennå ikke er tatt i bruk, men som det forskes på.

– For å bli inspirert for fremtiden?

– Ja.

Hun har et eksempel:

– Kunstig intelligens kan brukes for å forebygge uhelse. Ved å følge en persons bevegelser på mobil, kan man vurdere selvmordsfare, og gjennom analyser fra smartklokken kan man forebygge fall, sier hun.

– Ny teknologi kan frigjøre kapasitet

Kunstig intelligens kan også brukes for å planlegge for logistikk i helsetjenestene, mener Larsen:

– Både når det gjelder utstyr, arbeidstid, pasientforløp og risiko. Det er så mye mer man kan gjøre med ny teknologi.

– Som kan hjelpe på sykepleiermangelen?

– Det kan frigi noe kapasitet i helsetjenesten og sørge for at personellet brukes riktig ut fra kompetanse og ansvarsnivå.

Både sykepleiere og lærere vil prioriteres

Etter 111 dager i streik ble også lærerne stoppet med tvungen lønnsnemnd. NSF er i gang med å planlegge neste års tariffoppgjør, det samme er Utdanningsforbundet.

Begge grupper mener de bør prioriteres. Og begge har Unio som hovedorganisasjon.

– Arbeidsgiveren KS formidler stadig at det ikke er mer penger å fordele i kommunene. Blir det en vanskelig dragkamp internt i Unio?

– Det er ikke en hemmelighet at det er krevende, sier NSF-lederen.

– Kan ikke løses i tariffoppgjør

– Men det er nettopp det: Utfordringene i skolene og i helsevesenet kan ikke løses i tariffoppgjør. Det viser seg gang på gang.

– Det er et statlig ansvar å sørge for nok og kvalifiserte lærere, men også for lovpålagte helsetjenester og personell med sykepleierkompetanse. Dette kan ikke bare skyves ned til de enkelte tariffoppgjørene, sier Larsen.

Her trengs det en fremsynt regjering, konkluderer hun.

– Skal både næringslivet og beredskapen ivaretas, er helsetjenesten nøkkelen til begge deler. Har vi ikke et godt helsevesen, har vi ikke vilkår for å bygge og ivareta et godt næringsliv.

– Fortsatt skrikende behov for sykepleiere

– Kommunene varsler allerede nå at det er lite penger neste år. Og det er fortsatt skrikende behov for sykepleiere, påpeker NSF-lederen.

– Trumfer det alt? Så helsearbeiderne må få først?

– Ja, hvis ikke får vi et todelt helsevesen, og når helsetjenestene bygges ned, blir det ikke mulig å bo i nord. Helsevesen og beredskap henger nært sammen.

– Forsvaret er avhengig av den sivile helsetjenesten

– Det er ekstra spesielt nå, med krigen i Ukraina som bakteppe? Alle må bidra?

– Klart det, men skal vi både ivareta næringslivet og forsvare landet, er vi fullstendig avhengig av den sivile helsetjenesten. Det har også forsvarssjefen sagt.

– Når helsetjenesten bygges ned og folk flytter fra områder som er strategisk viktig for Forsvaret, da svekker sykepleiermangelen også landets evne til å forsvare seg.

– Og gode skoler med kompetente lærere er viktig for eksempel for å kunne utdanne gode sykepleiere i fremtiden?

– Klart det er viktig at vi har gode lærere, sier NSF-lederen.

Håper på mer støtte for AKS-sykepleierne

Og hva er det lille ønsket NSF-lederen har til statsbudsjettet?

– Jeg håper det blir satset på AKS-sykepleierne i kommunene, sier hun.

AKS står for avansert klinisk allmennsykepleie.

– I dag er det mange kommuner som søker som får avslag, for det er ikke nok midler, så det trengs å øke summen. I dag er den på kun 12 millioner og bør dobles.

Kommunene kan altså søke om å få betalt 50 prosent av utdanningen. 

– Det dreier seg altså ikke om store summer, men vil bety mye for kommuner som får tilgang på denne avanserte sykepleiekompetansen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse