Fafo-rapport: – Vi finner det lite sannsynlig at lovendringen har redusert deltidsandelen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ga Fafo oppdraget med å evaluere ordningen med omregnet tid. Resultatet ble rapporten «Tredelt skift og turnus – evaluering av bestemmelsen om omregnet tid».

Bakgrunn

Tilbake i 2009 vedtok Stortinget en ny bestemmelse om arbeidstid for de som arbeider tredelt turnus. Tanken var at arbeidstakere som jobbet tredelt turnus med en ukentlig arbeidstid, kunne få ytterligere redusert arbeidstiden til 33,6 timer. Hvor mye reduksjon de får, er avhengig av hvor mange søndager og helligdager de jobber.

Fire spørsmål

Fafo-forskerne bak rapporten, Kristin Alsos, Rolf K. Andersen, Tord Flatland og Kristine Nergaard, prøver å gi svar på fire hovedspørsmål:

1. Er bestemmelsen tatt i bruk? I så fall i hvilket omfang, i hvilke bransjer og for hvilke arbeidstakere?
2. Har flere kvinner i tredelt turnus fått redusert arbeidstid til under 35,5 timer og hvor stor er denne reduksjonen? Har tilpasninger til lovendringen ført til at turnusene har blitt dårligere, i form av lange nattevakter, kort hviletid og ubiologiske springskift? Altså at en sykepleier for eksempel går fra nattevakt til kveldsvakt.
3. I det regjeringsoppnevnte Skift/turnusutvalget ble det påpekt at dersom flere ønsker å arbeide på ubekvemme tidspunkt, så vil det kunne redusere andelen ufrivillig deltid. Har bestemmelsen hatt en slik virkning?
4. Hvordan håndteres bestemmelsen administrativt? Er den mer komplisert og ressurskrevende å håndtere enn de andre bestemmelsene?

De fleste jobber i sykehus

På spørsmål én viser kartleggingen at mange av de som omfattes av bestemmelsene om redusert arbeidstid i tredelt turnus, arbeider i helseforetakene.

– Vi anslår at mellom 11 900 og 14 900 sykepleiere og jordmødre omfattes, står det i rapporten.

Sykepleiere og jordmødre har ifølge Fafos beregninger fått en ukentlig reduksjon i arbeidstiden på 0,6–0,8 timer. Omregnet til årsverk blir det rundt 127–255. Et tilsvarende anslag for ambulansepersonell gir en reduksjon rundt 70–80 årsverk.

Påvirker ikke deltid

For å svare på det andre hovedspørsmålet fant forskerne at det er flest kvinner som har en skift- eller turnusordning med 35,5 timer. Forskerne mener ut fra sine funn og analyser at bestemmelsen har bidratt til større grad av likestilling. Årsaken er at bestemmelsen først og fremst har redusert arbeidstiden for kvinner.

– Vi finner det lite sannsynlig at lovendringen har bidratt til å redusere deltidsandelen, står det i rapporten.

Jobber ikke mer helg

Forskerne fant ut at ansatte var lite kjent med denne bestemmelsen. I tredje hovedspørsmål om ansatte vil jobbe mer ubekvemt med kortere arbeidsuke, er svaret nei. 

– I tillegg synes ikke nedtrekket i arbeidstid å veie opp for den økte belastningen, konkluderer forskerne.

Rapporten peker også på at for arbeidsgiverne kan det være argumenter for å begrense bruken av omregnet tid.

– Dersom nedtrekket i arbeidstid ikke kompenseres i avdelingenes budsjett, vil omregnet tid gjøre at lederne har færre ressurser til rådighet, skriver forskerne.

Siden det ikke beregnes omregnet tid av ekstravakter, vil det være billigere å bruke deltidsansatte som arbeider ekstravakter enn å legge det inn i arbeidsplanen.

Budsjettene tar ikke høyde for omregnet tid

Fafo-forskerne skriver at enkelte turnusplanleggere opplever det utfordrende å avgjøre hvilke arbeidstakere som skal omfattes av bestemmelsen, og omregnet tid er også en kompliserende faktor i turnusplanleggingen.

– Den er likevel håndterlig for ledere og turnusplanleggere som kjenner bestemmelsen og har de nødvendige verktøyene for å beregne hvor mye arbeidstiden skal reduseres, står det i rapporten.

Forskerne peker likevel på at det er en utfordring at budsjettene ikke nødvendigvis tar høyde for omregnet tid. Det kan gjøre det vanskelig for ledere å finne nok ressurser for å erstatte timer som forsvinner som følge av redusert arbeidstid utløst av bestemmelsen om «omregnet tid».