Sykehusdiagnosene som øker mest og minst de siste ti årene

Det er en økning på fire prosent sammenliknet med 2019, som representerer siste hele år før pandemien. Sammenliknet med 2021 økte pasienttallet med omtrent to prosent i fjor.

Kvinner utgjorde et flertall av pasientene. Drøyt 1,1 millioner kvinner ble behandlet ved et somatisk sykehus i 2022, mens tilsvarende tall for menn var 952 000.

Kjønnsforskjellen var størst i aldersgruppen 20–39 år, noe som i all hovedsak skyldes svangerskap og fødsler.

Over en halv million på overnatting

I 2022 mottok 1,9 millioner pasienter poliklinisk behandling. 275.000 mottok dagbehandling. I løpet av 2022 mottok ellers over en halv million pasienter behandling som krevde overnatting.

Dette er diagnosene pasientene ble behandlet for fra 2012 til 2022. Tallene viser behandlinger, så samme pasient kan forekomme flere steder.

I grafikken over er det hovedgrupper av sykdommer som er vist. I tabellen nedenfor finner du undergruppene.

Diagnosene viser antallet pasienter som har blitt behandlet med den aktuelle diagnosen.

Knokkelsykdommer har økt mest

For kvinner er det sykdom i knokler og brusk og ervervede muskel- og skjelldeformiteter som øker mest, med over 200 prosentpoeng siden 2012 til 2022. Nummer to er lidelser i bryst.

For menn er det samme sykdom som øker mest, men med en lavere økning enn for kvinner. For menn er det diagnosen malignt melanom som øker nest mest i disse årene.

Menn ligger lenger på sykehus enn kvinner

Totalt 3,2 millioner liggedøgn ble registrert ved somatiske sykehus i 2022, og gjennomsnittlig liggetid var 4,1 døgn per opphold.

Menn hadde en noe lengre gjennomsnittlig liggetid enn kvinner, med 4,3 mot 3,9 døgn.

Dette gjaldt for alle aldersgrupper, bortsett fra de yngste barna (0-9 år). Forskjellene var mest markante i aldersgruppen 40–59 år, hvor menn i gjennomsnitt lå en halv dag lenger på sykehus enn kvinner.

Antall liggedøgn har ellers stadig gått nedover de siste tiårene. Det er grunn til å tro at denne utviklingen henger sammen med ny medisinsk teknologi og behandlingsmetoder, økt fokus på dagkirurgi og poliklinisk behandling, effektivisering og bedre samhandling med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skriver Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.

Psykisk helsevern og rusbehandling er ikke inkludert i tallene.