Sykehusutvalget foreslår å fjerne innsatsstyrt finansiering
Sykehusutvalget vil døpe om helseforetakene, skrote innsatsstyrt finansiering og øremerke midler til bedre samhandling mellom kommuner og sykehus.
Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU, la i dag frem hovedpunktene fra Sykehusutvalgets rapport. Et utvalg han har vært leder for.
Bredt mandat
Sykehusutvalgets mandat var å vurdere hvordan sykehusene styres og organiseres.
– Vi mener beslutningene om sykehusene må gjøres lokalt, men det er ofte slik at beslutninger har konsekvenser ut over helseforetaket. Vi foreslår derfor å lovfeste at kommuner og fylkeskommuner skal være hørt før styret fatter vedtak, sa Magnussen på pressekonferansen.
Sykehusutvalget foreslår i tillegg at den helsefaglige kompetansen bør styrkes i styrene, og at de som sitter i ett styre ikke kan sitte i styret ved et annet helseforetak.
– Vi anbefaler også at vedtak er ferdigbehandlet lokalt før de sendes videre til det regionale helseforetaket.
Vil ha nye navn
Sykehusutvalget foreslår også å døpe om helseforetakene. Hvis utvalget får det som de vil, vil for eksempel Helse Vest regionale helseforetak skrifte navn til Helseregion Vest. Helse Nord vil bli Helseregion Nord.
– Vi foreslår at navnene også endres på de lokale helseforetakene. Det vil bli opp til sykehusene lokalt å bestemme navn, men for eksempel kunne Vestre Viken HF bli til Sykehusene i Vestre Viken, sa Magnussen.
Vil gjøre det enklere å bygge nytt
Sykehusutvalget ser det er utfordringer for sykehus å komme i gang med å bygge nytt.
– Prosjektene kommer ofte for sent i gang, og byggene blir ofte for små, sa Magnussen.
Utvalget foreslår derfor å senke kravet til likviditet. I dag må sykehusene ha spart opp 30 prosent av byggekostnadene før de får lån av staten. Utvalget foreslår å redusere egenandelen til 10 prosent.
I tillegg foreslår de at sykehusene får lavere rente og anbefaler at de kliniske fagmiljøene inkluderes når nye bygg skal planlegges.
Vil fjerne innsatsstyrt finansiering
– Helsepersonell er ikke glad i innsatsstyrt finansiering (ISF), sa Magnussen.
Utvalgslederen fortalte at de hadde latt seg inspirere av tidligere forslag og ordningen i Danmark.
– Vi foreslår å fjerne ISF og bytte det ut med ren rammefinansiering. Dersom et sykehus oppfyller sine resultater og har kapasitet til å gjøre mer, så foreslått vi at ISF kommer som en toppfinansiering på ekstra kapasitet, sa han.
Utfordring med samarbeid
Sykehusutvalget ble også bedt om se på systemet rundt samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.
– Det er en utfordring at finansieringssystemene ikke fungerer sammen. Det er vanntette skott. Det gjør at samhandling i mange tilfeller blir vanskelig.
Magnussen tror ikke penger er svaret på alt, men han mener at det kan stimulere til bedre løsninger.
– Vi foreslår at det øremerkes en til to milliarder kroner som skal brukes til å øke samhandlingen, sa han.
Kommuner og sykehus må sammen bli enig om hva de skal gjøre.
– Det er sykehusene og kommunene lokalt som vet hvor skoen trykker. Riset bak speilet er at dersom kommuner og sykehus ikke blir enige, så blir pengene liggende.
Helseministeren godt fornøyd
– Vi har nå fått en grundig og god utredning fra Sykehusutvalget. Jeg er glad for at utvalget er samstemte om en rekke forslag, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Hun sa hun gledet seg til å lese hele utredningen og alle forslagene. Kjerkol sa at denne rapporten sammen med helsepersonellkommisjonens rapport, vil bli viktige i regjeringens videre arbeid.
– Foretaksmodellen har vært gjenstand for mye debatt, og jeg syns derfor det er spennende at et såpass bredt sammensatt utvalg har klart å bli enige om noen felles forslag til konkrete endringer, sier Kjerkol.
Nå sendes utredningen ut på høring. De endelige forslagene fra regjeringen vil bli presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal legges frem for Stortinget før jul.
0 Kommentarer