NSF-lederen foran lønnsoppgjøret: Må over 5 prosent
– NSF er særlig opptatt av at kompetanse og erfaring skal lønne seg, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. 8. mars er også en dag for å diskutere lønn.
– Rammen må være høy nok i årets lønnsoppgjør, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til Sykepleien.
Mer presist, mener hun:
– En lønnsramme på over 5 prosent er nødvendig.
Det var forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio som først nevnte femtallet som et minimumskrav. Det gjorde han til VG.
Hvorfor over fem? Jo, fordi prisveksten er forventet å bli 4,8 prosent. Det har Teknisk beregningsutvalg (TBU) foreløpig anslått.
8. mars har Unio sin årlige inntektspolitiske konferanse. Der skal Unios forhandlingslederne røpe hvordan de vurderer situasjonen før lønnsoppgjørene starter.
Se når forhandlingene starter i de ulike områdene nede i saken.
Unio er NSFs hovedorganisasjon, og Unio legger inn felles krav i lønnsforhandlingene. Lærerne og sykepleierne er de største gruppene i Unio.
Lill Sverresdatter Larsen leder Unios forhandlingsutvalg i sykehusoppgjøret.
– Hvorfor er lønnsrammen så viktig?
– Det handler om å kunne rekruttere tilstrekkelig med sykepleiekompetanse inn i tjenestene.
Hun viser til at det i dag mangler 6 600 sykepleiere og spesialsykepleiere.
– Det er mer enn noen annen yrkesgruppe, ifølge norske arbeidsgivere.
– Skal samfunnets behov for sykepleiere møtes, må lønnen opp på et nivå tilsvarende det mannsdominerte grupper i privat sektor har.
– Erfaring skal lønne seg
– Hva forventer sykepleierne i år, er ditt inntrykk?
– De forventer at lønnsoppgjøret kan bidra til at vi beholder, mobiliserer og rekrutterer livsnødvendig kompetanse. I alle deler av helsetjenesten.
– Og hvem ønsker NSF å prioritere av sine grupper?
– NSF jobber for alle medlemmer, og vi er særlig opptatt av at kompetanse og erfaring skal lønne seg. Det er helt avgjørende for å kunne møte befolkningens behov for helsetjenester, sier Larsen.
Kan bli streik i år også
I år er det et mellomoppgjør, som altså dreier seg kun om penger. Man kan streike også i mellomoppgjør, slik sykepleierne og andre grupper i Unio gjorde for to år siden.
Gjeldende tariffavtaler varer ett år til. Neste år er det hovedoppgjør. Da forhandles det også om innholdet i tariffavtalene, for eksempel om arbeidstid og ferie.
Skulle det blir streik i år, vil det tidligst skje i slutten av mai.
Trend i Finland og Sverige: Sykepleiere slutter
Lill Sverresdatter Larsen viser til Finland:
– Der er sykepleiermangelen doblet på to år, fra 8 000 til over 16 000.
Hun legger til:
– I Sverige er det den samme trenden. Sykepleiere går ut av yrket.
Og konkluderer:
– Vi trenger vel ikke vente til vi får de samme tallene i Norge også. Sykepleie er et fantastisk yrke hvis du bare får anledning til å gjøre jobben din på en forsvarlig måte.
– Sykepleiere blir pålagt et moralsk ansvar
– Prisveksten og krig er et bakteppe under lønnsforhandlingene?
– Vi blir alltid anmodet om å vise moderasjon, uansett om det går dårlig eller godt. Det blir ofte lagt et stort moralsk ansvar på sykepleierne for å skulle ivareta offentlig sektor og redusere inflasjon, sier NSF-lederen.
– Det er ikke det samme med finansnæringen, som har skyhøye lønnsoppgjør. Vi kan ikke ha det sånn, når vi ser at sykepleiere slutter og med de behovene helsevesenet har fremover.
Hun legger til:
– Alle topplederne i alle sektorene hadde en vanvittig lønnsvekst i 2022.
– Blir du provosert?
– Ikke akkurat provosert. Jeg er ikke opptatt av hva andre lønnes som. Jeg er opptatt av de behovene som samfunnet har for sykepleiernes kompetanse.
Frontfagsmodellen: – Det er ikke så nøye
Den såkalte frontfagsmodellen har vært kritisert av blant annet NSF. Det vil si hvordan den praktiseres.
Det er nemlig de som er først ut, industrien i privat sektor, som legger føringer for rammen på lønnsoppgjøret. Det er i praksis vanskelig for dem som kommer etter å få en høyere lønnsramme.
