Alt du trenger å vite om sykehusoppgjøret

Det siste i rekken av lønnsoppgjørene i offentlig sektor som omfatter sykepleierne, kom i havn uten hjelp av mekler.

Det skjedde like før midnatt 30. mai. Da ble Norsk Sykepleierforbund og Spekter enige om lønn og arbeidsvilkår for sykepleierne i helseforetakene.

Avtalen som ble inngått, tilsvarer en lønnsramme på drøyt 3,84 prosent, den samme rammen som ble resultatet i lønnsoppgjørene i kommunene og staten.

(Se hva de ellers ble enige om lenger nede i saken.)

I disse lønnsforhandlingene forhandlet NSF direkte med motparten Spekter.

– Lurer på om tillegget blir spist opp

– Har du merket deg hva medlemmene lurer på om det som ble avtalt?

– Stort sett er de veldig fornøyde. Egentlig er rammen den samme som i de andre oppgjørene, men det slår forskjellig ut, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF.

– Noe av det de spør om, handler om det generelle tillegget. De som fikk et lokalt tillegg i fjor, lurer på om de får med seg tillegget i lønnsøkningen i år eller om det blir spist opp. Og det kan hende at det gjør. Derfor jobbet vi mye med å få til et generelt tillegg som gir en sum til alle og enhver.

– Helt ulike måter å forhandle på

– Sett ut fra kommentarene på Facebook er det applaus for sykehusoppgjøret og mer misnøye med kommuneoppgjøret. Hvorfor det, tror du?

– De to sykepleiergruppene blir av noen beskrevet som A- og B-lag. Men det er helt ulike måter å forhandle på. I KS-området må vi først vinne frem med våre krav i vår hovedorganisasjon Unio. I møte med KS som arbeidsgiver har også LO og YS egne og ofte motstridende krav. Det er en helt annen forhandlingsprosess enn i Spekter-området.

– Derfor kan det oppfattes som at vi ikke arbeider like hardt for sykepleierne i kommunene, men det er strukturene rundt forhandlingene som mange ikke er kjent med, sier NSF-lederen.

– Vi er avhengige av arbeidsgivere som forstår problemstillingene

– Vi er avhengige av at arbeidsgivere ser sykepleiernes behov. Det har KS gjort i år.

Larsen vil gjerne rose arbeidsgiverne og også Spekter ved administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

– Hun ser behovene i tjenesten, og hun har møtt oss på viktige saker som betyr av vi bedre kan klare å beholde og rekruttere. De 650 000 og nattillegg hele vaktens lengde er to eksempler på det.

(650 000 er altså minimumsnivået for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet innen 1. januar 2024.)

– Forhandlere kan være så flinke som bare det, men er avhengige av en arbeidsgiver som forstår problemstillingene for å få et resultat, sier Larsen.

Hva ble de enige om?

Nedover kan du lese hva NSF og Spekter enige om i overenskomsten.

Generelle tillegg:

• Alle medlemmer gis et generelt tillegg på 3 prosent.
• Alle medlemmer i sykepleierstilling og spesialsykepleier/jordmorstilling med ti års ansiennitet eller mer og alle medlemmer i lederstilling/assisterende lederstilling, skal være sikret et tillegg på ytterligere 1,1 prosent.

Virkningstidspunkt for dem i sykepleierstilling er 1. juli 2022. For spesialsykepleier/jordmor og lederstillinger samt øvrige medlemmer er virkningstidspunktet 1. august.

Økte minstelønnssatser

For perioden 2022–2024 gjelder følgende minstelønnssatser, sett mot fjorårets satser:

De generelle tilleggene er inkludert i den nye minstelønnen.

Lørdags- og søndagstillegg (med virkning fra 1. august):

• For ordinært arbeid mellom klokken 00 lørdag og klokken 24 søndag betales et prosentvis tillegg med 23 prosent av timelønnen.
• Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn 50 kroner per time.

Kvelds- og nattillegg (med virkning fra 1. august):

• For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et prosentvis tillegg med 28 prosent per time for ordinært arbeid mellom klokken 17 og ut nattevaktens lengde, dog senest til klokke 08.
• Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn 70 kroner per time.

Skal sikres minst 650 i minstelønn

NSF og Spekter ble også enige om at spesialsykepleier/jordmor med ti års ansiennitet eller mer, skal være sikret en minstelønn på 650 000 kroner senest innen 1. januar 2024.

Kan gjøre endringer for personer som henger etter

De lokale parter, altså enkeltsykehusene, kan gjøre redaksjonelle endringer og andre endringer som de lokale partene blir enige om. Frist for å melde dette til partene sentralt er 1. oktober 2022.

– Dette må skje innenfor fredsplikten, det vil at man ikke kan streike på dette. Arbeidsgiver kan heller ikke bruke styringsretten, partene må bli enige. Fredsplikten gjelder begge veier, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Er det noe spesielt å oppnå lokalt?

– Det kan være redaksjonelle endringer eller mindre endringer for personer som henger etter, eller hvis noe har slått uheldig ut for noen. Det gjelder sjelden hele grupper, mest enkeltpersoner, sier NSF-lederen.