– Frontfagsmodell eller ikke, det er ikke så nøye, sier NSF-lederen nå.
– Så lenge vi mister sykepleiere, må noe gjøres for å beholde dem, sier hun.
– Fortsatt en tvangstrøye
I fjor ble kjøpekraften for de fleste redusert. Reallønnsnedgangen var særlig stor for dem i kommunene.
– Hva gjorde mest inntrykk da resultatet for lønnsoppgjøret i 2022 ble kjent?
– At anslaget for lønnsrammen igjen ble for lavt. Og at frontfagsmodellen fortsatt praktiseres som en tvangstrøye for våre medlemmer med de konsekvenser dette har.
Lønnsoppgjørene løser verken likelønnsutfordringene eller behovet for livsnødvendig kompetanse, mener forbundslederen:
– Dette ansvaret ligger hos politikerne og kan ikke løses av partene alene.
LO og NHO først ut
27. mars legger LO frem sine lønnskrav for NHO. Som frontfag er de først ute i lønnsoppgjøret.
Tre uker senere, det vil si 18. april, er det Unio som legger frem krav, på vegne av blant andre sykepleierne.
Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere i 2023-oppgjøret:
- Spekter (A-del): 18. april
- KS-områder (kommunene): 20. april
- Oslo kommune: 20. april (sannsynligvis)
- Staten: Torsdag 27. april
- Virke: 19. og 20. juni
- NHO: Avtales senere.
- Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 15. juni
Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall er sannsynlig streikestart i slutten av mai.
Relatert
Reallønnsnedgangen i 2022 er størst i kommunene
Lønnsveksten i kommunene i 2022 er anslått til å være 3,7 prosent.
Før lønnsoppgjøret: – Vi kan nå langt hvis fagorganisasjonene står sammen
LO mener nå at kommunene må få mer enn det private.
Unio vil kreve mer enn fem prosent lønnsvekst i lønnsoppgjøret
Unio-sjef mener det er nødvendig å kreve mer enn fem prosent lønnsvekst i åre
Alt du trenger å vite om sykehusoppgjøret
– Vi jobbet mye med å få til et generelt tillegg som gir en sum til alle og e
Sykepleiere i Høyesterett: – Vi oppfatter det som at vi er satt ned i lønn
Hadde arbeidsgiver rett til å ta lønnstillegget fra sykepleierne?
– Sykepleiere med spesialisering kommer til å merke godt at de stiger i lønn
– Etter fem års kamp får de nå lønn som spesialsykepleiere, sier hovedtillits
Mest lest
3 Kommentarer
Egil Andersen
,Nå må spesialsykepleiere og lang ansiennitet prioriteres, og da spesielt i kommunene. Hvis ikke er det bare til å melde seg ut av NSF, kanskje kan det jeg sparer på ikke betale kontigent forsvare de dårlige oppgjørene denne gruppen har hatt ift sykehusansatte og spl med grunnutdanning.
Ann kristin vasslid Hatlevik
,Har høyrt dette så mange ganga no. Eg skjønnar godt at folk slutter. For det blir bare vist gang på gang kor lite me sjukepleiarane er verdsatt. Elsker yrke mitt. Men me slit med fagdekning og bemanning. Og når me i tillegg til eit så tungt fysisk og psykisk yrke ikkje har råd til daglig kost og regninger lengre. Nei då frista da lite. Har vel aldri vært så sårt lite med sjukepleiara som no. Så om ikkje da skjer noko med lønna denne gang. Bare snakkis og null handling, då trur eg folk må håpa dei aldri får bruk for sjukepleiar. For dei har forlatt rede.
S
,Sammenlikner man spesialsykepleielønn med Norge og USA f eks ligger kanskje de best betalte i gjennomsnitt 1,5 mill i året. De har ett år ekstra utdanning med spesialisering enn her i lander, dvs mastergrad, de skatter mye mindre i USA enn her og helseforsikring er gjerne noe en del får dekket via jobb. Det man tjener her i landet er faktisk luselønn i forhold og uverdig med tanke på helsemessige påkjenningene sykepleiere blir utsatt for ved f eks skift og nattarbeid. Ingen helseforsikring hvis man pådrar seg hjertesykdom eller bryst/prostatakreft... sykepleiere må også jobbe mye helligdager og helger og ender opp med å måtte ofre familieliv for å betjene syke pasienter som det er svært stor økning av statistisk sett. Jeg hsr stor forståelse for at sykepleiere slutter og får ut av yrket, jeg kommer også til å være en av de dersom det ikke skjer noen endringer ift lønn og arbeidsforhold fremover.